Oppsummering av 2013

Vi skriver nå 2014, og det er på tide å oppsummere det gamle året (kanskje er det til og med et brukt år).

Den første halvdelen av året gikk stort sett den veien Espen Beranek Holm sang om på 80-tallet.
Fisket på NMU-treffet på Tunevannet var elendig, med blanking for mange. Jeg greide å lure opp tre abbor på balanse, og så ei gjedde som ville gitt meg premie for største fisk hvis den hadde vært en abbor.
Den største fisken på isen i 2013 var en ørret på 450 gram som tok balansen en tidlig morgen i Østmarka.
Isen gikk i slutten av april, og jeg satte i gang med det obligatoriske vederbukfisket i Nitelva. På den første turen fikk jeg en fisk på 1850 gram. Over egen fornøyd-grense, altså. Seinere turer etter vederbuk og stam den neste måneden ga ikke nevneverdige resultater. Fisket i Oslomarka var også treigt, med noen få ørret (og napp) på flue som eneste resultat. Jeg prøvde meg også i klubbvannet, og fikk trent litt på methodfeederfiske.
Så, i begynnelsen av juli skjedde det ting. Det dårlige været tok pause, og vi fikk ordentlig sommer.
Min første karpe på methodfeeder var et faktum den første helga i juli. Den veide bare 1950 gram, men lagde det voldsomste runnet jeg til nå har hatt i dammen. På den samme turen hadde jeg også besøk av en grevling.
Jeg fikk stor stam på duppmeite i 2013 også. En kveld i Nitelva ga meg en stam på 2125 gram, på reke. Og det mens det fortsatt var lyst. Dette var uten tvil den fineste fisken jeg fikk i 2013.
Selveste sommertegnet, karussen, gadd også å nappe. Den eneste jeg fikk i år veide 1000 gram blank. Jeg prioriterte heller fisket i klubbvannet framfor karussen. 24.7-25.7 hadde jeg en på flere måter minneverdig tur til Flesjøvannet. Jeg rakk å lande en suter før det begynte å regne. Og været skulle bare bli verre og verre. Natta tilbrakte jeg i bilen pga. torden og lyn. Jeg fikk ikke mye søvn, da det smalt kontinuerlig.  Uværet ga seg om morgenen. Fisken hadde heldigvis ikke blitt skremt, og jeg fikk 7 sutere på et par timer. Den største en fin fisk på 1900 gram, tatt på duppmeite med mais.
Så dro jeg til fjells, og fikk en ørret på 560 gram på lettspinnfiske en kjølig kveld.
Årets NMU-treff var en kjedelig affære med hensyn til fisket, og typisk nok måtte jeg pakke sammen i striregn. Ellers brukte jeg mye av fisketida i klubbvannet og i marka på seinsommeren og høsten.
I klubbvannet fikk jeg flere karper, blant annet min første speilkarpe, en liten sak på 1700 gram. Den siste karpa fikk jeg 21.9, og den varme høsten spilte nok en rolle her. I marka gjorde jeg et forsøk på å komme i kontakt med noen større abbor på meite med mark, og mista en halvkilos da jeg bestemte meg for å løfte den etter fortommen på 0.14. Det gjør jeg ikke igjen. Jeg lurer fortsatt på hva en fluefisker ville sagt hvis han hadde sett meg med matchstang og waggler i det aktuelle vannet, som er mer kjent for stor, men vrien ørret. For slik redskap er ikke et vanlig syn. De siste turene i åpent vann skjedde i Drammenselva. På Holmen midt i sentrum prøvde jeg meg på jiggpælming uten resultat. Heller en dram i timen enn...
I begynnelsen av desember kom isen. Bortsett fra en rekognoseringstur i et tjern med muligheter for kilosabbor, var det røyefiske det gikk i. Mye på grunn av at isen var sikrest i høyden. Fikk ingen stor fisk, men røyefisket er et trivelig fiske i trivelige omgivelser.
Nå får jeg bare håpe at det fryser på, slik at det blir mulig med mer isfiske.