Hekta på fiske - en anmeldelse

Leserne av bloggen vil sannsynligvis kjøpe boka "Hekta på fiske" av Ole-Håkon Heier. Jeg har gjort det. Til tross for at jeg bare er et vanlig menneske med en lite besøkt blogg, våger jeg meg på en anmeldelse.

Boka skal, ifølge forordet, vise mangfoldet av sportsfiskemuligheter i Norge. Arts- og specimenfiske er noe som får oppmerksomhet i norsk sportsfiske for tida, og det passer bra med ei bok om emnet. 100 forskjellige fiskearter blir omtalt. 79 av disse har fått egne kapitler (eventuelt har 2 eller flere beslekta arter fått dele et kapittel) med mer fyldig omtale.
Før fiskeartene omtales, er det egne kapitler om utstyr, fiskemetoder, lover og regler og sikkerhet, samt behandling av fisk. I kapitlene om utstyr og metoder kommer mangfoldet til syne, det er mye som skal gjennomgås. Heier skriver oversiktlig og lettfattelig om disse emnene, og det er bokas styrke og svakhet. Boka favner vidt. Dette medfører at det settes grenser for hvor detaljerte kapitlene blir. For nybegynnere er dette greit. Ulike faguttrykk og navn på utstyr nevnes og forklares, men presisjonen halter litt i noen avsnitt. F. eks heter da knappen på snella som gjør at en kan sveive enten begge veier eller bare én vei, "baksperre"? Det er lite nytt for de mer erfarne i kapitlene om utstyr og metoder, men de kan til gjengjeld ha glede av kapitlene om sikkerhet og om hva som kan kalles stor fisk. Ellers bærer denne delen av boka preg av at forfatteren ikke overraskende er oppdatert når det gjelder metoder, utstyr og forvaltningsspørsmål. Slik sett er han en representant for de mest allsidige sportsfiskerne og moderne norsk sportsfiske. Heier kan plasseres i den samme tradisjonen som skribenter som Cato Bekkevold, Ingar Heum og Rune Johansen. Disse har alle bidratt til å utvikle norsk sportsfiske. En ting som må nevnes før jeg glemmer det, er fotografiene. Heier er en dyktig fotograf. I boka er det både bilder av fiskearter, fangstbilder og stemningsbilder.

79 fiskearter har som nevnt fått sitt eget kapittel. Ei slik bok kunne ellers ha blitt tørr og søvndyssende, men i kapitlene der de utvalgte fiskeartene beskrives, gjør Heier et grep som forhindrer dette. Kapitlene innledes med fortellinger om fisketurer etter de aktuelle artene. Her får leseren se hvordan fisket arter seg i praksis, til glede for nybegynnere. Vi som har vært på fisketur før, tar oss i å kjenne oss igjen i luer som kastes i glede over storfangsten, og irritasjon over utstyr som har blitt glemt igjen hjemme. Disse kapitlene er like oversiktlige som resten av boka, med gjennomgang av biologi, fiskemetoder og den eventuelle matverdien til fiskeartene. Noen få feil og mangler er det. Heier skriver at det i Sverige lever en art som er i nær slekt med karuss, nemlig damkaruss. Skal det ikke være sølvkaruss? Og bestemt form entall av "stam" skal vel være "stammen", ikke "stamen"? Artene som ikke nevnes i egne kapitler, blir kort nevnt i samlekapitler for hhv. ferskvann og saltvann. De utvalgte artene er valgt noe tilfeldig, og jeg har en mistanke om at forfatterens egne preferanser har spilt en rolle. Noen vil kanskje synes det er merkelig at sørv og tunge har fått egne kapitler, mens laks og makrell ikke har det. Jeg er ikke blant dem. Her er det arts- og specimenfiskerens synsvinkel som gjelder, så hvorfor ikke?

Arts- og specimenfiske kan virke smalt og nerdete i utgangspunktet, men Heiers bok er langt fra det. Han sørger for at kunnskapen om dette fisket når ut til et større publikum enn vindusvadere og andre spesielt interesserte. "Hekta på fiske" egner seg aller best for sportsfiskere som er over nybegynnerstadiet, helst som idébok for alle (også etablerte arts- og specimenfiskere) som ønsker seg nye utfordringer, vil lære nye metoder og tør å være utradisjonelle.
Det er ikke første gangen det skrives bøker om specimenfiske, men denne boka er muligens den første om artsfiske. Vi er uansett ikke bortskjemte med slikt lesestoff, og bare det gjør "Hekta på fiske" verdt å lese.