13.9 - finale med futt

Nå har jeg lånt overskrift fra en gammel Donald-historie. Jeg presiserer at jeg ikke ber om søksmål. Hva slags finale? Ikke cupfinalen. Jeg har ikke så lite å skrive om at jeg skal begynne med fotballreferater, altså. Nei, det er den siste turen i klubbvannet for året. Ja, det er fortsatt mulig å få karpe, men jeg har andre fiskeplaner i høst. Noen gresskarper svømte rundt i overflata da jeg møtte opp. Den første fisken på land var en solabbor som tok under dybdelodding. Deretter fulgte 4 til. Har det blitt umulig å få karpe på dupp, nå? Da måtte jeg bytte metode til et slags frilinefiske. 2 SSG-hagl som kastevekt og en lett hanger som indikator. Her er det viktig å stramme opp ordentlig for å unngå dyp kroking. Agnet var ert/maggot. Turens første karpe fikk jeg likevel på glidende bunnmeite og dobbel ert, en liten skjeller jeg ikke veide. Lys i fargen. Så unngikk jeg å blanke. Neste fisk kom på friline. Hangeren spratt i været, og avon quiveren måtte vise hva den er god for. Fisken var større. 2650 gram. Morsomt med ny metode. Og dette var en "annenhver fisk-tur" der det napper vekselsvis på begge stengene. Ny fisk på alarmstanga, 2375 gram. Etter lunsj var det napp på friline. Denne var tyngre, men roligere enn de andre fiskene, og hadde litt mørkere sirupsfarge. 3650 gram og ny pers, skulle det vise seg. Feiring med en kopp te, og en skarv dukka opp som underholdning. Til slutt mista jeg en fisk på bunnmeite. Samme kunne det være.