Noen skiturer i januar

Januar er vanligvis lavsesong for fiske. Noen turer blir det, og det har det også blitt i 2026. Men januar (og februar) kan også være høysesong for langrenn når føret holder. Og det var vært tilfredsstillende føre. Har fått gått noen korte turer i lysløypa og så har jeg gått en lengre tur. Til Tryvannstua. Med en omvei på tilbaketuren fikk jeg en tur på fem timer. Begynte med å gå opp på vestsida av Sognsvann. To mennesker kom nedover den bratte bakken. Plogende. Det har vært en del debatt om ploging i skiløypene i riksdekkende medier, og jeg må si at det er bra at journalistene kommer seg ut på ski i stedet for å henge rundt på utestedene med alkoholproblemer til følge. Min mening er at løypene bør være åpne for alle uansett ferdigheter. Likevel kan noen godt lære seg bedre teknikk. Når til og med slake og ikke spesielt lange bakker ploges i stykker så de blir isete og jævlige, er det ikke morsomt. Jeg går gjerne mindre brukte "naturløyper" når føret tillater det. Da slipper jeg unna både plogere som kanskje går én skitur i året hvis været er fint og overbetalte konsulenter som trener til Birken. Et eksempel på en oppskrapt bakke fikk jeg se da jeg hadde passert Ullevålseter og gikk oppover mot Skjennungen. Der er det en bratt bakke, og mange ploger der. Jeg var glad jeg ikke skulle kjøre den nedover. Nesten oppe ved Skjennungstua var det mer snø enn ved utgangspunktet for turen. Og den som ikke er opptatt av pulsklokka, kan finne fotomotiver. Kitsch, ja visst, men fint er det. Og en glemmer nyheter om stormannsgale maktmennesker, utagerende unge menn fra Asker og norske politikeres kontakt med usedelige rikinger. Kanskje går det til og med an å finne en løsning på vanskelighetene når en tar pauser som brukes ute og hodet får hvile.

Jeg fortsatte bortover mot Tryvann, og det var mange ute i løypene. Ved Tryvannstua satt jeg ute og spiste, og det var godt med solbærtoddy i snøbygene. Så gikk jeg hjemover. Tok lysløypa mot Ullevålseter, og passerte nevnte serveringssted for andre gang den dagen. Til slutt kjørte jeg løypa langs Skjærsjøelva og Ankerveien. De korte turene i lysløypa sskal ikke glemmes. En får rørt seg ute på kveldstid etter jobb, og det slår innendørstrening

Skiturer i desember 2023

På grunn av all snøen som kom i desember fikk jeg gått noen skiturer. Rakk å gå til både Tryvannstua og Kobberhaughytta med en visitt innom Glåmene. Løypa som går fra Sognsvann til Hammeren anbefales. Mindre folk enn i lysløypa/motorveien opp til Ullevålseter. Føret har vært OK, til tross for at brøytebataljonen har hatt øvelse her og der. Eller har skiføret blitt så dårlig at skiferdighetene også har gått tapt hos mange? Heldigvis har konsernsjef Viktig-Pettersen lagt treninga til Birken andre steder enn der jeg går på ski, så det har vært ro og fred i løypene.

Formiddagslys

Skjerven gård

Fra Skjærsjøelva

Julegrana på Ullevålseter

På Glåmene

Sognsvann- Lørenseter-Kobberhaughytta-Tryvannstua-Sognsvann

Ja, jeg har vært på ski. Heller det enn treningsstudio, for å være ærlig. En dag i januar kom det nok snø til en passe lang tur. Da måtte jeg ut på søndagen. Uheldigvis hadde brøytebataljonen hatt øvelse i løypene, så utforbakkene var ikke så morsomme som de kunne vært. Eller var det et konsulentselskap som trente til Birken? Til og med med muskelstrekken jeg hadde, kunne jeg sette pris på turen. Først bortover Ankerveien, den gamle ferdselveien til Hakadals verk. Passerte Nedre Blanksjø med det snødekte gamle steinbruddet, kom ned til Nordseter og gikk deretter opp til Skjærsjødammen og videre helt opp til Lørenseter gjennom skogen og forbi Instagram-vennlige myrer med snø på trærne. Rakk ikke å ta bilder. Det var mange ute i løypene. Så kom jeg fram til Kobberhaughytta og spiste mat. Hørte det var kø inne, så avsto fra å gå inn og kjøpe noe av smittevernhensyn. Hva ville Nakstad gjort? Har lest at han er gammel langrennsløper. Kobberhaughytta har blitt påbygd, med flere rom for overnatting. Så gikk ferden forbi Blankvannsbråten og opp Slakterkleiva. Tok veien videre mot Tryvannstua, over Tryvann med sørpe i sporet og fikk et glimt av Tryvannskleiva. Så var det siste etappe tilbake til Sognsvann. Først bort til lysløypa som jeg fulgte et stykke, og så til slutt ned på vestsida av Sognsvann. Hvis noen leser dette, kan jeg anbefale ruta. Det er altså flere serveringssteder som passeres. Det passer særlig hvis en har barna med på skitur. Er en mer opptatt av lokalhistoriske opplysninger enn å følge med på pulsklokka, kan det være ting å lese om stedene langs ruta. Ankerveien er nevnt. Og det fins informasjonstavler her og der.

På smørefrie ski

I midten av mars kom det selvfølgelig et ganske stort snøfall. Skiene måtte brukes en søndag. Med plussgrader på dagtid betydde det smørefrie ski. Ut i løypa, og så passe på å holde avstand til alle. Både barnefamilier, konsulentselskaper som trente til neste års Birken og alle som ikke kunne bruke hytta i Sverige eller dra på helgetur til Dubai, men måtte oppleve noe helt nytt innen T-baneavstand hjemmefra. Ingen lang tur, da jeg kom seint av gårde av hensyn til temperatur og føre - tørr, kald snø passer ikke til smørefrie ski. Først opp Måneskinnsløypa. Det skal sies at det var kuldegrader i skyggen noen steder. Deretter gikk turen til Tryvannstua og så løypa forbi Bjordammen og bort til Skjennungen. Kuldegrader flere steder her også. Kom meg videre over Frønsvollsmyrene, og angrer på at jeg ikke tok bilder derfra, for det var påskestemning. Ned den bratte og oppskrapte bakken til Heggehølet med innlagt bremsing for hund som gikk fram og tilbake i løypa. Mange har gått til anskaffelse av hund i disse dager, og ikke alle er klar over at vofsen ikke kan overlates til seg sjøl, men må oppdras og passes på. Siste etappe gikk på snø som hadde blitt bløt i sola, først langs lysløypa et stykke, og så ned bakkene på vestsida av Sognsvann.

4.1. 2021 - Årets første skitur

Nok snø til en liten skitur. Sto opp tidlig for å få parkeringsplass der oppe i Holmenkollåsen. Fikk med meg soloppgangen. Føret kunne vært langt bedre, men håpløst var det ikke. Løypa bar preg av flittig bruk. Mang en prosjektleder har nok hatt behov for å trene til Birken-sirkuset. Turen gikk i lysløypa til Ullevålseter, og veien tilbake gikk om Tryvannstua. Alle jeg så holdt forsvarlig avstand, men munnbind var ikke nødvendig. Og alle var i godt humør til tross for tett trafikk.

På vei hjem kunne jeg se alle som ikke hadde stått opp tidlig få svi for det ved å sitte i kø.

27.1 - Sognsvann-Ankerveien-Skjennungen-Tryvannsstua-Sognsvann

På tide å skrive litt om skiturer igjen, etter hvert som det har kommet nok snø. Da blir det noe mindre fiske. En fin søndagstur til Tryvannstua sto på programmet. Litt sur vind var det, men det bør ikke stoppe noen som har vokst opp i samme land som Nansen. Mange foretrekker nok sofaen nå for tida. Dem om det. Gikk først Ankerveien opp til Skjersjødammen. Stort sett fine spor her. Tok en avstikker opp til Ullevålseter og gikk den bratte bakken opp til Skjennungen. Litt hardt og oppskrapt. Var glad jeg ikke skulle ned den veien. Så gikk det som smurt bort til Tryvann, og gikk stikkløypa som går inne i skogen langs hovedløypa. Liker sånne løyper. Der kan jeg gå i anorakk, og de løypene er fri for kondomdresser og racingski. Så var jeg framme ved målet. Et skilt kunne fortelle at stua var bygd av nedfallstømmer etter en storm. Der trærne hadde stått, kom det alpinanlegg: Tryvannskleiva. Spiste ute mens to hunder gjødde i kor. Tryvannskleiva var full av folk på nedoverski. Veien tilbake gikk over Store Tryvann og bort til lysløypa, deretter ned løypa som går forbi vestsida av Sognsvann. Her og der hadde topptrente toppledere på racingski skrapt løypa - eller var det De plogende pedagoger som hadde hatt seminar?

25.1 - blått føre

Det kom mye snø dagen før. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe, og det er ingen grunn til å stenge seg inne. Det blir skiføre av mye snø. Smurte med blå Swix og kom meg avgårde. Det var mange andre i løypene. Også i Ankerveien, med Birken-stress ned bakkene og langs Skjærsjøelva. Rushtid på en søndag. Ro og fred var det først ved Østre Aurtjern. Jeg fortsatte forbi Lørenseter og opp de bratte kneikene til Kobberhaughytta. Det var mange som hadde det travelt på vei ned. På Kobberhaughytta var det bare så vidt det var ledige plasser å finne. Da mener jeg ute. Inne var det nok like tett med folk som på T-banen klokka 17 en tirsdag. Jeg spiste matpakke slik jeg pleier. Det gjorde sikkert Einar Gerhardsen også når han gikk på ski, liker jeg å tenke. Første etappe på tilbaketuren gikk forbi Blankvannsbråten og opp den blankskrapte Slakterkleiva.  Vestkantens flinke piker og gutter i Heming-drakt smatt forbi oppover, og i motsatt retning var det ploging i kø. Jeg kom meg bort til Tryvannstua via ei stikkløype som ikke så mange bruker, videre over Tryvann i isete spor. Helt til slutt tok jeg Måneskinnsløypa. Mye folk også der, men uansett er det fint at mange tilbringer søndagen ute i stedet for i sofaen.

1.2 - mer snø og ski

Det har fortsatt å snø, og skiføret har blitt bedre. Etter mye å gjøre på anstalten var det derfor godt å kunne iføre seg anorakk og ryggsekk og komme seg ut. Ankerveien gikk strykende. Fint å unngå helgerushet oppover lysløypa. I løypekrysset ved Skjersjødammen sto det mange andre skiløpere, og av dem fortsatte en betydelig andel bortover mot Østre Aurtjern og Lørenseter. Noen av dem slike stressa Birken-travere som gjorde halsbrekkende forbikjøringer og hadde panikk etter lite trening tidligere i vinter. Hadde folk oppført seg på tilsvarende måte bak rattet, ville pol'ti hatt vansker med å få skrevet ut bøter til alle sammen. Det er ikke bare i trafikken det er rushing, brøyting og overtramp slik Øystein Sunde synger om, slik er det også i skiløypene. Men vinterdagen var fin, og trærne hadde tatt på seg snøhatter. På Kobberhaughytta var det lang kø, så jeg satte meg ute og spiste, uten å kjøpe bolle. Har sjelden sett så mye folk der før. Det kommer nok av usikker is på Bjørnsjøen. Ikke like lett å gå til Kikut da. I løypene fortsatte treningsrushet forbi Blankvannsbråten og opp Slakterkleiva, og ordet "løypekultur" hadde tydeligvis blitt glemt et eller annet sted. Det er fristende å måtte ty til mindre pene uttrykk som "lømmel", "pedagog" og "tabloidjournalist" når folk oppfører seg svimete eller hensynsløst (jeg er klar over at enkelte pedagoger og tabloidjournalister godt kan være oppegående og hensynsfulle mennesker, men likkavæl). Bortover mot Tryvann var det noen hull i løypa. Obs, obs. Jeg gikk glipp av bolle på Kobberhaughytta, men på Tryvannstua var køen kortere, og snart kunne jeg fortære en etterlengta bolle og bli lettere til sinns på den siste etappen over Tryvann og forbi Maristua. Så gjensto høydepunktet og spenningsmomentet: Måneskinnsløypa. Hadde noen greid å skreve den i stykker? Nei, heldigvis ikke. Det var nok snø og ikke for mange folk. Noen av dem jeg passerte, smilte til og med. Så fint var det. Litt kuler her og der, ellers bare nytelse for hver meter. Trivelig løype som anbefales ved gode snøforhold.

26.1 - en søndagstur

Etter årsmøtet i NMU er det alltid greit å sove lenge, så da utgikk fisket til fordel for skitur. Tryvannstua var dagens mål. Det kom litt snø tidligere i uka, og føret var passe. Først gikk jeg Ankerveien og fortsatte opp til Skjersjødammen slik jeg pleier. Litt oppskrapt i bakkene, men ikke for ille. Derfra opp til Ullevålseter og fortsatte opp kneikene til løypekrysset før Skjennungstua. Dit skulle ikke jeg, men fortsatte langs Skjennungen og fulgte løypa rett fram, helt til Tryvannskleiva åpenbarte seg der framme. På tide med mat og drikke på benken ved hytteveggen. Så var det å komme seg over Tryvann, litt isete, og bort til lysløypa. Den fulgte jeg et stykke, og den bratte bakken gikk fint. Så gjensto stikkløypa forbi Store og Lille Åklungen, og ned bakkene til Sognsvann. I bakkene hadde den tidligere omtalte brøytebataljonen vært på ferde og begått forbrytelser mot den delen av menneskeheten som går på ski. Gi dem et kurs!