Fra skyttergraven: Sportsfiskedebatt i kommentarfeltet

Så har jeg forsøkt meg som tastaturkriger på Fjaseboka. Eller satiriker. Det begynte med et innlegg på Team Colibri, som jeg følger på det nevnte sosiale mediet. Det var avbilda noen døde gjedder som lå og slang i gresset. "Hva er vitsen" står det også, som den antatt observante leseren legger merke til.

Det er lett å være enig. Å avlive fisk for så å la den bli liggende på land, er absolutt forkastelig. Det er ikke nødvendigvis farlig for bestanden, men: Det sender ut feil signaler til andre som ferdes langs vann og elver om hvordan vi sportsfiskere oppfører oss. Seriøse sportsfiskere gjør ikke slik som på bildet. Den typen oppførsel vitner om manglende respekt for naturen. Jeg er villig til å vedde en større pengesum på at fiskere som legger fra seg fisk på land, også kaster fra seg søppel på bredden. Team Colibri var påpasselige med å påpeke at gjedda er naturlig utbredt i vannet der bildet er tatt, og at den ikke har blitt satt ut i nyere tid. Sannsynligvis for å unngå for mye skrik og rop om utsatt gjedde som har ødelagt noen ørretvann. Ikke alle fikk med seg de opplysningene. Det utvikla seg ikke helt overraskende til en serie med usaklige og til dels krakilske kommentarer nettopp om gjedde som er utsatt på steder der den ikke fins i utgangspunktet, med karakteristikker som "ufisk" og "møkkafisk". Ola Dunk misliker jo både rovdyr og fisk uten fettfinne. Ignoranse, fordommer og irrasjonelt hat hadde fått komme til uttrykk da jeg ved en inkurie tok en titt på kommentarfeltet og fant ut at jeg ville prøve å utfordre artsrasistenes fordommer og opplyse hottentottene. Eller var det "poor, white trash" jeg skulle ta i skole? Vi var flere som la vekt på at gjedde er en interessant sportsfisk og en viktig art i økosystemet. Men så gikk det en faen i meg etter å ha lest diverse usakligheter som ikke kunne bli stående uimotsagt. Jeg ville gjøre det med humor. Jeg tok den ironiske tonen overfor to tølpere* fra Bibelbeltet og en tullete trønder. Det skal en være forsiktig med på internettet. Faren for misforståelser er stor. Og de tøffeste gutta i kommentarfeltklassen blir gjerne sure når noen motsier dem. Men det var for fristende. Svarte på utgytelsene om "møkkafisk" med at avsenderen var et møkkamenneske og burde skamme seg. Og at sånne som bruker uttrykket "ufisk" er uskolerte og uvitende undermålere eller undermennesker. Det greide de ikke å forstå. Bibelbeltets representanter, la oss for enkelhets skyld kalle dem "Kim" og "Kjetil", bare fortsatte med utgytelsene sine. Og sånne skal altså ha titler med ordet "leder" i. Henholdsvis såkalt prosjektleder og såkalt driftsleder. Det står på Facebook-profilene deres, faktisk. Jeg antar at prosjektleder-Kim bruker mye av arbeidstida på å ta lydopptak av sin egen promping. Eller er han en sånn Kim som han i Nord-Korea? Jeg kjenner ikke til hva slags drift driftsleder Kjetil leder, men Robert Stoltenberg har jo vist oss at driftsleder Roy Narvestad er en kranglete og ubehøvla type. Denne Kjetil viste seg å være likedan. Den tullete trønderen er av uforklarlige grunner helsefagarbeider. Jeg tenker heller det er snåsamann han er, altså en alternativbehandler. Som ikke er det samme som ordentlig helsepersonell. Jeg kunne skrevet "frostalege" eller "orkdalsykepleier" stedet for "snåsamann", men det blir for slemt. For ordens skyld: Hvis noen av dem leser dette, får de ta det med humør. Jeg er ikke ute etter å bli uvenner med noen. Jeg hater dem ikke. Og de trenger ikke gå til sak. Det jeg vil si, er at når noen viser fram sin egen uvitenhet og gulper opp usakligheter i et kommentarfelt, fortjener de å bli harselert med. Tull skal tull fordrive. Kommentarene som uttrykte en generelt negativ holdning til gjedde hadde en klar tendens: De inneholdt oftere skrivefeil de fleste normalt intelligente tolvåringer unngår. Kan det være at artsrasister, i likhet med andre rasister, preges av lavere intelligens, mindre åpenhet og mer frykt og mistenksomhet? Mange slags folk fisker. Dermed er det ikke til å komme fra at noen av dem er tølpere, lømler, fylliker og trygdebeist. Dessverre er ingen immune mot fordommer. De kan også finnes blant mennesker med mer utdanning enn bare Livets harde skole. Langt verre enn at det fins fordomsfulle sportsfiskere som ikke har hatt det beste utgangspunktet i livet, er det at de samme fordommene eksisterer blant enkelte ansatte innen naturforvaltningen. Som har høyskoleutdanning og bør vite bedre. Fordommer kan gjøre tilværelsen til en sportsfisker både trangsynt og fattig. I "Fiskestrategier" (2007) skriver Rune Johansen at det er respektabelt å gjøre sine egne valg så lenge en ikke rakker ned på det andre driver med. Vi som gjerne fisker gjedde og karpefisk like mye som vi fisker ørret, kan underskrive på det. Han nevner også at artsdiskriminering ikke er basert på faktisk kunnskap, og så at en fordomsfull sportsfisker vil snyte seg sjøl for mye moro. Hvis noen av artsrasistene og surpompene i kommentarfeltet forviller seg inn på denne bloggen i stupfylla, bør de tenke over det. Hvis de kan tenke, da. Det tviler jeg egentlig på at de kan. Artsrasisme og fordommer bidrar til at samholdet blant sportsfiskere svekkes. Det er det siste vi trenger. I en verden med naturtap og klimaendringer bør vi stå sammen for å ta vare på grunnlaget for interessen vår. Og vise barn og unge at de kan gjøre andre ting på fritida enn å glo på en skjerm eller løpe rundt etter en ball. Hvis jeg noen gang gidder å svare på ignorantenes vrøvl igjen, får svaret bli: Ufisk kan du værra sjøl *: Ordet "tølper" betyr det samme som avskum, bråkmaker, kjeltring og slamp, ifølge Norsk synonymordbok. Nyttig å vite i tilfelle noen har behov for en driftsleder eller prosjektleder innen anleggsfaget der borte i Bibelbeltet.

Mars og april - siste innspurt på isen

Begynte mars med en ismeitetur etter gjedde. Føret var vanskelig med overis. Pulken fungerte godt. Det var ikke mye aktivitet å skrive om. Fikk to abbor på lokkemeite, men det skjedde ingenting på agnfisktaklene. Prøvde igjen noen uker etter. Da skjedd edet enda mindre, og føret var fortsatt vanskelig, med sørpe på isen. Så var det på tide med en ny mortetur. Denne gangen sammen med Øystein og noen bekjente. Målet med turen var å lage et innspill med tanke på foreslått totalforbud mot fiske på det aktuelle vannet. Det kom derfor en journalist innom. Flere av de oppmøtte var barn/ungdommer, og vi la vekt på tilgjengelige friluftsmuligheter i nærheten av bebyggelse. Det mases mye om frafall fra idretten blant barn og unge. Da gjelder det å kunne tilby andre aktiviteter.

height="320" data-original-height="4032" data-original-width="3024" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMQYCLTN89jF1nDBP4WeTckMBW2FL4irdhbtCJQ0wiYOuEKsWaLtMZCzah9w1xf2pjLq29avfBPtmj8WJ2O74OYZSW5kQW05tSrzB1MZ7DPURCbQk-Kd2ZRahqmTQReMlShPQXLqWVTwSLSuydt-Khykz546QbMQw9VTtetA7e_1-YNvAefsBK0xI0Iq4/s320/1000003229.jpg"/>