7.7-8.7 - begynnelsen på slutten?

Hvordan ville karussen reagere på varmen? Det var spørsmålet da jeg dro nedover til Vestfold. Det blir liksom ikke sommer uten karussfiske. Lavteknologisk fiske med dupp og mais, maggot eller brød. Dammen var den samme gamle, og bar preg av gjengroing og gjødsling fra måker, gjess og andre løse fugler. Etter å ha gått en runde rundt, konstaterte jeg at det bare var tegn til fisk ett eneste sted. Merkelig. Så støtte jeg på Andreas og Jonas, som også var der for å fiske. Vi satte oss i området der vi hadde sett fisk. Det skulle bli en rolig kveld. Ei gruppe karuss på 1-1.5 kilo kryssa fram og tilbake i overflata. Byoriginalene i dammen? Vi fikk også besøk av noen nysgjerrige guttunger som romsterte rundt på stien og holdt et annet lydnivå enn fisken. Om natta holdt noen spontankonsert i parken. Så kom soloppgangen. De samme fiskene fortsatte trafikken, men ingen var særlig interessert i grunnfor eller mais. Selsom oppførsel. Karussen er sær, men dette var virkelig spesielt. Var de i ferd med å dø? Vi greide å håve en av dem. Den hadde masse parasitter på kroppen. Så er spørsmålet om kombinasjonen av gjengroing, lav vannutskifting og høy temperatur kan bety slutten for karussfisket i denne dammen. God bedring eller takk for alt? Nå må kommunen gripe inn! Eller fins det noen skipsrederfamilier som kan bruke av formuen?