Juni-august

Nå har jeg hatt lang pause. Og jeg er tilbake. Årets sommerfiske kunne by på en del fangster, men ingen oppsiktsvekkende. Fisket på Dream Lake har vært litt treigt for min del. Andre kamerater med baitboat og mulighet til å frakte riggene langt avgårde, har fått bedre fangster. Jeg har likevel fått fisk, og har opplevd både gyting under fisket (som alle gikk ut fra ville skje seinere - burde nesten hatt et viltkamera ved vannet) og tordenvær under fisket. På den siste turen fikk jeg fisk på ei ny stang. Ingen stor fisk, men fint at jeg fikk "døpt" den nye stanga. Det er en Daiwa Black Widow på 10 fot og med tre punds testkurve. Mer om den på slutten av innlegget. Har som i fjor brukt en del tid på karuss. Både i det vanskelige vannet på Hadeland og et "nytt" nærvann. I det siste vannet har jeg bare vært to ganger tidligere, etter andre arter. Her er ikke fisken like vanskelig, men heldigvis stor nok til å være en morsom fangst på matchstang. Sumpen på Hadeland har blitt besøkt. På første tur fikk jeg en påminnelse om at det vokser mye vasspest der. Før neste tur tok jeg med ei rive klubbkompis Charlie hadde liggende. Et nytt tau og noen ekstra strips for å sikre de to rivehodene litt bedre, så var den klar til dyst. Stadige rullinger om kvelden var et oppløftende syn om at fisken er på plass og spiser.

Viggo var med på den neste turen, og vi fikk rakt vekk en hel del vasspest før vi begynte å fiske. Observerte noen rullinger. I august hadde Viggo meldt fra om at han fått fisk der, den største på over 1500 gram. Vi tok sesongens siste tur. Jeg hadde et tydelig løftenapp uten at jeg greide å kroke fisken, og det var det. For tidlig tilslag? Ingen blir utlært når det gjelder stor karuss. Var enige om at det bør rakes mer. Helst fra båt. Og så er det flere andre vann som kan være aktuelle - kanskje går det karuss på over to kilo der. Den som lever, får se.

Fisket i det "nye nærvannet" begynte en kveld det var enorme mengder knott. Fant noen plasser som så interessante ut. Typiske plasser med vannliljer. Skulle heldigvis få fisk på de neste turene, og da var det rullinger å se. Og fast fisk! Spesielt morsomt var det å kjøre fisk på centerpin. Den største veide 740 gram.

Centerpinsnella fikk også prøvd seg på fjellet. Riktignok var det lite vann i elva og veldig lav grunnvannstand i "tjønnan" etter en tørr juli.

Men fisket var bedre enn i fjor. Fikk stort sett fisk på spinnfiske denne sommeren. Tidvis mye vind gjorde det vanskelig med andre metoder. Første fisk på land var en harr, på spinner. Feriens beste fisk kom til å bli en ørret på 990 gram. 49 cm og tynn. Så kan de ikke akkurat svømme rundt og gomle småsik eller krøkle slik som på Mjøsa. Men nesten ny tjønnrekord (har fått én som har vært større) var det morsomt å lande en kveld etter at det hadde blitt mørkt. Var det følgefisken jeg så i fjor? Agn? En Tasmanian Devil. Jeg har muligens skrevet en gang før at Stig Werner går god for den sluken. Det gjør han sikkert uansett, uten at jeg har spurt.

På årets viktigste fisketur prøvde vi først elva. Så dro vi til "tjønnan" og fant ut at ørekytene var i støtet. Det er ikke så farlig om fisken er liten så lenge nevøen min på 10 kan få fisk. Har vi en kommende artsfisker her? Eller en konkurransefisker?

Så over til noen tips. Først den nye stanga jeg har fått prøvd. En Daiwa Black Widow EXT, 10 fot lang og tre punds testkurve. Ei karpestang av typen der den nederste delen er teleskopisk. Kort transportlengde kan jo være en fordel. Stanga virker myk nok i tuppen til at det var moro å kjøre karpe i fishery-størrelse på den. Så håper jeg at jeg får prøvd den på større fisk. Den stanga fås også i en utgave med testkurve på 3,5 pund, og jeg tenker at den sikkert også egner seg til rovfiskmeite, gjerne fra båt eller på plasser med overhengende greiner. Og til fiske med mark etter laks og sjøørret. Kanskje også kystmeite, men da er den kanskje i korteste laget? Ikke var den dyr heller, mn det synes ikke. Samme grå og svarte finish som de fleste stenger har nå. Diskret tekst og grafiske detaljer. Smalt EVA-håndtak (enkelte ville helt sikkert foretrukket kork) og spigotholk. Riktig smakfull dezign. Det eneste jeg savner, er en krokholder.

Det andre tipset, er litt mindre smalt. Mange kjenner sikkert til det allerede, men en god ting kan ikke sies for ofte: Tasmanian Devil kan rigges som en gjennomløpssluk. Det du trenger i tillegg til sluken, er en krok og en gummiperle i passe størrelse. Du fjerner ganske enkelt ståltrådbiten med ferdig montert krok som sluken leveres med. Så trer du sena gjennom sluken (rettere sagt det langsgående "røret" av bly, deretter gjennom gummiperlen, og så knyter du fast kroken. Her har jeg dessuten satt et stykke grønn silikonslange på krokskaftet for å pynte litt.

April og mai - vekslende vær og fiske

Premiereturen var en kort kveldstur etter mort. Fikk fisk, men ingen store. Og så dro jeg på en dagstur til Hobølelva. Et riktig trivelig sted å begynne sesongen i åpent vann. Som alltid var bevegelig bunnmeite metoden. Elva passer til dette. Det er flere strekninger der det fint går an å fore et antall plasser på forhånd og så fiske dem av uten å risikere at noen andre okkuperer dem i mellomtida. Fikk noen mindre mort før jeg fikk et riktig tydelig napp. Da var det en stam som hadde tatt rekebiten. 1960 gram. Altså under NMUs minstekrav, men over fire pund. En fin fisk i den lille elva.

Rakk noen turer til etter mort, men den større fisken var ikke interessert. Pga. antatt lav vanntemperatur og nappfrekvens deretter, var metoden alarm og helikopterrigg. Den fungerte, om ikke annet. Har nevnt munnhoggeriet i et kommentarfelt i et eget innlegg. Mye kan sies om utdaterte holdninger og manglende evne til å uttrykke seg hos en del sportsfiskere og om nivået på debatter i kommentarfelt generelt. Ken André Ottesen, også kjent som BAdesKen, har uttalt om hets og usakligheter på nettet at mange bare vil prompe i kommentarfeltet uten at de mener så mye med det. La oss håpe at det en dag blir mindre av den slags, og at sportsfiskere heller holder sammen enn å sitte på hver vår tue og være sure på hverandre. Første mai var det på tide med premiere i marka i nydelig vær. Noen fjærmygg var å se, og det var spredt vaking. Dagen etter var det karpepremiere. Været hadde blitt dårligere, men jeg greide å få årets første karpe. En liten kilosfisk som tok et snømannagn: Et saktesynkende agn bestående av en kombinasjon av en synkende boilie innerst på håret (ja, de monteres på en hairrigg) og en popup ytterst. Popup'en skal være mindre enn den synkende boilien. De jeg brukte var 14 og 10 mm. Neste karpetur foregikk en kald og våt 16. mai og endte med blanking.

Så var det på tide med et treff ved et karpevann på Nærsnes i pinsen. Dette var en hyggelig seanse med pølsegrilling og sosialt samvær. Den beste fisketuren jeg var på i mai. Jeg fikk fire karper, de fleste på bunnmeite med snømannagn, men også en på dupp. Vanlig størrelse, mellom to og tre kilo. Og de sparker godt fra på stenger med lavere testkurve enn karpestenger. Skjellkarpene i vannet ser utrolig bra ut. Så fikk jeg to bonusørret. Den første og minste på duppmeite med loff. Og så en bedre fisk på 1300 gram på boilies. Boilies er altså et ørretagn jeg kan anbefale.

Det har også blitt ytterligere noen turer i marka. Det var litt aktivitet i noen små tjern jeg bare har besøkt én gang tidligere, og døgnflueklekking i det ene. Morsomt med fluefiske i slike små tjern. Du har fullstendig oversikt over hvor det vaker, og lange kast trengs ikke. Såpass engasjerende var det at jeg glemte å ta bilder av omgivelsene. Helt på tampen av mai fikk jeg børste støvet av centerpinsnella og prøvd meg etter karussen. Kanskje litt tidlig. Fikk noen mindre abbor på maggot og hadde noen forsiktige napp som kan ha vært riktig art. Ikke voldsomt mye å rapportere om, men jeg har ingen trang til overdrivelser eller å dra på pilgrimsreise til kjente storfiskvann hver gang jeg skal fiske. Det blir mest som i den ærlige fotballsangen der Sandnes Ulf (som har som mål å havne midt på tabellen hvert år) kan rykke både opp og ned.

Mars og april - siste innspurt på isen

Begynte mars med en ismeitetur etter gjedde. Føret var vanskelig med overis. Pulken fungerte godt. Det var ikke mye aktivitet å skrive om. Fikk to abbor på lokkemeite, men det skjedde ingenting på agnfisktaklene. Prøvde igjen noen uker etter. Da skjedd edet enda mindre, og føret var fortsatt vanskelig, med sørpe på isen. Så var det på tide med en ny mortetur. Denne gangen sammen med Øystein og noen bekjente. Målet med turen var å lage et innspill med tanke på foreslått totalforbud mot fiske på det aktuelle vannet. Det kom derfor en journalist innom. Flere av de oppmøtte var barn/ungdommer, og vi la vekt på tilgjengelige friluftsmuligheter i nærheten av bebyggelse. Det mases mye om frafall fra idretten blant barn og unge. Da gjelder det å kunne tilby andre aktiviteter.

height="320" data-original-height="4032" data-original-width="3024" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMQYCLTN89jF1nDBP4WeTckMBW2FL4irdhbtCJQ0wiYOuEKsWaLtMZCzah9w1xf2pjLq29avfBPtmj8WJ2O74OYZSW5kQW05tSrzB1MZ7DPURCbQk-Kd2ZRahqmTQReMlShPQXLqWVTwSLSuydt-Khykz546QbMQw9VTtetA7e_1-YNvAefsBK0xI0Iq4/s320/1000003229.jpg"/>

Januar og februar

Hadde årets første isfisketur på en dag med snøvær og vind. Fikk noen abbor og ei røye, og trente på litt teknikk med fortomspilk/lokkemeite. Dvs. pilkene jeg har til det fisket, er egentlig en mellomting mellom pimpel og lokkemeitepilk. Og de kan fiskes med både vanlig pimpelteknikk og noe som likner skjelve- og hevebevegelsene en bruker til mormysjka. Så har det blitt noen forsøk etter mort. På første tur var jeg borti noen større fisk på mormysjka. Det var mye smånapping på ismeite, men all fisken jeg fikk, tok på mormysjka. På den neste turen, den aller siste dagen i februar, var det relativt stille, men fikk til slutt en mort og hadde et gjeddenapp på balanse. Brukte balanse da det går noen større abbor der. Ellers foregår det en del ståsnørefiske etter rovfisk der, og det er ikke bra. Mangel på forvaltning er et problem, og det er tydelig at den foretrukne forvaltningsmetoden er å la være å gjøre noe helt til det har blitt krise. Da kan det innføres forbud. Slik har det jo blitt gjort i Oslofjorden. Lars Lenth skriver om fjorden i den siste boka si, som for øvrig er leseverdig. Blant annet nevner han at sportsfiske neppe er en trussel mot fiskebestandene, og det mener heller ikke forskerne. I alle fall ikke makrellfiske. Det er bare så mye enklere å totalforby. Enkle løsninger er jo populært hos enkelte enkle mennesker. Så er det bare å håpe at fredningen hjelper, og at en samtidig tar tak i problematikken med avrenning. Så har NMU hatt årsmøte, og jeg dro ned til Tunevannet før møtet for å fiske. Det har begynt å dukke opp stor abbor der igjen. Vinden var sur, og jeg tenkte på diverse amerikanske isfiskevideoer der fiskerne sitter i telt i alle minusgradene og lemper diverse solabbor. Vinteren i Rustbeltet skal være kald, og nettopp Østfold med diverse nedlagt industri kan jo likne på Rustbeltet. Det tok tid før jeg var borti fisk. Da måtte jeg først bytte ut balansen med pimpel. Og fisken sto ved bunnen denne dagen. Fikk til slutt en abbor på rundt 250 gram, og like etterpå fikk jeg en som mest sannsynlig var 5-600 gram, dessverre feilkroka - kroken satt i haka. Men det var hyggelig å se fin abbor igjen.

Noen skiturer i januar

Januar er vanligvis lavsesong for fiske. Noen turer blir det, og det har det også blitt i 2026. Men januar (og februar) kan også være høysesong for langrenn når føret holder. Og det var vært tilfredsstillende føre. Har fått gått noen korte turer i lysløypa og så har jeg gått en lengre tur. Til Tryvannstua. Med en omvei på tilbaketuren fikk jeg en tur på fem timer. Begynte med å gå opp på vestsida av Sognsvann. To mennesker kom nedover den bratte bakken. Plogende. Det har vært en del debatt om ploging i skiløypene i riksdekkende medier, og jeg må si at det er bra at journalistene kommer seg ut på ski i stedet for å henge rundt på utestedene med alkoholproblemer til følge. Min mening er at løypene bør være åpne for alle uansett ferdigheter. Likevel kan noen godt lære seg bedre teknikk. Når til og med slake og ikke spesielt lange bakker ploges i stykker så de blir isete og jævlige, er det ikke morsomt. Jeg går gjerne mindre brukte "naturløyper" når føret tillater det. Da slipper jeg unna både plogere som kanskje går én skitur i året hvis været er fint og overbetalte konsulenter som trener til Birken. Et eksempel på en oppskrapt bakke fikk jeg se da jeg hadde passert Ullevålseter og gikk oppover mot Skjennungen. Der er det en bratt bakke, og mange ploger der. Jeg var glad jeg ikke skulle kjøre den nedover. Nesten oppe ved Skjennungstua var det mer snø enn ved utgangspunktet for turen. Og den som ikke er opptatt av pulsklokka, kan finne fotomotiver. Kitsch, ja visst, men fint er det. Og en glemmer nyheter om stormannsgale maktmennesker, utagerende unge menn fra Asker og norske politikeres kontakt med usedelige rikinger. Kanskje går det til og med an å finne en løsning på vanskelighetene når en tar pauser som brukes ute og hodet får hvile.

Jeg fortsatte bortover mot Tryvann, og det var mange ute i løypene. Ved Tryvannstua satt jeg ute og spiste, og det var godt med solbærtoddy i snøbygene. Så gikk jeg hjemover. Tok lysløypa mot Ullevålseter, og passerte nevnte serveringssted for andre gang den dagen. Til slutt kjørte jeg løypa langs Skjærsjøelva og Ankerveien. De korte turene i lysløypa sskal ikke glemmes. En får rørt seg ute på kveldstid etter jobb, og det slår innendørstrening

Juli og august

Mye av fisket i juli dreide seg om karuss. Fortsatte med kveldsturer i et lokalt vann uten annen fangst enn mindre abbor. Så noen bobler, og fikk øvd mer på kasting med centerpinsnelle. Teknikken har begynt å komme seg. Et tips til den som er interessert, er å begynne med tyngre kastevekter enn det jeg har brukt. Ved lett tilgjengelige vann kan alt skje, og noen forbipasserende lurte på om reven som dukka opp i nærheten av der de satt, var farlig. Prøvde mer i det nye tjernet på Hadeland. På den første turen fikk jeg selskap av Sondre og en lokal fiskeprofil, og fikk se hvordan Sondres flåteløsning for fiske i bløtt terreng fungerer. Nå satt jeg på riktig side av tjernet. En riktig sump. Fordelen er at det ikke dukker opp så mange andre der. Det skjedde ikke mye, men Sondre hadde et løftenapp, og jeg så noen bobler. Hadde bare med vanlige gummistøvler, og det var en ulempe.

Rakk en overnattingstur dit første uka i ferien. Det ville seg ikke i år, men jeg hadde et napp om morgenen og så litt mer aktivitet. Morgen og formiddag skal være beste fisketid. Og i samme område er det flere andre vann som bør besøkes. Det skal sies at det gikk overraskende greit å sove i bilen. Hadde med vadestøvler denne gangen, så det var ingen fare for at jeg ville bli bløt på beina.

Så dro jeg på hytta. Det dårlige fisket fortsatte. Fikk noen mindre ørret i "tjønnan" og hadde en fin følgefisk på mellom halvkiloen og kiloen, som jeg nærmest dro den blå Tasmanian Devil'en ut av kjeften på. Det var lite vann i elvene. Fikk trent på centerpinfiske i elv, der ei slik snelle kommer til sin rett. Sannsynligvis er det ikke mange andre som har brukt slik redskap der.

Men maggot var det lite interesse for. Derimot var det napping på flue. Med dårlig fiske er det greit å ha annet å gjøre, og jeg brukte tid på spikking av smørkniver og skjeer. Etter ferien kunne jeg avslutte karussfisket med småabbor og forsiktige løftenapp fra noe som kan ha vært riktig art. På den siste turen en formiddag aller siste dag i august, var det lavt skydekke. Tørken hadde gjort løvet gult, og minte om at høsten er på vei.

Jeg rakk også en overnattingstur på Dream lake. Nå var det endelig tegn til liv der. Bobling og cruising. Hadde senenapp på den ene alarmstanga. Om morgenen var det bobling nær land på duppmeiteplassen. Hadde noen tydelige senenapp på duppen, og fikk til slutt et lite eksemplar. På den ene bunnmeiteplassen hadde jeg senenapp, og det var mye bobling å se. Jeg rekker nok en tur til før vannet har blitt for kaldt.

Siste halvdel av mai og juni

Avslutningen av forsommerfisket i marka skjedde i en innos der det hadde vært fint med mer vann for å få mer aktivitet. Noen døgnfluer var ute, det skal sies. Fikk en ny art på flue, nemlig ørekyt. Og var borti to ørret. I pinsen rakk jeg en tur i saltvann. På Hvaler blåser det, og det er ikke helt enkelt å forsere svaberg. Men det går an å fiske fra land. Fikk drevet litt kastetrening med åpen haspel for nevøen min. Vi rakk en dorgetur også, og fikk en makrell. Med ei hekle kunne vi fått mer fisk, så en slik bør stå på ønskelista. Jeg synes nå det er morsommere med stangfiske, men barn og nybegynnere er nok uenige. Har hatt noen overnattingsturer etter karpe, uten resultat. Det var veldig lite aktivitet og ingen tegn til at fisken spiste. På den siste turen var noen av dem opptatt med gyting. På den første av turene var det en del regn og vind, men heldigvis er brollyen vanntett. Lavtrykk pleier jo å lokke karpene til å spise, men ikke denne gangen. Kommer tilbake i august og satser på at de gidder å spise da. Det morsomste som har skjedd i denne perioden har vært å prøve centerpinfiske. Centerpinfiske har alltid framstått som morsomt. Og så har jeg sett diverse videoer på YouTube der meiteprofiler fisker stor fisk med centerpin. Prøvde snella under karussfiske i et vann der det er relativt enkelt å få fisk, men det var bare abbor som gadd å nappe. Det skal tydeligvis ikke være enkelt i år. På en av turene var det en skoleklasse på overnatting som holdt til i nærheten og underholdt forbipasserende med Tix og Freddy Kalas. Likevel er det artig med ny redskap, og det å kaste med slike sneller er ikke helt enkelt. De store kastelengdene kreves heldigvis ikke på dette vannet. Selve snella er en Korum Stealthmode. En ganske billig sak som sikkert vil få puristene til å fnyse. Men den fungerer godt og passer for nybegynnere. Med kulelagre roterer den ekstra lett og passer til elvefiske. Det har jeg dessverre ikke fått brukt den til hittil, men det kommer nok en anledning. Leveres i eske med smakfull design, og en tøypose kommer med på kjøpet. Korum er en utstyrsprodusent som ellers har mye smart og innovativt, og ikke koster utstyret skjorta heller. Hvis ting endelig løsner i år, får jeg kanskje kjørt større fisk på snella. Det gleder jeg meg til.

Så var det på tide med litt pionervirksomhet. På Hadeland er det flere vann med stor karuss. Noen av dem har gitt fra seg fisk. Bestemte meg for å besøke ett av dem. Steinar satt på motsatt side av vannet og meldte om lite aktivitet. Jeg fant noen plasser som så greie ut, og satte i gang med foring på to swimmer. En der jeg skulle bruke mesteparten av tida, og en i reserve. Der skulle jeg fore og observere, og fiske hvis jeg så tegn til fisk. Som sagt, så gjort.

Det skjedde ingenting hos meg annet enn noen hissige napp fra abbor. Så ingen aktivitet på den andre swimmen heller. Steinar kunne melde om kilosfisk ved midnatt. Neste gang får jeg sette meg på den sida av vannet der det er fisk. Til slutt hadde jeg en ny kveldstur i Nitelva, nå sammen med Steinar og sønn. Vi hadde noen napp. Yngstemann Trym hadde et napp ute i glattstrømmen. Fortsatt lite vann gjorde saker og ting vanskelig, med åpenbart sky fisk. den større stammen og vederbuken hadde nok gjemt seg godt. Men hyggelig å kunne gi en leksjon i flytebrødfiske. Prøvde også trotting uten at det var nevneverdige tegn til spisende fisk nærmere bunnen. Slike korte kveldsturer er uansett hyggelige. Det er viktig når det har vært for mye å gjøre på jobb og pauser fra hverdagen trengs. Ikke trengs det mye utstyr heller. Prøver å pakke så lett som mulig under karpefiske også, i den grad det er mulig. Det skal sies at motivasjonen lett synker når jeg drasser på alt utstyret tilbake til bilen etter en overnattingstur med blanking. Da spør jeg om vi tar fisket for alvorlig. Grunnen til at vi fisker er jo at resultatet er uforutsigbart. Det er klart, å skulle øke sjansene for å få bestemte arter, og gjerne store eksemplarer, gjør fisket mer interessant. Samtidig, i en verden som består av rutiner, regler og planer trengs det noe uforutsigbart. Utelukkende rutiner, regler og planer er neppe sunt. Blir fisket også bare alvor, er det fare for sykemelding. Og det skal ikke være fritidsaktiviteter som fører til sykemelding. Så noen tiltak for å bevare moroa må til. Som centerpinsneller. At ikke alt utstyr er fra samme produsent. I alle fall så lenge en ikke har en sponsor. Og agn- og forbøtte fra Clas Ohlson i stedet for Fox eller Nash. Tips: Leserne jeg muligens har, skal få to tips denne gangen. Først et tips til drikke på tur: Vørterøl

Vørterøl er en fin tørstedrikk på tur når vann blir for kjedelig og du vil ha noe som er bedre for helsa enn brus. Boksen er tilfeligvis fra Aass bryggerier. Det skal sies at drammenserne også har taket på annen drikke enn vørterøl. NB: Her er det ikke snakk om sponsing, boksen har jeg kjøpt på Kiwi. Ringnes og Hansa lager også vørterøl.

Så et karpeagn til bruk ved fiske med partikler. Jeg skal ha skrevet om det tidligere. Agnet består av en halv 15 millimeters popup, pluss en eller to erter. Ved bruk av én stk ert får du et popup-agn, ved bruk av to, som på bildet, får du et kritisk balansert agn - akkurat som en "snømann" - men her sitter det største agnet øverst. Andre partikler, som mais eller kikerter, kan også brukes. Da får en prøve seg fram med størrelse på popup'en og partiklene. Mais er lett og lar seg løfte av en slik halv popup, mens med kikerter bør det kanskje brukes en hel. I mindre utgaver kan dettte agnet brukes til andre arter, som brasme og suter. Kanksje også til å sortere ut større mort.

April og første halvdel av mai - begynnelsen

Det skulle bli tidlig sesongstart i åpent vann i år. Det var enkelte som begynte allerede mens jeg hadde de siste isfisketurene. I påsken begynte sommersesongen for min del. Først med en tur til Indre Østfold. Det var lite vann i elva, og aktiviteten deretter. Greide til slutt å få en stam på reke og maggot. Og på den første plassen jeg prøvde fikk jeg en mort. Ny swimrekord for min del, 380 gram. Men de skal bli større der.

Så begynte karpefisket tidligere enn jeg hadde sett for meg. Olav hadde fått fisk under en overnattingstur. Jeg prøvde en dagstur for å sparke i gang karpefisket, men så ingen tegn til fisk. Kombinasjonen av karpefiske og påske er noe jeg ikke har opplevd før.

Gul er påskefargen:

I påsken rakk jeg også en kveldstur etter mort i et tjern der de blir store. Helt standard bunnmeite med feeder og reke, maggot og loff som agn. Det var jevn aktivitet med mye napping, men ingen store kom opp. Prøvde noen turer til uten å få annet enn mindre fisk. På den siste var det mye mindre aktivitet. Så noen fisk som holdt på å plaske i overflata langs land. Mulig at det nærmer seg gyting. En nærgående hundeeier tålte ikke å høre at det er fint å holde litt avstand når hunden skal bades, og øste seg veldig opp. Det kalles å ha hatt en dårlig dag. Hadde han nettopp blitt avvist på Tinder? Fluefisket i marka begynte tidlig. I slutten av april. Hittil har jeg fått noen mindre ørret på tørrflue, alle på en Parachute. Besøkte blant annet et lite tjern jeg ikke har besøkt på mange år.

På den siste turen traff jeg på en annen fisker som hadde observert vespertina. Jeg fikk også øye på dem. Det tørre været har neppe vært gunstig med tanke på klekkinger. Men noe vaking var det. Det blåste ganske kraftig den dagen, så morsomt at det gikk an å fiske med flue og få fisk også, til tross for nevnte vanskelige forhold. Dagsformen min har heller ikke vært god etter mye å gjøre på jobb. Heldigvis har jeg greid å komme meg ut. Det norske arbeidslivet er krevende, også når arbeidsdagene er relativt korte og ansatte ikke bare kan sparkes fordi sjefen ikke tåler dem. Høyt tempo og tendenser til underbemanning bidrar til at mange ansatte blir slitne. Legg så til åpent kontorlandskap med mye støy. Ikke den beste løsningen for den som trenger arbeidsro. Da er det ikke rart det blir sykefravær. Heldigvis har jeg stort sett unngått det. Og det er ikke uvesentlig med overskudd til noe annet enn jobb. Det er grenser for hvor interessant det er å sitte på kontor hele dagen. Den som påstår noe annet, er enten usedvanlig heldig, streber eller tett i pappen. Eller alle tre på én gang. Slike mennesker eksisterer faktisk. Når jeg sier "streber", sikter jeg ikke til leger, forskere, kunstnere eller andre som har en jobb som krever ekstra motivasjon og som er interessant. Strebere er de som har en kjedelig rutinejobb, men som stadig sitter over for å imponere ledelsen eller få råd til Tesla eller kokain. Men nok om det. Til slutt har jeg også rukket en kveldstur i Nitelva. Burde kanskje brukt mer tid der, men i år prioriterte jeg mortefisket. Den tørre våren førte til rekordliten vannføring. Verken flytebrød eller trotting ga resultat. Ingen tegn til større fisk. Får komme tilbake igjen når det har blitt litt mer vann i elva.

Her er det tydelig hvor lite vann det er i elva:

Månedens tips: Loafere. Dette er dupper til elvefiske. De festes til sena med to gummiringer - se den til venstre. Lagd for fiske i relativt grunne elver med sterk strøm. Først og fremst bruker jeg dem til stam, både til trotting og flytebrød. De kan også brukes til ørret og harr. De aller største fungerer nok også til rovfiskmeite med små agnfisk, da også i stille vann