Høstfisket

Fisket i september og oktober skjedde uten større begivenheter. På en av de siste varme dagene i september fant jeg ut at det var på tide med sesongens siste karpetur til Dream lake. Ja, det er mulig å få karpe i oktober, men da jeg har hatt bedre sesonger, ville jeg gi meg mens leken var god. Fiske skal være morsomt og tilføre noe, ikke være et slit som får en til å møte veggen. Uansett hva slike overbetalte motivasjonspredikanter måtte si. Og det de sier har de neppe belegg for. Tok med tre stenger. To til bunnmeite og ei til duppmeite. Om det ikke har vært noen drømmesesong, så var i alle fall været på den siste turen til Dream lake riktig drømmevær. Den første halvdelen av turen var begivenhetsløs. Hadde noen napp på dupptakkelet da jeg gjorde noen kast her og der for å se om fisken gikk i midtsjiktet i det varme været. Rundt 15.30 begynte det å boble på den ene bunnmeiteplassen, men pop up-boilie på helikopterrigg var ikke dagens melodi. Duppmeitet skulle redde turen. Jeg fikk tre mindre karper på duppmeite med partikler og maggot, og ei på boilie. Da det hadde blitt mørkt, pakka jeg sammen, gikk over jordet for siste gang denne høsten, og fikk med meg lyden av ugle og hegre før jeg satte meg i bilen. Hadde tatt fri en fredag og dro oppover til noen vann med ørret for å unngå at fluestanga skulle samle støv. Det hadde blitt kjøligere. Og det hadde kommet mye kaldt regn noen dager før. Det har blitt ordentlig høst, og høstfargene på trærne var tydelige. Burde hatt bilder av dem, men ingen av bildene jeg tok, var jeg fornøyd med.Kort fortalt var det en tur der det ikke skjedde noe. Ingen vaking. Prøvde både tørr maur og en tung Montana. Til slutt måtte jeg bruke lettspinnstanga for å se om en fluoriserende gul Vibrax ville lokke fisken til å nappe. Det gikk ikke. Men det var bedre enn å sitte hjemme. Og det er lite folk ute på hverdagene, og dermed mange plasser å velge mellom. Hadde også tatt fri den påfølgende mandagen. Hadde en maggotrest som måtte brukes opp, så jeg sto opp tidlig om morgenen for å ta ei økt med feederfiske etter stor mort. Mort er en art som lar seg fiske hele året, og fiske etter stor mort er utfordrende. Heller ikke denne dagen var det antydning til liv. Det var stille i vannet, ikke en gang morten i normalstørrelse gadd å nappe. Det var stille på land også, bare få turgåere passerte på grusveien. I tillegg var det noen kvinender som hadde dykkekurs på hver av de tre plassene jeg prøvde. Har en mistanke om at de forsynte seg av mais og grunnfor.

Til slutt var det avslutning av meitesesongen første lørdag på i oktober. Mort og stam i Indre Østfold sto på programmet. Det var moderat vannføring og god sikt i den lille elva, til tross for nedbøren tidligere i uka og uka før. Noen rådyr løp over jordet da jeg kom kjørende. Fulgte den vanlige prosedyren med forhåndsforing. To plasser til stam med reke, og en til mort med grunnfor og mais. De to første plassene ga bare fra seg noen forsiktige napp. På morteplassen var det mer liv. Fikk seks mort på mais/maggot. Ingen store, sjøl om de fins der, visstnok. Bør vel spørre Martin Bowler om hvordan han ville gått fram for å få stor mort i små elver. Kan tenne meg at han ville likt nettopp den elva. Etter mortefisket gikk jeg oppover igjen for å fortsette stamfisket. Hadde matpause, og etter en porsjon havregrøt skulle jeg ta en kopp te. Da kom det obligatoriske finne-fram-termosen-nappet. Et ordentlig røsk, og så var fisken borte. Da var det stam på plassen likevel. Satte meg i bilen og kjørte oppover for å prøve en helt ny plass. Fant en hyggelig kulp, men fikk ikke fisk der. Gir den gjerne noen forsøk til, og ut fra flyfotografier har jeg sett at det går an å traske både oppstrøms og nedstrøms et stykke. Hadde avslutning på et sted som hadde blitt så gjengrodd med kratt i løpet av sommeren at det nå bare var mulig å få plass til stanga. Så akkurat den får bli en vårplass.