Mer snø hadde kommet i løpet av natta, og ny skitur sto på programmet. Denne gangen til Kobberhaughytta. Imidlertid ville jeg gå ei litt annerledes løype deler av turen. Forandring fryder. Gikk Ankerveien på fint føre oppover. Til min store glede var den gamle veien til Ullevålseter, den som tar av sør for Nedre Blanksjø, kjørt opp, så da kunne jeg gå den hjemover. Sist gang jeg gikk den løypa passerte jeg en eldre mann som var mistenkelig lik en kjent milliardær med strikkelue. Det gikk strykende opp og ned bakkene, under et bøyd tre som hang over løypa, forbi Nordseter og opp til Skjersjødammen. Ikke veldig mye folk ute. Det skyldes vel vinterferie og OL på tv. Gikk videre oppover løypa som følger Bjørnsjøelva og monstermastene. Det var ikke mange kuldegradene, og antydning til kladdeføre, men det gikk greit. Så, på høyde med Bjørnsjøen, kom jeg til et løypekryss. Tok til venstre inn i svarte skævven, og fulgte ei løype jeg ikke har gått før. Møtte bare en annen skiløper der. Løypa er sikkert morsomst med mye snø, og det var det nå. Gikk opp og ned bakkene, forbi gamle graner med lav. Alt var hvitt og stille. Fint å slippe kø, og mellomlederne på racingski ville slitt i denne løypa. Siste den av løypa gikk langs Kobberhaugtjernet, og snart kunne jeg sette meg godt til rette inne i selvbetjeningsbua med termos og matpakke. Inne i bua henger det et skilt der det står "Fant du et bakverk som passa? Hyggelig om du da la en skjerv i kassa". Passa og kassa? Her ville nok medlemmer i Riksmålsforbundet fått spader. Hva er det for slags pøbelsprog skiløpere fra beste vestkant skal utsettes for? Hent professor Vinje og rødblyanten! Jeg vil heller anbefale dem å ta seg en bolle, og lære seg å leve med at norsk faktisk har tre grammatiske kjønn.
Nok om språklige uenigheter og den ville vestkanten. Jeg tok fatt på tilbaketuren. Forbi Blankvannsbråten med snødekte løvtrær og opp Slakterkleiva. Tok Solskinnsløypa, og den har aldri vært så morsom som denne dagen. Så gikk turen bort til lysløypa og observerte multitaskere på skitur med nesa i mobilen. Siste etappe var en avstikker i form av ei mindre brukt løype - den gamle veien til Ullevålseter. Er det den som kalles Mellomløypa? Første del av løypa var det lite folk i. Gikk under granene og forbi snødekte bjørker, over myrene. Litt mer folk kom til etter hvert. Jeg liker disse løypene som ikke er så godt kjent. De blir ikke så lett kjørt i stykker. Omsider var jeg ute på Ankerveien, og derfra var det litt vanskelig føre med nesten kram snø ned til Sognsvann. En litt lengre tur enn om jeg hadde gått den letteste løypa til Kobberhaughytta, men jeg fikk prøvd ei ny løype, og det var verdt det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar