Tok ei lang pause fra fisket da været ikke var trivelig, det hadde vært labert utbytte under høstens fisketurer og jeg følte for å gjøre andre ting. En motivasjonspredikant ville sikkert mast om innsats for å få meg til å fortsette. Men da hadde jeg bare gått lei og kanskje til og med møtt veggen. Og det er ikke vitsen med fiske. Det skal være morsomt. Det skal tilføre noe, ikke tappe en for energi. Og det skal motvirke møter med vegger, ikke føre til slike. Været var fortsatt utrivelig. Regnet hadde ført til masse vann i elvene. Lakefisket fikk vente. I stedet kom jeg på at jeg ikke hadde vært ute etter sjøørret på lenge. På den første turen blåste det. De gangene jeg har fått sjøørret, har det da også blåst. Den første dagen i november sto jeg opp tidlig og dro bort til en plass der det fins prikkefisk i saltvann. Denne første plassen ga ikke resultater, men jeg observerte en svane og en lomvi. Kjørte bort til en annen plass, og der satt det en sjøørret under minstemål på 10 grams Møresild etter noen kast. To uker etter prøvde jeg igjen, da på ettermiddagen. Like mye vind, og en del lokalbefolkning som var ute for å lufte seg. På den turen var det ingen tegn til fisk. Ikke helt håpløst, og godt å komme seg ut igjen mens jeg venter på islegging.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar