23.4 - eufori på elvebredden

Sesongåpning i åpent vann. En av årets planer var å la være å fiske i den lille stamelva på grunn av krepsepesten, men ville likevel ta en tur etter stam. Like spent hver gang jeg kjører bortover gårdsveien langs elva, for det er et tiltalende landskap som omgir oss som fisker her. Taktikken var som den pleier. Forhåndsforing av noen swimmer, og så bevegelig fiske. Begynte fisket med halv reke på en sekserkrok på den øverste swimmen. Hadde ikke helt trua, da vannføringa ikke var stor, og det var kjølig. Så kom det et lugg i quivertippen. Etter et nytt kast blei sena slakk, og jeg ga tilslag på første fisk i åpent vann for 2017. En liten stam. Ei linerle viste seg på bredden. En halvtime på swimmen fikk være nok, og så gikk jeg nedover til neste. Ei bakevje. Her mista jeg en feilkroka stam rundt kiloen. Etter det greide jeg å framprovosere noen napp ved å twitche agnet bortover. Ordentlige røskenapp, men umulig å kroke fisken. Nok en halvtime var over. Ned til tredje og siste swim. Droppa rekebiter, mais og takkel med agn ned i vannet. Det gikk litt tid før det skjedde noe, og da var det en forsiktig fisk bortpå. Merkelig hvordan nappinga kan variere hos stammen. Ga tilslag på noe betydelig tyngre enn turens første fisk. Competition Feeder'en fikk endelig kjenne på litt tyngde. Stammen gikk dypt og greide til og med å ta litt sene. Så at det dreide seg om fisk over 1500 gram. Vekta viste 1800 gram. Min største stam fra denne lille elva. Fant ut at jeg kunne feire med matpakke og te på termos. Satt litt i sola og tok en hvil. Prøvde i bakevja igjen uten resultat. Brukte de siste to timene på øverste swim. Der sto det nok en stam, og det var turens siste fisk. Twitching med maggot for å se om abboren var hjemme førte ikke til noe som helst.

11.5 - stamrøsking

Så var det på tide med litt meite igjen. Nå skulle stammen prøves. Det har jeg ikke hatt tid til tidligere i år.Vel framme ved elva kunne jeg se at regnværet hadde ført til stor vannføring og dårlig sikt, noe nær kakaofarge. Men jeg ville prøve likevel. Jeg fant en kulp der det pleier å stå fisk ved stor vannføring. Nytt av året var et tre som hadde velta på motsatt side og som lå på tvers av elva. Trekrona befant seg nær strømkanten. En typisk standplass for en av de klassiske meiteartene. Jeg sendte noen sprettertladninger med mais og reker i retning treet, og like etter tok paternostertakkelet bunnen. Det skjedde lite. Jeg venta heller ikke mye aktivitet på grunn av den dårlige sikten, men noe småfisk var oppe fra tid til annen. På riksveien i nærheten bråkte russen, og det kom stadig dunkelyder fra diverse høyttalere. Like etter klokka 21 hadde jeg et napp. Et riktig røskenapp der hele stanga ga etter. Sannsynligvis stam. Fisken fulgte med inn mot land, men slapp før jeg fikk se den. Utover kvelden begynte det å regne mer og mer, og jeg fant ut at det var best å gi seg mens leken var god.