Ny skitur - og en hyllest til naturløypene

Fortsatt skiføre, og ny tur. Kobberhaughytta var målet igjen, men med et litt annet løypevalg. Gikk opp Måneskinnsløypa. Der kom det et menneske i motsatt retning, med to veldresserte settere. Løypa så fin ut, og det var neppe vanskelig å kjøre den nedover. Så kom jeg meg videre forbi Tryvannstua, og gikk ei ny løype for min del, forbi Lille Tryvann. Ikke så mange som gikk der. Ferden gikk videre i retning Blankvann, og jeg gikk løypa fra forrige gang oppover til Glåmene, der det var dønn stille. Snudde og gikk til Kobberhaughytta for å spise. Utafor var det en gjeng med yngre mennesker med morsomme hodeplagg - folk fra rollespillmiljøet? Etter maten tok jeg ei mindre brukt løype som noen hadde gått opp, den som går over Andtjern og videre over Blankvann. Den kunne sikkert hatt godt av mer snø, men det gikk. Blir det for mange folk og for mye stress, kan naturløypene være gode å ha, men det bør altså være nok snø. Her er det stille og fredelig, og ingen konsulenter på racingski som skal trene til Birken. Dette er altså min hyllest til disse løypene. Prøv dem for en ny skiopplevelse. Så gikk jeg opp Slakterkleiva, ned Solskinnsløypa og bort til Store Åklungen. Jeg kunne valgt lysløypa, men valgte nok ei naturløype. Den kunne hatt godt av mer snø, men den har flere morsomme nedoverbakker. Ikke den lengste turen, men den blir lengre og ekstra innholdsrik ved å gå naturløypene. Nå blir det for øvrig snart skriverier om fiske - har begynt sesongen, da været har vært medgjørlig.