Etter oktober har det vært mellomsesong. Et høydepunkt på den tida av året var klubbjulebordet. Alltid hyggelig å treffe klubbkompisene og snakke om årets fiske og planlegge neste sesong.
Isen la seg altså i november. Så kom det en mildværsperiode. Helt typisk for november-desember.
14. desember begynte jeg isfisket med en røyetur på Øyungen. Isen var 10 cm med like mye snø oppå, så det var en del sørpe å tråkke i. Og stedvis overis. Det begynte litt treigt. Fikk ei røye på det første varpet. Det bar videre til neste plass, og så en plass til. Jeg var i kontakt med fisk begge steder, og interessant nok var det en del aktivitet seint på formiddagen og tidlig på ettermiddagen. Alle påstår at røya er mest aktiv i grålysningen. Fikk til sammen åtte røyer på blink og mormysjka. Endelig kunne jeg fiske igjen. Det måtte til. Og det er lenge sida jeg har opplevd såpass mye aktivitet på akkurat det vannet.
Så var det gjeddemeite dagen etter. På den første turen var det lite aktivitet. Kaldt om morgenen, men væromslag og mildere fra formiddagen. Det snødde. Gjeddestengene snødde ned. Jeg fikk riktignok agnfisk. En sik og en liten abbor. Og så en abbor på 300 gram. Siken tok på lokkemeite. På en Asseri Tinca. Hva er greia med å kalle opp en lokkemeitepilk etter en fisk som ikke er særlig aktiv om vinteren og er lite interessert i kunstagn (unntatt plastmais)? Den fungerer nå i alle fall.
En fredag før jul hadde jeg tatt en feriedag. Slike dager setter jeg alltid pris på, for det er mye å gjøre på "anstalten". Derfor er det viktig å sette av tid til å gjøre andre ting enn jobb, og tenke på noe annet. Det hadde vært mildvær og isen var blank. Dro igjen for å fiske gjedde. Et annet sted på vannet enn forrige gang. Vinden var i ferd med å løye da jeg var på plass. Det var ikke nevneverdig aktivitet. Noen abbor på mysjka og lokkemeite for å supplere agnfiskbeholdningen. Den største på 300 gram. Fikk lyst til å prøve storabboren på det vannet. Har prøvd tidligere, med noen 500-grammere som resultat. Men de blir større.
Det var på tide med lunsj. Etter å ha spist, skulle jeg ta en tekopp. Da var det "plinging" på agnfisktakkelet som var plassert over 5,5 meters dybde. Det var en livlig fisk. Fikk den opp til hullet og så at det umulig kunne være gjedde. Fikk en ørret på den samme plassen i mars. Kunne det være mulig? Ja, det var faktisk en ørret. Omtrent like lang som den jeg fikk i mars. 68 cm og 3880 gram. Utrolig! Den kan bli årets beste fisk for min del.
Etter litt diskusjon og granskning av fotografier kom gutta i klubben fram til at det var samme fisk som jeg fikk i mars. En minneverdig bifangst!
I romjula rakk jeg en røyetur til, på litt vanskelig føre med overis. Og jeg prøvde storabboren på "gjeddevannet". Det var vanskelig å komme i kontakt med den. Prøvde flere plasser uten å få annet enn en abbor i agnfiskstørrelse. Og jeg fant ei interessant grunne jeg gjerne prøver flere ganger. Mulig abboren ikke liker lavt skydekke. Traff klubbkompis Anders som hadde hatt en blanketur etter gjedde. Muligens kan det bli flere forsøk etter større abbor når det har blitt vanskelig å få gjedde der. Den større abboren skal også være spesielt vrien, men det er jo morsomt å kunne drive et mer bevegelig fiske og ikke drasse på for mye utstyr.
