Sognsvann-Ørfiske-Sandermosen-Korsvoll

Størsteparten av årets rute har jeg sykla før. I 2009. Kom meg ut relativt tidlig. Det var lite folk å se på autostradaen i lysløypa, og lite vann i Skjersjøelva og Rottungen. Ferden fortsatte videre forbi Liggeren og bort til Finntjern, der jeg hadde drikkepause. Derfra gikk det for det meste nedover. Lyngen hadde fått brunfarge og gresset var gult etter tørkesommeren. Så fikk jeg øye på et gjerde og en hest. Plassen Lørenskog. Der tok jeg til venstre oppover Elmedalen. Fikk øye på et stort vann der forut. Ørfiske. Hadde matpause ved demningen. Langt ute på vannet fikk jeg øye på noen skjær. Muligens var det der den gamle ferdelsveien gikk før oppdemminga, da Ørfiske var to vann. Etter en times pause gikk turen tilbake til krysset ved Lørenskog, og jeg fortsatte i retning Sandermosen. Forbi Movann mens et tog passerte. Veien jeg sykla på, er en del av den gamle Greveveien mellom Maridalen og Hakadal. Fortsatte langs bekken fra Movann og kjørte gjennom undergangen ved Snippen. Kom ut på asfaltert vei, og passerte et gammelt skilt der det sto «Til Hakedal». Det varte ikke lenge før jeg skulle sykle på grus igjen, fra Sandermosen. Oslos mest avsidesliggende jernbanestasjon. Nedlagt, da folk heller kjører Tesla. Etter mer tråkking fikk jeg se Maridalsvannet, og snart var jeg tilbake i tettbebyggelsen. Aller siste matpause tok jeg på en benk rett ved markagrensa på Korsvoll.

 

Se opp for skiløpere!

 

Demningen på Ørfiske