Kultur- og naturopplevelser på en tur i Nordmarka og Maridalen

På tide å skrive litt om det jeg opplever på sykkelturene: Har vært på noen lengre turer enn denne i år, men på denne siste turen har jeg hatt noen morsomme opplevelser. En trenger ikke nødvendigvis dra på en veldig lang tur for å ha utbytte av turen. Det gjelder å oppleve noe. Ta med kamera og sørg for å bli litt kjent med turområdet ditt . Det kan f. eks være gamle bygdeborger der, rester av bosetting eller gårder som fortsatt er i drift. Eller sørg for å lære deg litt om gamle stedsnavn i området. Dessverre er vi nordmenn alt for fokusert på å gå langt, og overser alt det interessante vi kan oppleve på veien. Første mål for denne turen var Blankvannsbråten. Ved denne gamle husmannsplassen i Nordmarka ligger ei formidabel blomstereng. Her er det kalkgrunn, nemlig. Og det er nokså uvanlig i et område der det ellers er granitt. Det foregår også slått på enga.

Tilbake tok jeg en avstikker forbi Skjærsjødammen. Den som er sulten kan stikke innom Ullevålseter kort vei derfra og spise. Veien langs Skjærsjøelva ender ved Hammeren, der det foregikk jernproduksjon ved en såkalt stangjernshammer en gang i tida. Det var ikke voldsomt mange andre ute på tur, noe det ofte er på denne veistrekningen. Fra Hammeren, og nå har vi altså kommet til Maridalen, er veien kort til kirkeruinen, som er verdt et besøk.

Det fins også en modell av det opprinnelige kirkebygget slik det skal ha sett ut:

Rett innafor kirkeruinen ligger Maridalen bygdetun, bestående av et typisk gårdstun med ei rød stue, en låve og ei drengestue.

Maridalen er et bygdesamfunn i byen, og jeg har skrevet tidligere at ikke alle hovedsteder har eget bygdetun. Fra Skjærsjødammen og ned til Hammeren og langs Maridalsvannet fins det flere informasjonstavler der det står om alt fra gårdsnavn til vegetasjonstyper og tømmerfløting. Og innafor bygdetunet, rett ved Maridalsveien, ligger Maridalen kirke, kjent fra en humorserie. Er en først i Maridalen, går det også an å ta en avstikker bort til Sandermosen stasjon, byens mest avsidesliggende jernbanestasjon. Det påstås at en kjent dansk-norsk forfatter som har satt navn på en sosial kontrollmekanisme som gjerne forekommer på småsteder, skal ha tatt etternavnet sitt etter denne stasjonen. Han innbilte seg vel at han var noe... På jordene jeg passerte på vei hjem lå det rundballer som forhåpentligvis blir mat for Slagsmål Vedums stemmekveg. Og jeg må igjen minne om blomstene i veikanten: