Først en ny bolk i framhaldssoga, og det som skulle bli årets siste i åpent vann. En ettermiddagstur etter at regnet om morgenen hadde gitt seg. For en gangs skyld helt tomt på parkeringsplassen, da det var høstferie. Bolken forløp slik bolkene gjerne forløper. Pælming av jigg uten tegn til aktivitet. Sakte innsveiving, rask innsveiving, lange pauser, korte pauser, det var stille. Sola viste seg så vidt, og så kom det noen regnbyger og vindkast, som for å understreke at dette måtte bli siste bolken foreløpig. Jeg prøvde en helt ny plass, uten at det skjedde noe der. Så siste bolken måtte avsluttes uten honorar.
Bjørkeløv i vindkast, som ikke kommer fram på bildet
Dagen etter var været bedre, og jeg dro oppover i marka for å fiske med flue. Det skal sies at ei lettspinnstang var med, jeg har ikke tunnelsyn og skylapper slik som fluepuristene.
Vinden var sterkere enn det Yr hadde meldt, og det var umulig å se vaking der jeg begynte fisket. Etter noe blindfiske med nymfe og ei lang matpause fant jeg ut at det kunne være lurt å bytte plass. Ved det lille myrtjernet som var i le for vinden, var det såpass stille at fluefiske kunne gå an. Blindfiske var metoden igjen, nå med tørrflue. Fortsatt ingen vaking. Pausevirksomheten fortsatte. Under fluefiske om høsten blir det gjerne mye slikt. For å se etter de få fiskene som viser seg, og for å nyte været hvis det er fint vær, og tenke over sesongen som har vært.
Fluefisket bar ingen frukter. Så hva skulle jeg gjøre? Jo, montere lettspinnstanga, være glad for at ingen purister var ute, og la en svart spinner gjøre jobben med å lokke fisk. Etter litt kasting langs torva var det faktisk napp. En mørk ørret rundt minstemålet skulle redde dagen til slutt.
Fra et typisk myrtjern i Nordmarka
Så var det på tide med en meitetur igjen. Til indre Østfold for å fiske stam og eventuell bonusfisk.
Natta hadde vært klar og kald, og det var rim på jordet og frostdis over elva da jeg parkerte om morgenen.
Disen i ferd med å forsvinne
Bestemte meg for hvor jeg ville begynne å fiske og la igjen utstyret der. Fordelte noen håndfuller med reke og mais på noen plasser der det muligens sto fisk. Gikk tilbake, monterte stanga og begynte å fiske. Det var napp ganske raskt. Første fisk ut var en rund og fin abbor på rundt 200 gram som tok ei hel reke. Ingen sak å være abbor i Østfold der de kan fråtse i mort og laue. Fisken hadde forsynt seg av rekebitene. Fortsatte å fiske meg nedover elva. Skalerte agnet ned til halv reke etter noen forsiktige napp. Fikk en stam rundt kiloen.
Årets nest siste stam
Gikk lengre nedstrøms til en kulp. Der hadde det vært folk før, for det sto igjen noen stanghvilere lagd av ekstremt kortreist trevirke (bare noen meters avstand fra treet til fiskeplassen). Noen lokale som har funnet ut at elva i nærheten faktisk huser fisk og at livet har plass til mer enn bilkjøring, harryhandling og liking og deling på dyssosiale medier, eller var det løsarbeidere i byggebransjen?
Fikk en mort her, spiste matpakke og gikk tilbake oppover elva igjen.
Fikk en stam rundt kiloen igjen, og en mort til. Hørte svartspett slik jeg pleier, og hadde en morsom naturopplevelse den siste timen. Hørte noen plaskelyder 50 meter lengre nedstrøms. Hva kunne det være? Jo, en elg som holdt på å krysse elva. Den fortsatte tvers over jordet og forsvant inn i skogen. Fortsatt noen timer igjen til solnedgang, så den fikk vi altså ikke med oss, verken jeg eller elgen. Litt etterpå hørte jeg rauting. Det var nok en elg som skulle over elva og inn i skogen. Rakk uansett ikke ta bilde av dem, for jeg satt bare og fulgte med på dem. Om begge lever fortsatt eller har blitt steik, får jeg ikke vite. Siste bilde i dette innlegget blir derfor en stangbag i ettermiddagssol. Et julegavetips.
En quiverbag er glimrende til bevegelig meite, og har plass til stenger, håv, banksticks og eventuelt parasoll.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar