Nok en tur med fluestang, og nå ville jeg besøke en elvestubb som er en av de triveligste fiskeplassene jeg besøker i Nordmarka. Det er sjelden det er noe størrelse på fisken der, og altså ikke noe Hemsila, men et fint sted for å få litt trening med nymfefiske i elv. Ekstra fint at Nordmarka kan by på slikt, og ikke bare tråkking på myr med tørrmygg i enden av fortommen. Punkt en var å sykle opp dit. Det gikk raskere enn forutsett, uten annen doping enn 4-korn til frokost. Av dyreliv jeg så på veien, kan jeg nevne canadagjess og noen joggere. Punkt to var å forvisse seg om at plassen ikke var opptatt. Det var det ikke, de eneste andre menneskene var et par i telt på motsatt side av elva. Uten fiskeutstyr.
Punkt tre: Se opp for hoggorm i steinrøysa. Så ingen. Da kunne jeg knyte på ei hareørenymfe og fiske av strekningen, med både dead drift og løfting av nymfa hvis dead drift ikke hjalp. Et og annet vak var å se. Hadde først et napp, greide så å feilkroke en ørret, mista en, og så plasserte jeg pelskreasjonen foran en vakende fisk som tok. En helt ordinær bekkørret, langt fra sånne som Stig Werner får (det skal sies at de kjemper brukbart i strømmen på 0.14 fortomsspiss). Men samma det vel, fisk er vel fisk?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar