23.4 - eufori på elvebredden

Sesongåpning i åpent vann. En av årets planer var å la være å fiske i den lille stamelva på grunn av krepsepesten, men ville likevel ta en tur etter stam. Like spent hver gang jeg kjører bortover gårdsveien langs elva, for det er et tiltalende landskap som omgir oss som fisker her. Taktikken var som den pleier. Forhåndsforing av noen swimmer, og så bevegelig fiske. Begynte fisket med halv reke på en sekserkrok på den øverste swimmen. Hadde ikke helt trua, da vannføringa ikke var stor, og det var kjølig. Så kom det et lugg i quivertippen. Etter et nytt kast blei sena slakk, og jeg ga tilslag på første fisk i åpent vann for 2017. En liten stam. Ei linerle viste seg på bredden. En halvtime på swimmen fikk være nok, og så gikk jeg nedover til neste. Ei bakevje. Her mista jeg en feilkroka stam rundt kiloen. Etter det greide jeg å framprovosere noen napp ved å twitche agnet bortover. Ordentlige røskenapp, men umulig å kroke fisken. Nok en halvtime var over. Ned til tredje og siste swim. Droppa rekebiter, mais og takkel med agn ned i vannet. Det gikk litt tid før det skjedde noe, og da var det en forsiktig fisk bortpå. Merkelig hvordan nappinga kan variere hos stammen. Ga tilslag på noe betydelig tyngre enn turens første fisk. Competition Feeder'en fikk endelig kjenne på litt tyngde. Stammen gikk dypt og greide til og med å ta litt sene. Så at det dreide seg om fisk over 1500 gram. Vekta viste 1800 gram. Min største stam fra denne lille elva. Fant ut at jeg kunne feire med matpakke og te på termos. Satt litt i sola og tok en hvil. Prøvde i bakevja igjen uten resultat. Brukte de siste to timene på øverste swim. Der sto det nok en stam, og det var turens siste fisk. Twitching med maggot for å se om abboren var hjemme førte ikke til noe som helst.