18.3 - i sikens tegn

Ny tur i fint vårvær. Denne gangen prøvde jeg noen nye plasser på dagens vann. Uten brodder og med blank is måtte jeg gå en omvei for å komme fram uten knall og fall. Fant noen snøfonner der jeg kunne gå. Den første plassen var dypere enn jeg tenkte. For dypt for abbor på dette vannet. Den står gjerne grunt. Gikk videre til ei vik der jeg ville finne ut av dybden. Den viste seg å være fire til tre meter. OK. En skiløper passerte, og lurte på om isen var sikker. Er ikke stålis på halvmeteren sikker? Stålis tvers gjennom, faktisk. I vika fikk jeg en sik i gjeddeagnstørrelse. Den neste nye plassen skulle være et slags grunneområde. Så noen gamle hull, og prøvde i nærheten. Rett over fire meter. Vinden tok ute på vannet, men ellers var været slik at jeg kunne sitte med åpen jakke. Hadde det vært vindstille, kunne jeg funnet på å ta av meg jakka. Høyt i vannet fikk jeg en sik til, på 300 gram. Brukte de siste timene på en kjent plass, men der sto det ikke til liv.