Meite- og specimenfiskeveteran Madsen foreslo en isfisketur, og som prøvemedlem i SFK X-cpert følte jeg meg forplikta til å møte opp. Vi dro til Enebakk i lett snøvær på den første turen. Gåturen ut på flaket var tung, men vi kom oss fram og fant riktig dybde. Med maggot på balansen gikk det ikke lang tid før småfisken var bortpå, og vi fikk noen abbor av det mindre slaget rett over bunnen. Høyere opp var det mindre aktivitet. Jeg hadde et napp fra en litt tyngre fisk i midtsjiktet. Ellers var det lite som hendte. Lavtrykk er ikke abborvær. Da vi hadde kommet oss på land, traff vi på nok en meiteveteran, Rune J, som mente han hadde blitt for gammel til å trekke pulk ute på isen.
Uka etter bar det ut på Lyseren igjen. Det var mer snø på isen og tyngre å gå enn sist. Mista en tung fisk på bunnen. Kunne være en abbor, men håper det var ei gjedde, da jeg mista den. Da gjør det ikke like mye. Lavt skydekke og mye snø er ikke abborføre, men det er nå engang statsmeteorologene som bestemmer over været, og ikke mannen i gata. Aktiviteten var liten, og vi fikk for det meste opp mindre abbor. Madsen greide likevel å lure opp tre fisk på 500 gr +. Må vi øve mer? Gjorde vi noe galt, da kilosabboren ikke ville nappe? Vil ikke si det. Metode, vann og plassvalg var langt fra feil. Sportsfiske er nemlig en aktivitet der ikke alt avhenger av utøveren. En kan gjøre det meste riktig, likevel uteblir resultatene. Med andre ord antitesen til slikt lettvint motivasjonsvrøvl der folk innbilles at absolutt alt er opp til dem sjøl. Leserne får si det til coachen sin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar