September og oktober

September kan være en trivelig måned. Høstfargene kommer. Er det varmt på dagtid, blir det en forlengelse av sommeren. Den første søndagen var det NMU-treff ved noen isdammer i Asker der mange har fått karpe. Jeg også, da den øverste av dem var klubbvann for Gullfiskeren da jeg var medlem der. Tenkte at det ville fungere med et enkelt glidetakkel. For i disse dammene trenger en ikke de aller mest avanserte riggene. Og det kan holde med ei stang. Pleide å fiske med partikler, men vi hadde blitt advart om at det ikke var lurt pga. den store suterbestanden. Så da brukte jeg boilies. Noe aktivitet var det, og flere fikk fisk. Jeg gjorde det ikke, men så har jeg slitt hele sesongen. Mye var ved det gamle ved de koselige dammene. De store løvtrærne sto fortsatt.

Ellers var Simen-faktoren høy. Tre av deltakerne hadde det fornavnet. Kan det ha vært et varsel om en viss stortingsrepresentant fra kommunen som også har det navnet? Den mannen, som har blitt kjent for å bry seg om gutter som ikke får ligge med noen, får antakelig gjort det så mye han orker nå som han har havnet på tinget. Nok om det. Så var det middag med grilling. Vi hadde tatt på oss spanderbuksene og kjøpt pølser fra Strøm-Larsen. En vel anvendt søndag, og takk til Simen Blix som administrerer dammene. Fikk også brukt noen kvelder på mortefiske i det uoffisielle klubbvannet uten det helt store resultatet. En fisk på 300 gram var den største jeg fikk. Den fikk jeg på helikopterrigg. Ellers prøvde jeg også duppmeite, da med overdyp og et pæresøkke som kastevekt. Såkalt float ledgering. Fungerer bra når det blåser og det blir vanskelig å bruke et vanlig dupptakkel. Feederfiske går fint til mort, men duppmeite er morsomt. Har en mistanke om at jeg ikke hadde trengt å prøve noe nytt og heller holdt meg til noe som fungerer. Men forandring fryder, og jeg bruker et liknende takkel til karpe også. Fikk tatt sesongavslutning i marka. Regn på formiddagen og etter hvert opphold (her høres jeg ut som en meteorolog). Lite vaking. Og de fleste av dem langt utpå. Da måtte fluestanga pakkes ned og reserveløsningen tas i bruk, og den fungerte. På det planlagte aller siste kastet satt det en mørk myrtjernørret.

Det var en stille dag i marka. Typisk for årstida. Ikke var det mange fugler å høre, og det var få mennesker ute på tur. Myra hadde blitt oransje og gul. Jeg hadde god tid til å kople av, med speiding etter vak og lang lunsjpause. Havregrøt passer godt når det er kaldt. Så var det Dream lake. Først en tur i september. Været var upåklagelig. Sol store deler av dagen. Det var ingen synlig aktivitet fra karpenes side. Ikke helt uvanlig når været er fint. Hadde noen senenapp. Og jeg prøvde centerpinsnelle på duppstanga. Riktig enkelt å kaste med litt høyere kastevekter. Duppen jeg bruker, tar fire gram bly. Bedre å øve med enn dupper til karuss, som gjerne tar under to gram. Dette skulle egentlig være siste tur for sesongen, men uka etter hadde Olav utekontor, og meldte om fisk. I oktober måtte jeg derfor tilbake. Fortsatt relativt varme dager hele uka fram til lørdagen. I skrivende stund uka etter, er det temperaturer ned mot frysepunktet. Nok en gang var det dårlig med synlig aktivitet. Været var litt mer "riktig". Noe mer skyer og noe vind. Plasserte stengene litt annerledes enn sist. Ett takkel på en plass som har pleid å gi fra seg fisk, ett på litt dypere vann, og så dupptakkelet til slutt, inne ved land. Brukte fantasien litt med tanke på agn. Agnet på bildet er et kritisk balansert agn. Altså saktesynkende. Brukte et glidetakkel sammen med det agnet.

Dagen var begivenhetsløs. Bortsett fra kaklende høns på en gård i nærheten, geiter på beite og ATV-er på grusveien. Riktignok så jeg en fisk inne ved land et sted. Noen meter fra dupptakkelet. Men den rørte ikke agnet. Fant etter hvert på å plassere stanga med det kritisk balanserte agnet i nærheten. På den plassen skal det være hard bunn. Har prøvd der før, og hatt noen napp. Mørket kom, men det hjalp ikke. Begynte å pakke sammen. Og så var det napp på den nevnte plassen. På den ene stanga som fortsatt var i bruk. Måtte montere håven igjen under kjøringa. For den hadde jeg greid å pakke sammen. Fisken kjentes ut som en bedre en. Minst fem kilo. Da den kom på land til slutt, viste vekta 8400 gram. Ny PB. I oktober. Min andre karpe i oktober. En veldig hyggelig avslutning på en dårlig sesong. Takk for i år! Et dårlig bilde av fisken, men det er også virkningsfullt

Juli og august

Mye av fisket i juli dreide seg om karuss. Fortsatte med kveldsturer i et lokalt vann uten annen fangst enn mindre abbor. Så noen bobler, og fikk øvd mer på kasting med centerpinsnelle. Teknikken har begynt å komme seg. Et tips til den som er interessert, er å begynne med tyngre kastevekter enn det jeg har brukt. Ved lett tilgjengelige vann kan alt skje, og noen forbipasserende lurte på om reven som dukka opp i nærheten av der de satt, var farlig. Prøvde mer i det nye tjernet på Hadeland. På den første turen fikk jeg selskap av Sondre og en lokal fiskeprofil, og fikk se hvordan Sondres flåteløsning for fiske i bløtt terreng fungerer. Nå satt jeg på riktig side av tjernet. En riktig sump. Fordelen er at det ikke dukker opp så mange andre der. Det skjedde ikke mye, men Sondre hadde et løftenapp, og jeg så noen bobler. Hadde bare med vanlige gummistøvler, og det var en ulempe.

Rakk en overnattingstur dit første uka i ferien. Det ville seg ikke i år, men jeg hadde et napp om morgenen og så litt mer aktivitet. Morgen og formiddag skal være beste fisketid. Og i samme område er det flere andre vann som bør besøkes. Det skal sies at det gikk overraskende greit å sove i bilen. Hadde med vadestøvler denne gangen, så det var ingen fare for at jeg ville bli bløt på beina.

Så dro jeg på hytta. Det dårlige fisket fortsatte. Fikk noen mindre ørret i "tjønnan" og hadde en fin følgefisk på mellom halvkiloen og kiloen, som jeg nærmest dro den blå Tasmanian Devil'en ut av kjeften på. Det var lite vann i elvene. Fikk trent på centerpinfiske i elv, der ei slik snelle kommer til sin rett. Sannsynligvis er det ikke mange andre som har brukt slik redskap der.

Men maggot var det lite interesse for. Derimot var det napping på flue. Med dårlig fiske er det greit å ha annet å gjøre, og jeg brukte tid på spikking av smørkniver og skjeer. Etter ferien kunne jeg avslutte karussfisket med småabbor og forsiktige løftenapp fra noe som kan ha vært riktig art. På den siste turen en formiddag aller siste dag i august, var det lavt skydekke. Tørken hadde gjort løvet gult, og minte om at høsten er på vei.

Jeg rakk også en overnattingstur på Dream lake. Nå var det endelig tegn til liv der. Bobling og cruising. Hadde senenapp på den ene alarmstanga. Om morgenen var det bobling nær land på duppmeiteplassen. Hadde noen tydelige senenapp på duppen, og fikk til slutt et lite eksemplar. På den ene bunnmeiteplassen hadde jeg senenapp, og det var mye bobling å se. Jeg rekker nok en tur til før vannet har blitt for kaldt.

Siste halvdel av mai og juni

Avslutningen av forsommerfisket i marka skjedde i en innos der det hadde vært fint med mer vann for å få mer aktivitet. Noen døgnfluer var ute, det skal sies. Fikk en ny art på flue, nemlig ørekyt. Og var borti to ørret. I pinsen rakk jeg en tur i saltvann. På Hvaler blåser det, og det er ikke helt enkelt å forsere svaberg. Men det går an å fiske fra land. Fikk drevet litt kastetrening med åpen haspel for nevøen min. Vi rakk en dorgetur også, og fikk en makrell. Med ei hekle kunne vi fått mer fisk, så en slik bør stå på ønskelista. Jeg synes nå det er morsommere med stangfiske, men barn og nybegynnere er nok uenige. Har hatt noen overnattingsturer etter karpe, uten resultat. Det var veldig lite aktivitet og ingen tegn til at fisken spiste. På den siste turen var noen av dem opptatt med gyting. På den første av turene var det en del regn og vind, men heldigvis er brollyen vanntett. Lavtrykk pleier jo å lokke karpene til å spise, men ikke denne gangen. Kommer tilbake i august og satser på at de gidder å spise da. Det morsomste som har skjedd i denne perioden har vært å prøve centerpinfiske. Centerpinfiske har alltid framstått som morsomt. Og så har jeg sett diverse videoer på YouTube der meiteprofiler fisker stor fisk med centerpin. Prøvde snella under karussfiske i et vann der det er relativt enkelt å få fisk, men det var bare abbor som gadd å nappe. Det skal tydeligvis ikke være enkelt i år. På en av turene var det en skoleklasse på overnatting som holdt til i nærheten og underholdt forbipasserende med Tix og Freddy Kalas. Likevel er det artig med ny redskap, og det å kaste med slike sneller er ikke helt enkelt. De store kastelengdene kreves heldigvis ikke på dette vannet. Selve snella er en Korum Stealthmode. En ganske billig sak som sikkert vil få puristene til å fnyse. Men den fungerer godt og passer for nybegynnere. Med kulelagre roterer den ekstra lett og passer til elvefiske. Det har jeg dessverre ikke fått brukt den til hittil, men det kommer nok en anledning. Leveres i eske med smakfull design, og en tøypose kommer med på kjøpet. Korum er en utstyrsprodusent som ellers har mye smart og innovativt, og ikke koster utstyret skjorta heller. Hvis ting endelig løsner i år, får jeg kanskje kjørt større fisk på snella. Det gleder jeg meg til.

Så var det på tide med litt pionervirksomhet. På Hadeland er det flere vann med stor karuss. Noen av dem har gitt fra seg fisk. Bestemte meg for å besøke ett av dem. Steinar satt på motsatt side av vannet og meldte om lite aktivitet. Jeg fant noen plasser som så greie ut, og satte i gang med foring på to swimmer. En der jeg skulle bruke mesteparten av tida, og en i reserve. Der skulle jeg fore og observere, og fiske hvis jeg så tegn til fisk. Som sagt, så gjort.

Det skjedde ingenting hos meg annet enn noen hissige napp fra abbor. Så ingen aktivitet på den andre swimmen heller. Steinar kunne melde om kilosfisk ved midnatt. Neste gang får jeg sette meg på den sida av vannet der det er fisk. Til slutt hadde jeg en ny kveldstur i Nitelva, nå sammen med Steinar og sønn. Vi hadde noen napp. Yngstemann Trym hadde et napp ute i glattstrømmen. Fortsatt lite vann gjorde saker og ting vanskelig, med åpenbart sky fisk. den større stammen og vederbuken hadde nok gjemt seg godt. Men hyggelig å kunne gi en leksjon i flytebrødfiske. Prøvde også trotting uten at det var nevneverdige tegn til spisende fisk nærmere bunnen. Slike korte kveldsturer er uansett hyggelige. Det er viktig når det har vært for mye å gjøre på jobb og pauser fra hverdagen trengs. Ikke trengs det mye utstyr heller. Prøver å pakke så lett som mulig under karpefiske også, i den grad det er mulig. Det skal sies at motivasjonen lett synker når jeg drasser på alt utstyret tilbake til bilen etter en overnattingstur med blanking. Da spør jeg om vi tar fisket for alvorlig. Grunnen til at vi fisker er jo at resultatet er uforutsigbart. Det er klart, å skulle øke sjansene for å få bestemte arter, og gjerne store eksemplarer, gjør fisket mer interessant. Samtidig, i en verden som består av rutiner, regler og planer trengs det noe uforutsigbart. Utelukkende rutiner, regler og planer er neppe sunt. Blir fisket også bare alvor, er det fare for sykemelding. Og det skal ikke være fritidsaktiviteter som fører til sykemelding. Så noen tiltak for å bevare moroa må til. Som centerpinsneller. At ikke alt utstyr er fra samme produsent. I alle fall så lenge en ikke har en sponsor. Og agn- og forbøtte fra Clas Ohlson i stedet for Fox eller Nash. Tips: Leserne jeg muligens har, skal få to tips denne gangen. Først et tips til drikke på tur: Vørterøl

Vørterøl er en fin tørstedrikk på tur når vann blir for kjedelig og du vil ha noe som er bedre for helsa enn brus. Boksen er tilfeligvis fra Aass bryggerier. Det skal sies at drammenserne også har taket på annen drikke enn vørterøl. NB: Her er det ikke snakk om sponsing, boksen har jeg kjøpt på Kiwi. Ringnes og Hansa lager også vørterøl.

Så et karpeagn til bruk ved fiske med partikler. Jeg skal ha skrevet om det tidligere. Agnet består av en halv 15 millimeters popup, pluss en eller to erter. Ved bruk av én stk ert får du et popup-agn, ved bruk av to, som på bildet, får du et kritisk balansert agn - akkurat som en "snømann" - men her sitter det største agnet øverst. Andre partikler, som mais eller kikerter, kan også brukes. Da får en prøve seg fram med størrelse på popup'en og partiklene. Mais er lett og lar seg løfte av en slik halv popup, mens med kikerter bør det kanskje brukes en hel. I mindre utgaver kan dettte agnet brukes til andre arter, som brasme og suter. Kanksje også til å sortere ut større mort.

Høstfiske

Perioden fra slutten av august og til og med oktober har vært lite begivenhetsrik. Det eneste det har vært nok av, var stress på jobben. Jeg hadde to karpeturer med blanking. En overnattingstur, og så en dagstur for å avslutte sesongen i "syndikatvannet". Ingen synlig aktivitet, og da blir det gjetting når jeg plasserer agn. Været var heller ikke på min side. Plutselig synkende temperatur og mye kaldt regn før den siste fisketuren var neppe bra. Men jeg klager ikke, for jeg har fått stor fisk i år.

Resten av denne perioden har gått med til å avslutte fisket. Rakk en tur til den nærmeste elva før fredningen inntraff. Spinnfiske med jigg og spinner resulterte i noen napp, men ingen fisk som ville sitte ordentlig. Så var det også på tide med en siste fluetur i marka. Flytetorvene var våte etter alt regnet tidligere i uka. Det var faktisk noe vaking til tross for nordavinden, og jeg fikk to ørret på tørrflue, en Parachute i størrelse 14. Det hjalp å trekke flua litt inn. Begge fiskene var mørke i fargen, og det kan bety at det ikke var lenge til gyting. Det skal for øvrig være mulig å få fisk i oktober også, så lenge det er noe insektaktivitet.

Tok noen kveldsturer etter mort der jeg satt til det hadde blitt mørkt. Med både quiver og alarm. Fikk fisk, men ingen av de større viste seg. Den største jeg fikk var kanskje på 200 gram. I oktober kom det mye regn, men den siste helga i måneden var det greit vær. Hadde en tur til Indre Østfold på lørdagen. Det var mye vann i den lille elva, men sikten var heldigvis OK. Fikk noen mort på maggot med en gang, mens stammen var borte vekk på den første strekningen. Det var en stille dag på landet. Akkurat det jeg trengte for å slappe av. De fleste fuglene hadde reist til Syden, og løvet hadde falt av trærne. På den andre strekningen jeg prøvde, var det mer liv. Kunne det skyldes at strømmen var noe sterkere? Fikk til sammen fire stam, den største rundt kiloen. Alle på reke. Ikke hel reke, men nærmest ei kvart reke. Fisken hadde forsynt seg av rekebitene og det moste brødet jeg hadde lagt ut. Ingen fangst som framkalte noe Trygve-glis, mer et beherska Jonas-smil over at det kunne gått mye verre.

Og på søndagen var det en aller siste tur. Etter mort i "klubbvannet". Med alarm og helikopterrigg. Tenkte det var mer bekvemt enn feeder med tanke på lav vanntemperatur og muligens lite aktivitet. Og ganske riktig: Det var lite aktivitet. Hadde bare noen senenapp. Det var håpløst, men jeg ga meg ikke. Og så var sesongen slutt. Har planer om å få prøvd et "nytt" mortevann på isen der flere klubbkompiser har fått fisk, og håper det klaffer. Hvis det da ikke blir lenge til islegging og jeg må fiske lake i åpent vann i stedet. Eventuelt sjøørret.

Månedens tips: Løkkeskjøt er kanskje ikke den mest elegante måten å kople hovedsene og fortom på, eller spiss til fortom, hvis du er fluefisker. Og lett å bytte krokfortommer eller spisser. For syns skyld har jeg brukt andre materialer enn sene for å vise hvordan du går fram. Det kan oppstå litt forvirring med tanke på begrepsbruken her. For meitere snakker om hovedsene og fortom, rettere sagt krokfortom (hooklength), som er et stykke sene der kroken sitter. Når vi snakker om fluefiske, blir det snakk om fortom og spiss. Ikke selve snøret. Hovedsena (eller selve fortommen, hvis det er snakk om fluefiske) er oransje, fortommen (eller spissen hvis det er snakk om fluefiske) er grønn. Lag først ei løkke (f. eks ei kirurgløkke) i enden av begge senene

Tre først hovedsena gjennom øyet på fortommen (eller fortommen gjennom øyet på spissen hvis det er snakk om fluefiske)

Trekk fortommen gjennom øyet på hovedsena (den observante fluefisker vil skjønne at spissen skal gjennom øyet på fortommen)

Det skl se slik ut til slutt hvis du har gjort det riktig

Og som om ikke det var nok, kan en fortom av monomateriale festes til en svivel på følgende måte:

(Knuten ser litt halvveis ut på det siste bildet, men med sene er det lettere å stramme tilstrekkelig)

Sommerferie

Så var det endelig sommerferie. Noen vil ha det til at lediggang er roten til alt ondt, men jeg vil heller si at det er mangel på meningsfylte gjøremål som er ille. Og ferien bør brukes på meningsfylte ting, i motsetning til arbeidet. Arbeidslivet har for det meste har blitt en fritidsklubb der en får lønn for å bli oppbevart, og enkelte kan delta i rotteracet og skrike seg til lederansvar uten andre kvalifikasjoner enn et desperat ønske om å bli sett. Omtrent som en tidligere president i Junaiten. Men nok om jobb. Fikk tatt en kveldstur etter karuss og fikk fire stykker. Den planlagte overnattingsturen måtte utgå pga. mye regn og torden. Greit å vedlikeholde fisketeknikken uansett. Noen forbipasserende briter var inne i en samtale om karpefiske, og jeg hørte ordet "five ounce lead". Ikke akkurat det jeg brukte den kvelden. Dro så på hytta. Fisket der var det dårligste jeg har opplevd. Mye vann i elv og tjern. Forbedring i været gjorde det mulig med fisketurer, men resultatet var altså dårlig. Fikk en liten ørret på en tur på høyfjellet. I "tjønnan" skjedde det noe, men fisket var ikke delt mest spennende jeg har hatt der. Mista en fisk første kvelden. Og fikk til slutt en mindre ørret på en formiddagstur. Hadde en følgefisk på 0,5-1 kg, og det er stort nok til at jeg kan fortsette å fiske der.

Tok en trøstetur til elva som er full av bekkørret, og fikk 10 stykker på nymfer og våtfluer.

Ellers fikk jeg malt litt og fortsatte på et prosjekt med spikking av smørkniver. Morsomt å gjøre litt andre ting når fisket er så dårlig.

Måtte ta den planlagte overnattingsturen etter karuss da jeg hadde kommet hjem for å bruke de aller siste sommerferiedagene i sommerferien. Ikke for å gå på fylla med lånte penger, slik herr Lillo-Stenberg synger om, men altså for å fiske. Det blåste ganske kraftig på kvelden. Litt vanskelig å fiske med dupp, men det gikk. Om kvelden foregikk det en del krepsing også, men heldigvis var det ikke forstyrrende. La meg til å sove i bilen om natta. Om morgenen var det fiske igjen, men lite skjedde. Så noen få bobler som kan ha vært fra fisk, men vanskelig å avgjøre om det faktisk var det. I likhet med boblene fra fisk i "grusgropa", forsvinner de fort, og det var ingen typiske "boblebad" som jeg kjenenr igjen fra vann med bløtbunn. Det endte uansett med blanking, og neste år kan jeg prøve nye vann.

En kveld første uka etter ferien var det klubbkonkurranse. En litt uvanlig en. Vi skulle dorge etter asp på Øyeren. Har aldri fått asp før, så det kunne bli moro. Og det var det også. Uvant med paravaner og ekkolodd, riktignok. Da fikk det være at jeg måtte sitte i saktegående kø gjennom Rælingentunnelen på vei til båthavna på Flateby, som var utgangspunktet.

Jeg satt på med Andreas N i båten til kjentmann og gjestefisker Robin O. Vi hadde totalt sju stenger ute, og jeg fikk ta første fisk, da jeg ikke har fått asp før. Et voldsomt napp på den ene flatdorgstanga med vibrasjonsagn resulterte i min aller første asp. En liten tass på under halvkiloen. Men da hadde jeg altså fått arten, Norges sjeldneste ferskvannsfisk. Jeg skulle få to til. En på 1410 gram på samme stang - flatdorging har jeg prøvd før, tross alt. Og så en fisk på ei av paravanstengene med oransje wobbler, min hittil største asp på 1460 gram/54 cm. Vi fikk totalt seks asp og en gjørs, og hadde flere napp. Men det var den andre båten (Andreas J, Edvard og Sven) som gikk av med seieren, 17 fisk. Andreas J fikk den største på fine 2700 gram. En morsom og annerledes klubbkonkurranse som vil bli stående som en av sommerens fineste fisketurer.

Siste halvdel av juni og første halvdel av juli

Denne perioden begynte med en avslutning. Avslutning av forsommerfisket i marka. Det var vaking i det første vannet jeg besøkte, men så begynte det å blåse. Ikke mye, men nok til å bryte overflaten såpass at aktiviteten ga seg. Så jeg dro videre til neste vann. Der sto jeg i le, og det var litt vaking der også. Mest sannsynlig abbor. Noen av dem var oppe etter flua, men de ville ikke sitte. Tok avslutningen av turen i en kulp i ei elv, og fikk en liten trøstefisk på nymfe. Av insekter observerte jeg noen vårfluer. Det mest utfordrende i marka kan være å finne ledige plasser. Det er mye folk ute, og mange telter. Ikke alle fisker, sjøl om de telter i vannkanten. Jeg rakk en flytebrødtur til i Nitelva. Nå hadde vannstanden gått ned, og det er tydelig at fisken liker den nye sixpencen min. Fikk en stam og en vederbuk i en kulp der jeg har brukt en del tid tidligere, men ingen av dem kunne kalles store. Det går betydelig større fisk i elva, "men inte den här gången". Fint å se at denne elva fortsatt gir fra seg fisk. Den har vært viktig i norsk meitehistorie. På den ene av plassene jeg prøvde var det en større fisk som var oppe, men uten å interessere seg for loffbitene. Og så var det en bever som kom svømmende seint på kvelden. Gressbakken langs elva å ut som noe som kunne ha brukt på et plateomslag en gang i gamle dager. Særlig innen visesjangeren. Eventuelt må Roger Waters ha befunnet seg ved Nitelva, ikke River Cam, da han komponerte "Grantchester meadows". Eller kanskje ikke. Det var neppe vanlig med isfugl langs Nitelva på slutten av 60-tallet. Jeg så forresten ingen. Og begge elvene er kjent for å huse stam på over fire pund. Sånn så gressbakken ut. Jeg hørte ikke lerker, og så altså ikke isfugl, og heller ikke rev. Men et fint sted å finne seg sjæl.

Så rakk ikke karperekorden fra mai å bli gammel. Jeg tok en ny tur til Dream lake. Det blåste litt vel mye til at jeg kunne bruke særlig tid på duppmeite, og noen tenåringslømler var ute med SUP-brett. Men klokka 06.05 var det en fisk som ide å avbryte dagens første tekopp. På stanga med takkelet på et platå på motsatt side. Først ett pip, og så et ordentlig run. Fisken var over større deler av dammen. Ordentlig tung. Og så kunne jeg innvie den nye Hurricane-vekta. Den viste 8220 gram. Vekta går til 50 kilo, men det får den neppe oppleve. Så var det napp igjen mens jeg holdt på å pakke sammen. En litt mindre en på 4-5 kilo. Den kom seg løs, men det gjorde lite etter morgenens fangst. Nå kan jeg senke skuldrene med tanke på karpefiske resten av sesongen.

Mer karpefiske kan vente, og så kan jeg jo heller bruke tid på karussen. Endelig kunne slippe å drasse på mye utstyr. Bare bruke ei matchstang, litt grunnfor, maggot og mais. Først en kveldstur i "grusgropa" der det bare var mindre abbor som gadd å nappe. Og så en pionertur til Hadeland. Jeg så ikke mange tegn til fisk på plassene jeg prøvde, og fangsten besto til slutt av to mort. Forbedring fra fjorårets forsøk, da det endte med blanking. Hadde også noen solide senenapp. Og så var det mye lokalbefolkning og turister ute i det fine været, blant annet noen svensker. En av dem var spesielt pratsom, og alle kunne høre at han kom fra Göteborg. Nesten som å se en episode av "Albert og Herbert". Han var der ikke for å fiske, men for å bade. Ellers kunne jeg kanskje spurt om hvordan det står til med karpene i Härlanda tjärn. Og så gikk han på feil side av veien tilbake til parkeringsplassen. Hvor har "ordning och reda" tatt veien? Ikke rart det har blitt svenske tilstander. Lokalbefolkningen er av det greie slaget. De har nok med sitt, hva nå det kan være, alt fra vær til trygdeutbetalinger. De snakker ikke alt for mye, og et svar om at fisket ikke er det beste når de spør, holder lenge. Ingen kommenterte at jeg hadde med meg en håv. Det hadde fort skjedd på mer hjemlige trakter. Jeg skal ikke gi opp for tidlig. Det er ikke alltid karussen viser seg. I den nevnte grusgropa er det f. eks veldig sjelden at jeg har sett rulling og bobler. Eventuelt er det andre vann som kan prøves. Og dette er ikke makrellfiske. Det bør alle som har tenkt på å prøve karuss i nye vann ha klart for seg.

Og regnet har ført til mye vann i den lokale elva. På en kveldstur dit kunne jeg observere kreps. Og så en rev som hadde fått tak i kveldsmat i form av fugl.

Siste halvdel av mai og første halvdel av juni - variert fiske

Forsommeren er en hektisk periode. Både når det gjelder fiske og andre ting. Fisket etter ørret i marka kan være bra på grunn av insektklekkinger. Det har gjerne blitt helt isfritt, og vanntemperaturen har ikke blitt for høy. For meitefiskeren er det også høysesong etter karpe, mort, stam og suter. Dessverre er det også den tida på året mye forskjellig skal skje ellers i livet, fra konfirmasjoner til seminar på jobben. Mange må nok kansellere fiskeplanene. Jeg har et forslag til landets arbeidsplasser: Seminarer med tilhørende foredrag, trøstedrikking og forsøk på dans bør heller gå av stabelen i november. Da er det lite annet som skjer.

Først i denne perioden var det varmt for årstida. Og tørt. Ikke ønskevær for fluefiske. Men det fins plasser der fisken nesten alltid vaker. Jeg tok den årlige turen til en elvestubb. Det skulle visst være vanskelig å få fisken til å ta, til tross for stadig vaking. Så fant jeg ut av det. Kasting på skrå oppstrøms slik at jeg kunne fiske av ei bakevje. Da fikk jeg fisk. Tre bekkørret kom på land. Mot slutten av turen kom det faktisk en regnskur. Ellers var det mye pollen på vannet. Det så ut som snerk. Sånn snerk som Oslolosen snakker om. Og vannet i denne elvestubben havner i Akerselva til slutt. Muligens var folk på Sagene nødt til å spise snerk fordi de ikke hadde råd til mat. Nok ei forklaring på hvorfor levealderen på Sagene er så kort.

Helga etter hadde det blitt juni. Altså sommer. Da er det på tide med litt sommerfiske. Matchfiske etter karuss en formiddag. Fikk fisk opp til 640 gram. Det er fisken på det første bildet i innlegget. Animalske agn tidlig i sesongen, har jeg fått tips om. Og det fungerte. Pinkies og rekebiter var det jeg brukte. Det blir litt bifangster i form av abbor, og bifangster må regnes med fordi karussen er såpass beskjeden at annen fisk gjerne forsyner seg først. Særlig diverse småfisk, som alltid later til å være sultne. Kvelden etter fulgte det mer sommerfiske, flytebrødfiske og trotting etter stam. Stammen var dessverre søkk borte, til tross for fin vannføring. Leseren får nøye seg med et bilde av duppen jeg helst bruker til trotting.

Så har det også blitt tid til noen korte spinnfisketurer i noen nærvann og i nærelva. Da fikk jeg innvidd den nye lettspinnstanga (en Abu Vendetta, og for ordens skyld nevner jeg at jeg har ingen sponsorer) med ørret på spinner og abbor på jigg. Ørreten finner altså på å ta en spinner under vulgatasverminger. Men jeg kan ikke huske å ha sett noen fluefiskere den kvelden. På siste tur i nærelva var det Over Oslo oppe i åsen. Heldigvis uten Postgirobygget.

April og første halvdel av mai - en slags begynnelse

April er en slags mellomsesong med tid til gulvvask, innkjøp av klær og andre aktiviteter enn fiske. De første fisketurene i åpent vann foregår gjerne i april. For min del blir det gjerne fiske etter stam, da jeg ikke forstår meg på sjøørret, og fordi været var så fint at det sikkert hadde vært stappfullt av folk på de sjøørretplassene jeg kjenner til der det er mulig å få fisk fra land. De aller første turene dro jeg ned til Østfold, som har blitt eget fylke igjen. Først til "grøfta" - den lille elva som har vist seg å inneholde fin fisk. Her brukte jeg formiddagen på en livløs strekning. Satte meg i bilen, kjørte litt oppstrøms og fant ei bakevje der det var fisk. Årets første stam kom på land, en typisk representant for stambestanden her. Mellom halvkiloen og kiloen. Omtrent så stor som den aller første stammen jeg fikk, og som gjorde at jeg begynte med meite. Brukte også tid på en riktig typisk plass med et overhengende tre.

Hadde noen napp og mista en tyngre fisk som greide å ødelegge kroken. Alltid moro med stam! Lørdagen etter gikk turen til "nøttærn'te-land" - Ågårdselva. Svak strøm til tross for mer vann enn normal vannføring for årstida. Nok til at en 20 grams feeder kunne ligge stille, og kanskje til og med en 15-grams, men det prøvde jeg ikke. For her går det an med tunge feedere og kraftige stenger. Omtrent som i Severn, innbiller jeg meg. Fikk en mindre stam. Gikk nedstrøms og prøvde noen andre plasser uten resultat. Tilbake til utgangspunktet. Da kom førsteamanuensis (hvis ikke professor?) Snipen med sixpence og splitkeinstang. Det skal sies at jeg har en sixpence liggende. Kanskje får jeg brukt den på noen meiteturer framover? Han satte seg litt nedstrøms. Jeg fortsatte fisket, og stammen var tydeligvis sulten. Fikk fire stykker til, men ingen riktig store. Både reke og ostepasta fungerte som agn. 1. mai begynte fisket på hjemmebane. Tok en tur til den lokale elva. Grei vannføring, men ingen aktivitet i vannet. Vårstemning med grønne knopper på trærne. De gamle fabrikkbygningene fikk være ei slags 1. mai-markering, og et minne om den gangen arbeidet var et slit og vanlige lønnsmottakere ikke hadde noe de skulle ha sagt. I dag har vanlige lønnsmottakere noe mer de skulle ha sagt, men fortsatt fins det urimelige sjefer og elendig arbeidsmiljø. Kontoristene har overtatt for mennene i blå kjeledress, og slitet har blitt bytta ut med mangel på mening.

Markering av dagen. Ikke med utepils, men et typisk arbeiderøl:

Lørdag 4. mai var det karpepremiere på Dream lake. Hadde fått melding om ny vannrekord. Prøvde en ny swim. Strålende sol er sjelden været for den store aktiviteten. På den aktuelle swimmen skal det ofte gå fisk nær land. Kanskje en bedre plass for overnatting enn dagsturer? I det fine været var fisken mest opptatt av å cruise rundt. Det fortsastte med en ny tur til lokalelva på himmelspretten. Fortsatt livløst. Hadde tatt en feriedag fredagen etter, og dro opp til noen myrtjern for å fiske med flue. Det foregikk vaking etter mygg. Hadde et napp i det første lille tjernet. I det andre var det fast fisk på den grå Parachute-flua. Et lite krek som minte meg på at jeg har fått mye større ørret allerede i år. Deretter gikk jeg over til å innvie den nye lettspinnstanga, men fikk ikke fisk på den. Prøvde på ny på søndagen. Været var strålende, men heldigvis fortsatte det å vake. Det må jo gjerne litt regn til for å få klekkinger. Hadde to fisk etter tørrflua. 18.-19. mai var det ny "drømmetur" i det fine været. Nå var "hovedswimmen" ledig. Høytrykk er ikke det beste været, men det er lov å håpe at fisken er i spisehumør om natta. Ingenting skjedde om kvelden og natta, bortsett fra gjess som lagde lyd og noen fastboende som spilte høy musikk. Og så en råbukk som løp rundt på jordet og brølte. På morgenen kom det først opp en liten tass på snømann-agn: 10 mm popup og gul ert. Så gikk det lang tid før noe skjedde igjen. Først ti på "pakke sammen og dra hjem"-tid 11, var det napp. Det var en tung fisk som gjorde som den ville de første minuttene. Avkrokingsmatta måtte pakkes opp igjen, og jeg hadde heldivis ikke demontert håven. Ellers hadde vanskelighetsgraden blitt veldig høy. Som å sykle med én pedal. Fisken veide 7950 gram. Ny pers! På en 15 mm Mistral tutti frutti popup rett fra boksen. Var på forhånd opptatt av om en litt slurvete knute ville tåle det hele, men det gikk altså bra.

Dro på ny tur i marka igjen 2. pinsedag. I det fine været var det mye folk ute, med telt langs land på flere steder der det gikk an å komme til for å fiske. Fikk ta en tur i et lite tjern med tett ørretbestand, der det ganske sikkert vaker. Det gjorde det også, og noen ørekyter prøvde seg på flua, men de ville ikke sitte. Hadde jeg hatt noen tørrmygg i størrelse 20, hadde jeg kanskje fått dem. Og det var masse pollen på vannet.