1.5 - mer stam

Ny tur ut på landet etter stam. Hadde et enmannstog i anledning dagen nedover elva bort til "heggeswimmen". Ville seieren følge fanene i dag? Etter å ha mista en fisk i tilslaget, parkerte det en varebil med to underbetalte bygningsarbeidere. De stilte seg opp rett ved brua. Jeg dro etter hvert videre oppover elva opp til det neste området jeg ville fiske på, og heiv ut noen rekebiter på de aktuelle plassene. Da varebilen kjørte av gårde etter en times slukpælming og kjederøyking (gutta skulle vel på jobb, det er jo viktig å være "fleksibel"), begynte quivertippen å bøye seg rolig rundt. Og den fortsatte å bøye seg. Fast fisk. En fin stam til den bittelille elva å være på 1700 gram fant den hele reka for fristende. Stammen overrasker stadig. Det er altså mulig, om ikke vanlig, å få større fisk på blanke formiddagen. Bokstavelig talt. Uten å måtte ty til magi eller snåseri. På land dukka en mink opp som underholdning. Den sto og hveste, gikk så i vannet og dukka opp på motsatt bredd, der den sprang fram og tilbake. Det skulle David Attenborough ha sett. Deretter gikk jeg bort til ei lita evje for å se om det sto fisk der. Nå var maggot agnet. Ei stor klase. Rakk å spise lunsj før noe i det hele tatt skjedde, og så tok en stam på rundt kiloen agnet. På den siste swimmen satt jeg og så på en urørlig stangtupp lenge. Kvist og strå kom drivende nedover, og jeg hørte på fuglesangen fra granskogen i ettermiddagssola. Og så hørte jeg svartspett. Den hører jeg stadig vekk. Til slutt satt det en stam på den siste swimmen også. 1375 gram. Hadde også to mortenapp, og laua viste seg i overflata.