Noen skiturer i januar

Januar er vanligvis lavsesong for fiske. Noen turer blir det, og det har det også blitt i 2026. Men januar (og februar) kan også være høysesong for langrenn når føret holder. Og det var vært tilfredsstillende føre. Har fått gått noen korte turer i lysløypa og så har jeg gått en lengre tur. Til Tryvannstua. Med en omvei på tilbaketuren fikk jeg en tur på fem timer. Begynte med å gå opp på vestsida av Sognsvann. To mennesker kom nedover den bratte bakken. Plogende. Det har vært en del debatt om ploging i skiløypene i riksdekkende medier, og jeg må si at det er bra at journalistene kommer seg ut på ski i stedet for å henge rundt på utestedene med alkoholproblemer til følge. Min mening er at løypene bør være åpne for alle uansett ferdigheter. Likevel kan noen godt lære seg bedre teknikk. Når til og med slake og ikke spesielt lange bakker ploges i stykker så de blir isete og jævlige, er det ikke morsomt. Jeg går gjerne mindre brukte "naturløyper" når føret tillater det. Da slipper jeg unna både plogere som kanskje går én skitur i året hvis været er fint og overbetalte konsulenter som trener til Birken. Et eksempel på en oppskrapt bakke fikk jeg se da jeg hadde passert Ullevålseter og gikk oppover mot Skjennungen. Der er det en bratt bakke, og mange ploger der. Jeg var glad jeg ikke skulle kjøre den nedover. Nesten oppe ved Skjennungstua var det mer snø enn ved utgangspunktet for turen. Og den som ikke er opptatt av pulsklokka, kan finne fotomotiver. Kitsch, ja visst, men fint er det. Og en glemmer nyheter om stormannsgale maktmennesker, utagerende unge menn fra Asker og norske politikeres kontakt med usedelige rikinger. Kanskje går det til og med an å finne en løsning på vanskelighetene når en tar pauser som brukes ute og hodet får hvile.

Jeg fortsatte bortover mot Tryvann, og det var mange ute i løypene. Ved Tryvannstua satt jeg ute og spiste, og det var godt med solbærtoddy i snøbygene. Så gikk jeg hjemover. Tok lysløypa mot Ullevålseter, og passerte nevnte serveringssted for andre gang den dagen. Til slutt kjørte jeg løypa langs Skjærsjøelva og Ankerveien. De korte turene i lysløypa sskal ikke glemmes. En får rørt seg ute på kveldstid etter jobb, og det slår innendørstrening

Desember og årsoppsummering av 2025

Etter en kuldeperiode i november la isen seg, men den forsvant. Og så var det plussgrader langt inn i desember. Rett før jul kom kuldegradene tilbake. 28.12. begynte isfiskesesongen. Jeg har hatt et prosjekt i november og desember med modifisering av isfiskepulken, og har sett diverse amerikanske videoer om denslags. Mer om det kommer når jeg endelig har fått prøvd pulken igjen. Men altså, isfiskesesongen begynte med en tur til Hadeland etter sik. Et vann jeg har besøkt tidligere skulle ha gitt fra seg stor sik igjen, og isen var gangbar. En annen fisker var allerede på plass, og kunne bekrefte at isen var sikker over hele vannet. Fant tilbake til plassene der denne notorisk vriene arten hadde opptrådt før. Prøvde også noen nye plasser. Men det var lite aktivitet. Det var mye vsspest på enkelte steder, og den var synlig gjennom den åtte cm tjukke stålisen. Hadde et eneste napp på ettermiddagen, og så var det slutt. Neste tur gikk til mer hjemlige trakter. Ismeite etter stor mort viste seg å være spennende, og jeg var klar for å prøve igjen. Tok også med ei stikke med balanse, for abboren kan også bli stor i vannet. Det gikk greit å få morten til å nappe, men ingen større fisk viste seg. Fikk også en abbor på balanse. Det var mange skøyteløpere ute, og en av dem haddde en hørbar talefeil. I slekt med Asbjørn Brekke? Særlig barna viste interesse for ismeitestanga der det var jevnlige napp. På nyttårsaften var det på tide med røyefiske. Kanskje var det lite fisk igjen på varpet? Har aldri kommet så seint i gang med røyefisket før. Det gikk tid før jeg fant et varp der fisken ville nappe. Fikk en abbor og ei blankrøye. Hadde også med ei stang med balanse til ørret, men den så jeg ikke noe til. En fin dag med mer sol enn det var meldt, vindstille og stålis. Det var flere skøyteløpere ute også her. Så var fiskeåret 2025 ferdig. Oppsummering av året: 2025 begynte med en uberegnelig vinter. Snø, kulde og mildvær om hverandre. Fisket begynte ganske treigt. Rakk noen turer etter lake med flere andre i klubben, fikk satt i gang med ismeite etter mort og fortsatte med ismeite etter gjedde. Lenge var det lite interessant som skjedde, men to av årets desiderte høydepunkter inntraff i mars. Først en tur etter mort. Fikk tre store på 780, 750 og 600 gram. En tur jeg neppe glemmer med det første. Så var det sesongens siste gjeddetur. Jeg trengte ikke sitte lenge på stolen og vente på turens eneste napp. På formiddagen var det napp, og jeg fikk en påminnelse om at det fortsatt går stor gjedde i vannet, til tross for en lokal busemanns herjinger med garn. 8760 gram og 98 cm. En riktig tømmerstokk. Våren og sommeren var skuffende saker med lite interessant å melde om, i alle fall for den som vil lese om oppsiktsvekkende fangster. Jeg fikk prøvd ei nyinnkjøpt centerpinsnelle, det var det nest mest spennende jeg opplevde. Det mest spennende var noen pionerturer til et karussvann, uten at det skjedde mer enn ett eneste veldig forsiktig napp på den siste turen. Moro å prøve et nytt vann uansett. Og jeg kommer gjerne tilbake. Forhåpentligvis kan jeg melde om fangst også. Om høsten var det mye vær. Årets hyggeligste fisketur var NMU-treffet på Bårsruddammene. Noen skjellkarper kom på land, og stemningen var god. Takk til Simen som administrerer dammene. På sommersesongens aller siste fisketur i oktober, skulle jeg fiske karpe i Dream lake. Mitt eget fiske der hadde vært elendig. Et lite eksemplar på duppmeite, det var alt, til tross for rekordtidlig start - i påsken. Nå var det oktober, men plussgrader døgnet rundt, og aller siste mulighet. Det var særdeles treigt. Foretok stadige omplasseringer av riggene. Til slutt prøvde jeg en plass der andre har fått fisk, men ikke jeg. En flekk med hard bunn. Ikke langt fra land heller. Faktisk innen duppmeiteavstand. Så noen virvler i overflata i nærheten da det det begynte å bli mørkere. Da det hadde blitt mørkt, kom nappet, og min andre oktoberkarpe kom på land. 8400 gram. e Så tok jeg pause. Den tida kunne jeg bruke på akrylmaling og spikking. Jeg kunne endelig begynne å fiske igjen i romjula. Skal jeg rangere fangstene, kommer jeg fram til at den nye gjeddepersen må være min beste fisk i 2025. I alle fall med tanke på innsatsen bak, der jeg har brukt tid på å bli kjent med et vann (dvs. bedre kjent, har besøkt det tidligere, da med andre arter som mål) og lære meg ismeite etter rovfisk. Det var også den fisken der prosentvis forbedring av personbeste var høyest. Metoden var altså ismeite (som de mest oppmerksomme leserne har fått med seg). Agnet var en abbor - relativt liten - merkelig nok har jeg fått de største gjeddene på små agnfisk. Deretter kommer morten. Stor mort er en imponerende fisk, langt mer interessant enn det Ola Dunk innbiller seg. Så var det morsomt å lykkes med ismeite etter den arten, som jeg ikke har prøvd før. Metode: Ismeite. Agn: Reke. Ekstra artig var det at ismeitestanga var hjemmelagd. På tredjeplass kommer karpepersen. Karpe i oktober er fortsatt ikke hverdagskost, og den fikk sette en særdeles verdig sluttstrek for en mindre god sesong. Metode: Bunnmeite med glidetakkel. Agn: Boilies, nærmere bestemt et balansert/saktesynkende agn bestående av en halv synkende 15 mm og en 10 mm popup, og til slutt en Berkley Powerbait fjærmygglarveimitasjon som pynt. Takk for 2025! Jeg vil ikke legge for detaljerte planer for 2026, men det hadde vært artig å få flere store mort på isen, og noen store abbor på balanse. Så ville det være fint å få prøvd mer trotting med centerpin, og ikke minst få hull på et nytt karussvann. Muligens hadde det også vært noe å få oppleve noen ordentlige klekkinger i marka og få større ørret på flue.