På smørefrie ski

I midten av mars kom det selvfølgelig et ganske stort snøfall. Skiene måtte brukes en søndag. Med plussgrader på dagtid betydde det smørefrie ski. Ut i løypa, og så passe på å holde avstand til alle. Både barnefamilier, konsulentselskaper som trente til neste års Birken og alle som ikke kunne bruke hytta i Sverige eller dra på helgetur til Dubai, men måtte oppleve noe helt nytt innen T-baneavstand hjemmefra. Ingen lang tur, da jeg kom seint av gårde av hensyn til temperatur og føre - tørr, kald snø passer ikke til smørefrie ski. Først opp Måneskinnsløypa. Det skal sies at det var kuldegrader i skyggen noen steder. Deretter gikk turen til Tryvannstua og så løypa forbi Bjordammen og bort til Skjennungen. Kuldegrader flere steder her også. Kom meg videre over Frønsvollsmyrene, og angrer på at jeg ikke tok bilder derfra, for det var påskestemning. Ned den bratte og oppskrapte bakken til Heggehølet med innlagt bremsing for hund som gikk fram og tilbake i løypa. Mange har gått til anskaffelse av hund i disse dager, og ikke alle er klar over at vofsen ikke kan overlates til seg sjøl, men må oppdras og passes på. Siste etappe gikk på snø som hadde blitt bløt i sola, først langs lysløypa et stykke, og så ned bakkene på vestsida av Sognsvann.

27.1 - Sognsvann-Ankerveien-Skjennungen-Tryvannsstua-Sognsvann

På tide å skrive litt om skiturer igjen, etter hvert som det har kommet nok snø. Da blir det noe mindre fiske. En fin søndagstur til Tryvannstua sto på programmet. Litt sur vind var det, men det bør ikke stoppe noen som har vokst opp i samme land som Nansen. Mange foretrekker nok sofaen nå for tida. Dem om det. Gikk først Ankerveien opp til Skjersjødammen. Stort sett fine spor her. Tok en avstikker opp til Ullevålseter og gikk den bratte bakken opp til Skjennungen. Litt hardt og oppskrapt. Var glad jeg ikke skulle ned den veien. Så gikk det som smurt bort til Tryvann, og gikk stikkløypa som går inne i skogen langs hovedløypa. Liker sånne løyper. Der kan jeg gå i anorakk, og de løypene er fri for kondomdresser og racingski. Så var jeg framme ved målet. Et skilt kunne fortelle at stua var bygd av nedfallstømmer etter en storm. Der trærne hadde stått, kom det alpinanlegg: Tryvannskleiva. Spiste ute mens to hunder gjødde i kor. Tryvannskleiva var full av folk på nedoverski. Veien tilbake gikk over Store Tryvann og bort til lysløypa, deretter ned løypa som går forbi vestsida av Sognsvann. Her og der hadde topptrente toppledere på racingski skrapt løypa - eller var det De plogende pedagoger som hadde hatt seminar?

Sognsvann-Ørfiske-Sandermosen-Korsvoll

Størsteparten av årets rute har jeg sykla før. I 2009. Kom meg ut relativt tidlig. Det var lite folk å se på autostradaen i lysløypa, og lite vann i Skjersjøelva og Rottungen. Ferden fortsatte videre forbi Liggeren og bort til Finntjern, der jeg hadde drikkepause. Derfra gikk det for det meste nedover. Lyngen hadde fått brunfarge og gresset var gult etter tørkesommeren. Så fikk jeg øye på et gjerde og en hest. Plassen Lørenskog. Der tok jeg til venstre oppover Elmedalen. Fikk øye på et stort vann der forut. Ørfiske. Hadde matpause ved demningen. Langt ute på vannet fikk jeg øye på noen skjær. Muligens var det der den gamle ferdelsveien gikk før oppdemminga, da Ørfiske var to vann. Etter en times pause gikk turen tilbake til krysset ved Lørenskog, og jeg fortsatte i retning Sandermosen. Forbi Movann mens et tog passerte. Veien jeg sykla på, er en del av den gamle Greveveien mellom Maridalen og Hakadal. Fortsatte langs bekken fra Movann og kjørte gjennom undergangen ved Snippen. Kom ut på asfaltert vei, og passerte et gammelt skilt der det sto «Til Hakedal». Det varte ikke lenge før jeg skulle sykle på grus igjen, fra Sandermosen. Oslos mest avsidesliggende jernbanestasjon. Nedlagt, da folk heller kjører Tesla. Etter mer tråkking fikk jeg se Maridalsvannet, og snart var jeg tilbake i tettbebyggelsen. Aller siste matpause tok jeg på en benk rett ved markagrensa på Korsvoll.

 

Se opp for skiløpere!

 

Demningen på Ørfiske

12.2 - avveksling

Skitur til en avveksling. Idetørke på fiskefronten, og akkurat nok snø til en skitur med blå extra under plankene. Gikk oppover på vestsida av Sognsvann. Mellomledere i Birken-rus hadde vært på ferde og gjort løypa blankslitt. Ikke annet å vente når skiføret har vært fraværende. Tok stikkløypa opp til Store Åklungen og gikk vannet på langs. Lufta var full av glitrende snøpartikler i det kalde været. Så gikk jeg løypa inn i skogen ved bakken opp mot Ullevålseter i retning Østre Aurtjern. Lite snø også her, og litt vanskelig i bakkene. Her og der stakk kvist og lyng opp. Men det var uansett ikke ment å være en langtur. Gikk i sola over tjernet. Sola har begynt å varme. Fortsatte bort til Lørenseter, og det var turens endestasjon. Gikk samme løype tilbake, og tok lysløypa ned. Så vidt nok løssnø langs kanten til å bremse litt. Ploging på glatta vil jeg helst unngå.

5.10 - Sognsvann-Blankvannsbråten-Kikutstua-Sognsvann

Lenge sida jeg har skrevet om sykkelturer nå, så da gjør jeg det. En kjølig formiddag med rim på bakken kunne jeg tråkke oppover lysløypa. Få andre var ute, det er fordelen med å avspasere en hverdag. Ingen joggende jurister, løpende lektorer, syklende siviløkonomer eller andre som tar med seg bystresset ut i marka. Ved Blankvannsbråten tok jeg trillestien videre. Den har jeg gått en gang før, motsatt vei, og da var den sølete etter regnvær. Nå var den nesten tørr, men det var mørkt inne i skogen der sola aldri skinner. Turens første dyreobservasjon skjedde her. Tre rådyr kom løpende. Ute på grusveien gikk turen over Fyllingen, og så var det lunsj på Kikutstua med en nesten tam bokfink som selskap. Veien tilbake gikk forbi Bjørnholt og Skjersjødammen, og ned lysløypa. Der observerte jeg en gjeng med partysvensker på vei oppover. En av dem nevnte noe om røyking, og det var neppe Prince Mild han mente. Befant de seg i feil lysløype?

17.5 - til skogs

Som vanlig ville jeg unnslippe barnetog, korps, russebråk og kongelige på nasjonaldagen. Da er det fint vi har marka. Jeg tok med flagget og satte meg på sykkelen. Nede i tettbebyggelsen er det vår, mens det fortsatt er snøflekker noen steder i høyden, og bjørka har bare så vidt sprunget ut. Været var som det pleier på 17. mai slik jeg husker fra barndommen, kjølig og med småregn. I lysløypa opp fra Sognsvann var det lite folk. Trener ikke Birken-menneskene på den 17.? Jeg passerte Skjærsjødammen, og det var mye vann i elva. På Bjørnholt var det ingen besøkende, og jeg fortsatte inn til Kikutstua. I Hakkloelva var det akkurat litt for mye vann til at det ville gått an å fiske. På Kikutstua var det sitteplass til alle som var ute på tur. Kjøpte bolle og vørterøl, og fikk en pust i bakken før det bar hjemover samme veien som jeg kom.

11.1 - i gamle spor

Skulle jeg fiske? Nei, med all snøen som datt ned, var det mer fristende å gå på ski. Så får jeg ta igjen fisket når skiføret blir dårlig igjen. Da får eventuelle lesere holde ut med førerapporter så lenge. Løypene var ikke kjørt opp, men noen hadde gått i dem før meg. Altså beintråkka løyper. Snøen var tørr. Frognerseteren var et passende mål for årets første tur. Opp bakkene fra vestsida av Sognsvann var det mange andre som skulle. På vei ned de samme bakkene hadde brøytebataljonen øvelse. Resultatet av det, er null spor og glatt løype. Jeg kom meg nå til Frognerseteren, tok ei kort pause og gikk lysløypa til Ullevålseter. Der fant jeg fram matpakke og termos. Fortsatte i lysløypa på vei ned. Fantasiløst løypevalg, men det var fortsatt litt lite snø til å velge de mer spenstige traseene.

18.1 - vinter og sne...

Da det hadde snødd mye hele uka, tenkte jeg at det kunne passe med en skitur. Ikke en lang tur, men bare en start. Det var mange andre ute i løypene også, så jeg stakk bortover Ankerveien, som ikke er like mye brukt som lysløypa. Løypa var ikke kjørt opp, men det hadde gått noen der før. Føret var ikke veldig bra, men det var nok snø til en skitur. Jeg fortsatte videre til Østre Aurtjern, og passerte noen åpne bekker. Framme ved tjernet spiste jeg, og fant ut at jeg fikk snu. Det var ikke spor over Store Åklungen, så da måtte jeg ta til takke med lysløypa hjemover. Vanligvis overlater jeg den til barn og nybegynnere. Der hadde brøytebataljonen ikke overraskende hatt øvelse, og jeg så til og med en mann på sånn derre fatbike. Lysløypa har plass til alle. Alle skal med!