Tips til isfiske

Det er ingen grunn til å la være å fiske når vannet har frosset. Eller sitte på et nettforum og syte og klage over at det er så lenge til sesongen begynner. Isfisket forlenger fiskesesongen, og det kan være en hyggelig opplevelse. Fordelene, og mye av moroa med dette fisket, er at du kan fiske på plasser som er vanskelig tilgjengelige fra land, som frittliggende grunner, og så har du en direktekontakt med fisk og agn som få andre former for fiske kan tilby. Først av alt: Sikkerhet er viktig. Ispigger skal alltid være med, og de skal henge rundt halsen når du befinner deg på isen. Ta gjerne med en pakkpose med tørre klær, i tilfelle du er uheldig. Da må du bytte klær omgående, og sørge for å komme deg inn i varmen. På små tjern kan stålis på 5 cm holde, men 10 cm er sikrere. På større vann er 15 cm sikkert. Vær forsiktig ved oser og andre steder der isen kan være usikker. Bor gjerne noen hull for å sjekke istykkelsen før du begynner å fiske. Uansett: Ikke ta sjanser. Varme klær er viktig, uten at jeg skal gå i detalj om merker. Ullundertøy er en selvfølge, og det samme er en varm genser og ei lue. Av yttertøy er det mye å velge i. Mange bruker flytedress. Kjeledresser og annet arbeidstøy er også mye brukt. Hovedsaken er at yttertøyet er varmt og helst vanntett. Det må også være lett å bevege seg i. Hette på jakka eller kjeledressen er obligatorisk. Når det gjelder fottøy, må støvlene være vanntette og varme. For du vil tidsnok oppleve snø, sørpe og overvann. Bruk brodder på blank is. Er det ikke mange minusgrader, går det an å fiske med bare hender. Ofte kan det likevel være lurt å bruke fingervanter under fisket. Så bør du ha på deg vindvotter som er litt for for store under transportetappene. Da kan du ha på deg fingervantene under, og du sparer tid på å bytte. Et tips til, særlig hvis det er langt å gå til vannet, er at du ikke kler på deg alt av tøy med en gang. Vent med full påkledning til du er framme og skal begynne å fiske. Så unngår du å bli svett, for da kan du begynne å fryse. Ta gjerne med deg et ekstra sett med undertøy og sokker, slik at du har noe til å gå i og noe til å fiske i. Solbriller er fint når det er sol. Mysing på snødekte isflater i sol er ikke videre behagelig. Isbor 130-150 mm er en allroundstørrelse som også kan brukes til større abbor, ørret og røye. 110 cm egner seg best til konkurransefiske. 200 mm brukes til riktig stor fisk. Ellers går det an å lese seg til detaljer om skjærevinkler og hel krone kontra løse skjæreblad på nettet. Isøse Du trenger ei isøse til å fjerne sørpe fra hullet. Så trenger du en stolsekk eller sittekasse til å oppbevare redskap og fangst i, og til å sitte på under fisket. Grunnen til at du sitter, er at du da får langt bedre kontakt med agn og fisk. Er det langt å gå til vannet, du fisker på et stort vann der gåetappene blir lange eller du har med deg mye utstyr, ekstra klær eller utstyr til matlaging, trenger du også en pulk til transport. Er det kaldt, er håndvarmere i en eller annen form lurt å ha med seg. Agn: Her vil jeg kort beskrive hva slags kunstagn som vanligvis brukes, slik at en nybegynner får tak i det han eller hun trenger og ikke går seg vill i sportsbutikken. Jeg får ikke gått i detalj med tanke på fisketeknikk, men det fins informative videoer på Youtube for den som vil vite mer. Pimpel Mye brukt redskap til abbor. Vanlig størrelse 30-50 mm, og i fargene sølv, gull eller kobber. Under pimpelen henger en treblekrok, gjerne pynta med lysmasse (epoksylim og fargepulver), den kalles lyskrok. Synker relativt raskt. Fiskes med korte rykk med pauser innimellom - bruk håndleddet, ikke hele armen, slik nybegynnere gjerne gjør. Røyeblink Spesialredskap til røye. Brukes med en senefortom på 10-20 cm og en enkeltkrok som agnes med f. eks maggot eller mark. Fås i mange ulike størrelser og gjerne med detaljer i fluoriserende lakk eller refleksteip. Fiskes med rolige ristebevegelser med lengre rykk og pauser innimellom. Mormysjka Ultralett og liten redskap, brukes gjerne til treig og vanskelig fisk. Opprinnelig fra Russland. Også redskap gjeddemeiteren trenger for å skaffe agnfisk. Må agnes, gjerne med maggot eller fjærmygglarver. Til abbor, røye, ørret, sik, harr, mort. Størrelsen angis i millimeter (mm), vanligvis (hold deg fast) 3-6 mm. Fiskes med en kombinasjon av ristebevegelser og heving og senking av stikka. Balansepilk Fiskeimitasjon til rovfisk. Tilsvarer en wobbler eller shadjigg - populær til (specimen)fiske etter større abbor, røye og ørret. Fås i størrelser mellom 2 og 9 cm, vanligvis er 5-7 cm mest brukt. Fiskes kort fortalt som en pimpel, bare med større bevegelser. Dessuten fins det lokkemeitepilker (likner en pimpel som fiskes med fortom og enkeltkrok), som ofte brukes av konkurransefiskere. Dropshotjigger brukes også noe på isen. På bildet under, fra venstre: Pimpel, røyeblink og balansepilk

Mormysjkaer på 5 mm (øverst) og 4 mm (nederst):

Det vanlige er å bruke kunstagn sammen med naturlige agn, som maggot, mark, fjærmygglarver eller rottehalelarver. De oppbevares i kjøleskap. De aller fleste sportsbutikker selger mark og maggot. Til røye kan også reke brukes. Senetykkelse: Pimpel: 0.15-0.25 Røyeblink: 0.20-0.30 Mormysjka: 0.10-0.20 Balansepilk: 0.20-0.30 Stikker Felles for pilkestikkene er at de er enkle og relativt billige. Består av tre deler: Håndtak, spole og klinge. Spolen er til oppbevaring av sene. De er ikke lagd for å kjøre fisk. Fisken kjøres for hånd, omtrent som under fiske med håndsnøre. Mormysjkastikker Spesialstikker til fiske med mormysjka. Utstyres med en nappindikator i plast eller fjærstål - den er nødvendig for å oppdage napp og gi agnet riktige bevegelser. Lette stikker Har små spoler og følsomme klinger. Bruke helst til fiske med pimpel etter mindre abbor på grunt vann, f. eks til konkurransefiske. Middels kraftige stikker Allrounderne blant pilkestikkene. Lengre og stivere klinge, større spoler og større håndtak. Mye brukt til balanse og røyeblink. Kraftige stikker Disse er til tyngre isfiske på dypere vann, f. eks etter røye eller stor abbor. De likner på de middels kraftige stikkene, men har stivere klinger og større spoler. Pilkestenger med snellefeste Miniutgaver av fiskestengene som brukes i åpent vann. Har snellefeste og skal brukes sammen med haspel-, multisneller eller isfiskesnellene som har vært på markedet de siste sesongene. I motsetning til pilkestikkene er de lagd for å kjøre fisk ved hjelp av snella. Morsommere enn å kjøre fisk for hånd, synes mange. Særlig når det er snakk om større fisk. Ulempene er at de er mindre følsomme enn de kortere og lettere stikkene, og så kan vanlige haspel- og multisneller få problemer i kulda. Fra venstre til høyre: Mormysjkastikke, lett pilkestikke, middels kraftig pilkestikke

For den som vil vite mer fins det både videoer på Youtube og bøker. "Fiske på isen" av Lars Snipen er ei av de nyere og oppdaterte norske bøkene om isfiske.