Juni - og litt lesestoff om karuss - en mystisk fisk

Juni har kommet og gått. Blanketurene har vært få, men det har også vært langt mellom de riktig interessante fangstene. De interessante skal jeg fortelle om nå: Det har blant annet blitt noen turer etter karpe, med bare mindre fisk som resultat, men artig på duppmeite. Var også borti en større fisk, så de er der fortsatt.

Så har det blitt noen turer etter karuss, og nettopp den har stått for de morsomste opplevelsene. Prøvde meg på et nytt vann i fjor etter tips fra Steinar, men fikk ikke karuss der. Så var det på tide å prøve på nytt. I år fikk jeg fisk. Vannstanden i tjernet var riktignok lav, og det kan ha vært en av årsakene til at det har vært enkelt å presentere agnet på den riktige måten. Det er et noe utypisk karussvann med klart vann, sand- og grusbunn og ikke så veldig mye vegetasjon, men noe vannliljer fins. Annen karpefisk fins ikke, og abbor er den eneste rovfisken der. Det har vært lite synlig aktivitet i form av bobler og rullende fisk. I år fikk jeg fisk på tre kveldsturer. Metoden var duppmeite med maggot eller brød. Den største veide 690 gram. Det fins vann der de blir dobbelt så store. Likevel er det interessant å finne ut hvor store de kan bli. Og dette fisket er virkelig trivelig.

Karussen er en art som har et visst potensiale her i landet. Det bør gå an å finne vann med riktig stor fisk som ingen har prøvd. Sannsynligvis svømmer det tokilosfisk i flere uprøvde vann. Karuss på 1000 gram og mer kan regnes som stor, og norsk sportsfiskerekord er på 2784 gram. Det er en fisk som lever en noe skjult tilværelse og ikke er veldig frampå. Ofte vil mort, sørv eller mindre abbor ta agnet før karussen våger seg inn på forplassen. Og når de viser seg, er det ikke sikkert de tar agnet en gang. De kan boble inne på forplassen uten å røre agnet. Men helt umulig er det ikke, og du vil gjerne få belønning for tålmodigheten i form av et forsiktig, men tydelig løftenapp. Ofte kan de være fikserte på bestemte typer mat. Først etter en lengre forkampanje fikk en fisken i vannet der norgesrekorden kommer fra, til å interessere seg for mais, loff og maggot. Typiske vann med stor karuss er vanligvis næringsrike vann der det også fins rovfisk. Rovfisken holder bestanden nede, og dermed blir karussen større. Er du heldig, vil fisken avsløre seg ved å rulle. De lever gjerne i nærheten av vannliljer og annen vegetasjon. Det er en sommeraktiv art, som er aktuell å fiske fra slutten av mai og ut august. Så lenge vannet er minst 12 grader, skal de være såpass aktive at det går an å fiske dem. Morgen og kveld er beste tid på døgnet, men enkelte steder kan de også være aktive om dagen. Det bør helst være varmt og ikke for mye vind. Karussen gyter hele sommeren i flere omganger, og det er mest gyteaktivitet tidlig på sommeren. Metoden som brukes av de fleste, er duppmeite. Da fisket oftest foregår på korte avstander og dybder på 0,5-1,5 meter, går det an å bruke lette wagglere som tar ett til to gram bly. Det er viktig at duppen er følsom, da karussen ofte napper forsiktig. Krokene bør være i størrelse 8-16, avhengig av størrelsen på agnet. Av brukbare agn kan nevnes loff, maggot, mais, mark og biter av reke. Dersom det er mye plagsom småfisk som gjør fiske med maggot eller mark vanskelig, kan det lønne seg å gå over til et annet agn. Agnet fiskes enten på bunnen f. eks med løftemetoden, som er beskrevet annet sted på bloggen) eller like over. Husk å lodde dybden nøye. Et typisk dupptakkel vil bestå av en liten insertwaggler med mesteparten av blyvekta konsentrert rundt duppen, og så ett eneste mindre hagl (nr. 4 eller 6) 4-10 cm over kroken. Bunnmeite skal likevel ikke utelukkes helt som metode, særlig ikke når de napper veldig forsiktig på duppmeite. Karussen er ingen stor fighter, men gleden over å overliste denne sære fisken kan være stor når den ligger i håven. Det som gjør karussen spennende, er nemlig at den er vanskelig.