Da var det den tida på året igjen, med varme dager og fuktige morgener med karussfiske. Fjorårets turer til en gakkgakkdam i Vestfold ga mersmak. Jeg ville tilbake dit. Vannstanden i dammen var lavere enn i fjor, og sikten i den øvre dammen bedre. Jeg begynte fisket i nedredammen. Det var lite folk ute. Vestfoldingane er vel ute og badær når været er fint, og de forbipasserende var stort sett turister som ikke har begrep om hva som er passende avstand til andre mennesker. Under dybdelodding var det en som sto og glodde på meg uten å si et ord...
Etter to timer uten napp flytta jeg meg til øvredammen. Lodda meg fram til en antydning til en dypkant med dupptakkelet, og plasserte bunnmeitetakkelet under ei overhengende grein. Ikke helt lett å skulle lokalisere fisk som ikke har vist seg og gjette seg fram til hvor de står, særlig uten vannliljer i vannet, der karussen jo liker seg. Dupptakkelet var helt standard: Liten insertwaggler, noen store låsehagl, og så et sekserhagl noen cm over kroken, som var i størrelse 12. Fiskedybde rett over bunnen. Bunnmeitetakkelet var mer eksperimentelt, et glidetakkel med kort fortom. Like etter at fisket tok til, rulla det en fisk i nærheten av forplassen, og jeg hadde tydelige løftenapp. I rask rekkefølge i skumringen fikk jeg tre gullklumper av noen karuss på 1000, 1050 og 1080 gram på duppmeite med mais/maggot. Da er den arten i boks. På bunnmeite hadde jeg et forsiktig napp. Tok en lur midt på natta og begynte å fiske igjen 03.30. Det skjedde ingenting resten av turen, til tross for at det var en perfekt karussmorgen, klam og disig. Jeg så at fisken var på plass. Ei gruppe med karuss fikk de siste restene av mais og hampfrø. De var bare sånn passe interessert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar