Duppmeite - tips og triks

April er mellomsesong, og mens vi venter på sommeren passer det å komme med noen nyttige tips om fiskemetoder. Jeg er ganske sikker på at mange av dere har prøvd å fiske med dupp en eller annen gang eller har planer om å gjøre det. Som med alt annet fiske fins det få fasitsvar når det gjelder duppmeite, men det er mulig å unngå blemmene som fører til at du gjør ting helt feil. For duppmeite har jo ikke blitt tatt på alvor i norsk sportsfiske. Det har blitt redusert til "moro" for unga" av lagersjef Fleksnes-typer som er overlegne fordi de har gått på kastekurs og blitt påspandert sesongkort i Gaula av noen som har høyere lønn. Men det er bare å innse at han tar feil. Duppmeite er en metode som har sine finesser. Og ikke minst er det et spennende fiske. Den som har prøvd duppmeite, vil kanskje ha brukt Andersduppen eller en korkdupp. Dette kan du godt slutte med. I alle fall i ferskvann og så lenge det ikke er snakk om agnfiskmeite etter stor rovfisk. De nevnte dupptypene kan nemlig bli for ufølsomme. Dermed vises napp dårlig. Det er jo ikke hensikten med en dupp. Derfor kan du bytte ut de nevnte museumsgjenstandene med en wagglerdupp eller antennedupp. Hvordan de ser ut, vises på bildet under.

Fra venstre: Insertwaggler, rett waggler, fortynga antennedupp og fortynga insertwaggler Disse duppene egner seg best til fiske i stille vann og svak strøm. Og ikke minst har de den rette følsomheten. Waggleren kan være et rør av plast, et stykke av stammen på ei påfuglfjær eller et stykke rundstav av tre. Antenneduppen består av en kropp av plast eller balsa, og så en stamme av plast eller tre. De kan ha en tynnere topp (insert) eller være "rette" (direkte oversatt fra "straight", dvs. uten tynn topp). Toppen er malt i lett synlige farger som rødt eller gult. De kan også ha fortynging. Felles for dem er at de festes til sena helt nederst. Sena tres gjennom ringen eller øyet som sitter nederst på duppen, og lås den fast med splitthagl på hver side, som på bildet. På den ene duppen er det brukt en såkalt adapter, som gjør det lett å skifte dupp hvis det er nødvendig.

Du trenger ikke mange forskjellige dupper. Riktignok kan utvalget i nettbutikkene være stort og tilsvarende spesialisert. Skaff deg heller noen få typer i ulike vekter som passer til nettopp ditt fiske. En tommelfingerregel er at jo lengre avstand du vil fiske på, jo dypere det er på fiskeplassen, jo sterkere strøm/kraftigere vind/større bølger det er, jo større må duppen være, dvs. den må ta mer bly. For den som vil vite mer, fins det drøssevis av videoer på Youtube. Søk etter "float fishing" eller "waggler fishing". Nedblying Dette er det viktigste, men mange gjør det feil. Og da kan de gå glipp av fisk. Bare den øverste delen av toppen skal være synlig over vann. Da trenger du splitthagl. Skaff deg gjerne en dispenser med hagl i ulike størrelser. Størrelsen er ofte angitt med det som virker som en uforståelig kode. Den kan forklares slik: SSG = 1.6 gram AAA = 0.8 gram BB = 0.4 gram Nr. 1 = 0.3 gram Nr. 4 = 0.2 gram Nr. 6 = 0.1 gram Det fins også mindre hagl enn dette, men disse er det først og fremst konkurransemeitere som trenger. Hvor mye bly duppen trenger for å blyes ned riktig, står gjerne oppgitt i gram eller et antall hagl av en bestemt størrelse. F. eks er 3AAA det samme som 2.4 gram. Under ser du noen enkle nedblyingsmønstre som passer til ulike forhold. Vil du gjøre det mer vanskelig enn dette, spør en konkurransemeiter. Uansett er det viktig at låsehaglene (de som fester duppen til sena) skal være tyngre enn de som sitter lengre ned på sena, og ofte utgjøre rundt 2/3 av den totale vekta. Så er det ofte bare mindre hagl som skal sitte mellom duppen og kroken. Det nærmeste, det såkalte nappehaglet, kan sitte 5-15 cm over kroken.

Lengst til venstre er et nedblyingsmønster til bruk i stille vann. Låsehaglene utgjør det meste av vekta, og det er bare ett enkelt nappehagl mellom krok og dupp. Det er et lite hagl i størrelse 6. Her vil agnet synke sakte ned mot bunnen. Det kan også brukes til å fiske høyt i vannet ved å ha kort avstand mellom dupp og krok. Alle meitere kjenenr til at sørv som lever i stille vann gjerne går høyt i vannet. Det samme gjelder abbor og ørret også. Så følger et som passer til fiske nærmere bunnen (fra like over og inntil 50 cm over), da agnet vil synke noe raskere. Her kan det være et mellomstort hagl 30-40 cm fra kroken, og så et nappehagl nr. 6. Passer til mange ulike arter, som abbor, karuss og mort. Videre har vi det som brukes til løftemetoden. Her skal det nederste haglet ligge på bunnen, og det brukes da også til fisk som spiser på bunnen, som brasme, karpe og suter. Her blyes duppen ned noe mer enn det som trengs, og her må nappehaglet være ganske stort, som BB eller AAA. Når fisken napper, vil duppen ofte reise seg i det som kalles et løftenapp. Til slutt vises et nedblyingsmønster til bruk sammen med dupper som fiskes glidende. Det er nødvendig for den som skal fiske på større dybder. Ved fiske på dybder inntil to meter, vil duppen monteres fast. Men å skulle kaste et takkel som er f. eks fire meter langt, det er vanskelig. Med en dupp som er montert glidende, går det enkelt å fiske når dybden på fiskeplassen er stor. Da trengs det en stoppknute som sitter over duppen og gjør at du fisker på riktig dybde. Vil du vite hvordan du lager denne, søk etter "slider float fishing" på Youtube. Selve nedblyingsmønsteret er så enkelt som mulig, for å unngå floker. Mesteparten av haglene plasseres i en klump, og så er det ett nappehagl mellom denne og kroken. Å oppdage napp Nappet vil vises ved at duppen går under. Dette er det vanlige. Ellers forekommer det at duppen dras langs overflata, og til slutt har vi løftenappet, der duppen reiser seg. Det det samme som når mormysjkafiskeren får løftenapp, dvs, at indikatoren retter seg ut og sena blir slakk. Annet utstyr Sene og krok Å gå ned i senedimensjon og krokstørrelse kan lønne seg, og er det nest viktigste etter riktig nedblying. Da vil du gjerne få flere napp. Til det vanlige fisket etter abbor og ørret vil sene på 0.16-0.20 mm fungere bra, det samme gjelder for de fleste karpefiskene også. Enkeltkroker i størrelsene fra 14 til 8 bør du ha, og størrelsen på kroken må avpasses etter størrelsen på agnet. De minste krokene til et par maggot, de største til doggmark. Duppadaptere Små dingser som gjør det lett å bytte dupp når det trengs. Fås i ulike varianter. De enkle bestående av et stykke silikonslange og en svivel, fungerer bra. Håv Med tynn sene kan du glemme å lande større fisk ved å heise den opp i lufta. Skaff deg en håv med langt skaft i stedet. Stanghvilere Stanghvilere fins i mange ulike typer, men de vanlige V-hvilerne duger til det meste. Stanghvileren skrus fast på en bankstick (jordspyd). Stang og snelle Disse har jeg valgt å nevne helt til sist. Den som vil utvikle duppmeitet, kan gjerne investere i ei såkalt matchstang på 12-15 fot, som er spesiallagd for duppmeite. Disse kan kaste lette dupper bedre enn ei haspelstang, og håndterer lengre takler bedre. Men feriefiskeren kan godt fortsette å bruke ei haspelstang på 9-10 fot, kjøpe noen fortynga antennedupper med passende kastevekt (gjerne 5-10 gram), og fiske disse glidende. Av sneller brukes vanligvis mindre haspelsneller i størrelse 1000-2500. Lodding av dybden Særlig når du skal fiske nær bunnen, er det lurt å vite hvor dypt der er. Det kan uansett være en god ide å få kjennskap til bunntopografien på fiskeplassen. Dypkanter er jo et sted der det står fisk... Du monterer stanga og gjør dupptakkelet klart, med dupp, krok og hagl. La oss si at du har en meters avstand mellom dupp og krok. Så setter du på et ekstra hagl i størrelse SSG eller AAA rett over kroken og kaster dit du vil fiske. Er dybden over en meter, vil duppen synke. Er dybden mindre, vil en større del av duppen være synlig over vannet. Ved "riktig" dybde vil bare den øverste delen av toppen være synlig. Gjør stadig nye kast og flytt duppen oppover eller nedover sena med 20 cm for hvert kast inntil du finner ut hva som er riktig dybde. Kasteteknikk Jeg er ingen kasteekspert, men du kan gjøre slik: Et dupptakkel kastes best med et sakte og kontrollert overhåndskast. La duppen befinne seg rundt en halvmeter fra stangtuppen. Finn gjerne noe å sikte på når du kaster - en tretopp, ei vannliljeklynge, et hus. Rett før takkelet tar vannet, kan du bremse sena med pekefingeren mot spolen, så takkelet strekkes og du unngår floker. Så ønsker du kanskje at takkelet skal bli liggende stille på fiskeplassen. Da kaster du litt lengre enn du trenger. Så slår du over bøylen på snella, stikker stangtuppen under vann og sveiver til takkelet befinner seg på plass. Da senkes sena under vann, og påvirkes mindre av vind og bølger. Lykke til!