Hvorfor ikke prøve sjøørreten i høysesongen? Som tenkt, så gjort. Først en kveldstur ute i Bærum. Passerte flere Teslaer på vei til første mulige fiskeplass. Der sto det en russebuss, og flere rød- og blåkledde silkeramp var i gang med å forberede stryk til eksamen. Dro videre til neste plass, og der var det mulig å komme til. Tjeld og ærfugl lagde liv ute på fjorden, og på den andre sida av bukta lagde russen lurveleven. Eneste tegn til fisk var en følgefisk.
Kvelden etter dro jeg først til Asker. Til et sted der jeg har fått sjøørret før. Håpet var at vinden ville gjøre fisken mindre sky. På isdammen ved parkeringsplassen var isen i ferd med å gå. Noen informasjonsplakater ved stien fortalte om kalkutvinning og fossiler. Hadde et napp, men det var også alt. Stakk derfor innom Bærumsbygden igjen. Russebussen fra dagen før sto der fortsatt, men uten lyd fra musikkanlegget. Hadde flere napp og så flere følgefisk. Hva kunne det være? Svaret er lyr. Fikk to minieksemplarer. Fint å få trent på tilslag.
Til slutt en torsdagskveld med sol og pålandsvind. Sjøørreten kommer tydeligvis ikke rekende på ei fjøl, for alt jeg fikk var nok en gang lyr. Heldigvis er isen i ferd med å gå i marka og andre steder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar