Juli og august - og noen tips om podkaster og andre medier

Juli begynte med en tur etter karpe i det vanskelige vannet. Bevegelig fiske i regnbyger. Fikk i det minste se to stk. sirupskarpe på en utilgjengelig plass, og mista en brukbar mort. Juli innebar i år mye å gjøre på jobb, og jeg hadde ikke ork til flere turer før ferien. Den begynte med en drømmetur til "syndikatvannet". Det skjedde lite om kvelden, men været var fint. Natta forløp også uten napp. Så satt jeg om morgenen og lurte på om jeg skulle begynne med golf i stedet. Eller kappgang? Hva med frimerkesamling? På formiddagen kom det et napp som greide å få meg ut av disse tankene. Etter noen voldsomme utras der fisken var over halve dammen, og deretter baksing inne ved land, kunne jeg lande en lang fisk på 68 cm. Den var dessverre anorektisk og veide 5000 gram. Agnet var for øvrig et "snømannagn", ett stk . ert og en 12 mm popup-boilie med tunfisksmak. Før jeg dro på hytta rakk jeg også en nostalgitur ned til Vestfold. Et gammelt karussvann skulle besøkes. Fisket der har ikke vært det beste i år. Jeg så bare én eneste fisk, og det var lite synlig aktivitet. Så hadde det blitt august, og tid for fiske på fjellet. Fikk realisert planene om litt fluefiske i "tjønnan", og fikk en ørret på 450 gram på kulehodenymfe en formiddag med regnbyger. Dessuten noen steikefisker på lettspinn. Dagslys var altså ikke noe hinder for å få fisk, som jeg har tenkt tidligere. Det er klart vann og lys bunn. En kveld observerte jeg et vak fra en riktig stor fisk inne ved land. Typisk rett etter at jeg hadde dengt sluk der en halvtime før. Prøvde igjen, men den var borte. Uansett god nok grunn til å fortsette å fiske der. Fikk også prøvd Stig Werner-fiske på høyfjellet i kraftig vind, og fikk en ørret på 550 gram i et tjern der jeg ikke har fått fisk tidligere. Morsomt. Det er den på bildet. Deretter rekognoserte jeg litt i en bekk og prøvde litt frilinemeite uten et eneste napp. Fiske i elvene fikk jeg bare prøvd én dag pga. lite vann.

Etter ferien avslutta jeg karussesongen med ei formiddagsøkt i "grusgropa", og fikk tre fisk på duppmeite med loff og maggot, den største på 670 gram. Morsomt å få prøv dette fisket etter en gammel yndlingsart igjen. Neste år skal jeg kanskje prøve vann der de blir større. Jeg har, som leseren har fått med seg, begynt å gi bloggen et litt annet innhold enn bare dagboknotater. Derfor skal leserne få noen nyttige tips, ettersom jeg ikke alltid har de mest spektakulære fangstene å vise til. Herved vil jeg anbefale http://swedishanglers.com. Fordi det er et nettsted der meite er vektlagt. Og fordi vi skandinavene bør holde sammen. Ikke minst det skandinaviske meitemiljøet. Vi kan ha godt av å utveksle erfaringer. Nettstedet har to forskjellige podkaster som er verdt å lytte til. Den første er Swedish Anglers' rodpod. Den består for det meste av intervjuer med kjente og mindre kjente fiskeprofiler. Svenske alle sammen. Den av gjestene som bør være best kjent for nordmenn, er Jörgen Larsson. Her er det nostalgi, fisketips og humor i skjønn forening. Hva sies om Håkan Fransons beretning om karpeekspedisjonen i et smålandsk vann som foregikk mens det var utagerende festing like ved fiskeplassen? Så er det Spodden. Den er en smalere podkast der det snakkes om ett bestemt emne, som nytt og gammelt fiskeutstyr og fiskefilmer. Et annet fast innslag er føljetongen til Tommi Meriläinen, den dystre finnen fra Eskilstuna. Her får vi bl. a. et innblikk i finsk sennep, generell misere og ekspedisjoner til diverse kjente vann som Ursjön og Dalälven. Det hele formidles med en særegen tone som er både komisk, tragikomisk og tragisk. Finsk fjernsynsteater nevnes imidlertid ikke. Jeg er ikke sikker på om det er et begrep i Sverige. Kanskje er det på tide å lage sportsfiskets svar på "Norsken, svensken og dansken", der både danske hedonister, svenske regelryttere og nyrike nordmenn kan snakke om alt som har med skandinavisk sportsfiske å gjøre? Så litt sur kritikk. I en tidsalder da alle bare skal være glade og positive, kan det av og til være lurt å ta fram sin indre grinebitergubbe for å skape balanse. Det kan være både nødvendig og sunt. Det gjelder magasinet Harvest, dette hipster-friluftsmagasinet på nettet. Jeg mener at det bør leses med et kritisk blikk. For det bærer sørgelig preg av et skrikende behov for artikler, det virker som om redaksjonen er så desperate at de publiserer alt de kan få tak i. For å begynne med det hyggelige, er det tross alt en del leseverdige artikler der. Turbeskrivelser, gode fotografier, utstyrstester og debatter. En av dem som er i redaksjonen, Torbjørn Ekelund, har skrevet boka "Året i skogen", og den anbefaler jeg gjerne. Simen Tveitereids småbruksnostalgi kan være interessant og tankevekkende, men jeg tar meg i å tenke at han av og til framstår som Svimen Teitereid. Løsningen på våre dagers problemer er neppe å flytte til et småbruk og hogge ved. Og kan det være at journalisten på småbruket er den som er rotløs og rastløs, i motsetning til folk som bor i rekkehus og jobber på kontor? At det er nettopp han som ikke greier å slappe av, men må holde på med noe som likner arbeid hele tida for å føle seg bedre? Han har nemlig skrevet et sted at "en bonde trener ikke å gå ærendslaus i skogen". Tenk litt på det. Dermed er jeg over på det mindre hyggelige. Noe annet som er mindre leseverdig og fortjener en advarsel om "ikke gjør dette hjemme uten å tenke deg om", er skriveriene om motivasjon, mindfulnessøvelser og denslags. Her er det mye som bør tas med ei klype salt. Motivasjonspreik og mindfulnessøvelser kan sikkert hjelpe mot stress og andre plager på kort sikt, men: Å blande visvas om motivasjon sammen med friluftsliv er ikke heldig. Grunnen er at jeg mener at friluftsliv for mange er et pusterom i tilværelsen, ei motvekt til prestasjonspresset på jobben. Ikke en aktivitet der det bare skal presteres mer. Den som har vært mest irriterende på det området, er Anders Aakre. For eksempel har han anmeldt ei bok av Malcolm Gladwell med en tvilsom påstand om at 10000 timers øvelse gjør deg bedre. Det fins psykologer som kan berette at det ikke er fullt så enkelt, og dessuten er denne Gladwell ikke psykolog, bare en simpel journalist. Hermed er leseren advart. Ligg unna motivasjonspredikantene. Og til den som står bak skribleriene: Skjerpings, herr Aakre. Skriv om noe annet, ellers framstår du bare som en guffen type. For å unngå politianmeldelse vil jeg ikke skrive mer om den saken. For det nytter ikke bare med motivasjonspreik og mindfulness. Skal en få bukt med stress og mas på jobben, må en ta tak i problemene der de har oppstått. Ikke drive med medikalisering. Hilsen en som kjenner på følgene av underbemanning og stor arbeidsmengde hver dag. Heldigvis har jeg hjemmekontor flere ganger i uka, og det hjelper. Det bør nesten ikke være nødvendig å skrive at jeg ikke abonnerer på Harvest. Siden dette først og fremst er en fiskeblogg, kan jeg avslutte med å skrive at det er lite fiskestoff der. Kanskje like greit. Og enkelte av skribentene bør åpenbart innse at "noe innen media" ikke er deres greie. Jeg foreslår: Gå først til frisøren, og så til nærbutikken for å spørre om det er en ledig jobb i kassa. Med andre ord, klipp håret og få dere en jobb. De som kan skrive, bør fortsette med det.