Opp- og nedturer i juni

På tide å sette seg ved EDB-apparatet og blogge litt igjen. I begynnelsen av juni kom finværet. Første fisketur denne måneden gikk til Nitelva. Det varme været satte meg på ideen å prøve flytebrød. Fiske med flytebrød etter stam vil jeg gjerne oppleve hvert år, men labre resultater i denne nærmeste elva med stor stam gjør at det bare skjer en gang i året. Tidligere gikk det an å få en del fisk her, gjerne i størrelsen 1400-2000 gram, og så noen riktig store. Nå er det lengre mellom hver mellomstore til store fisk. Jeg begynte i ei bakevje der det pleier å stå fisk. Som regel ingen store, men å få stam på flytebrød er alltid stas, uansett hvor stor eller liten fisken er. I denne bakevja fikk jeg to stam, den største på rundt kiloen. Så gikk turen til en annen del av elva. Først skulle jeg prøve en for meg uprøvd plass. Der var det ikke fisk. Så gikk jeg bort til en kulp der jeg har fått stor fisk før. Bare én eneste fisk var oppe etter brødbitene jeg skjøt ut med min trofaste Drennan-sprettert (snakk om produktplassering), og etter noen drift så jeg meg nødsaget til å forandre metode. Det skjedde ved å flytte litt på duppen og noen splitthagl, så var jeg klar for litt trotting. Og jeg bytta ut loffbitene med ei hel reke. Kaste ut, gi ut sene, låse sena, holde litt igjen, føre stanga nedover, og så gi ut sene mens stanga føres oppover igjen. Har ikke brukt mye tid på duppmeite i elv på noen år, men teknikken satt raskt. Et tips er å fiske seg gradvis lengre og lengre ut i elva for hvert kast. I dyprenna på motsatt side var det endelig napp litt før klokka 22. Fisken svømte oppstrøms og snøt meg for en fight som kunne vært morsom. Det viste seg å være en riktig fin stam, 2325 gram. En lett gjenkjennelig skade på halen hadde fisken også.

Så ville jeg gi det "nye" tjernet i marka en sjanse til før vanntemperaturen gikk til himmels for alvor. Det var strålende sol og mange mennesker ute på tur, men ingen ved dette tjernet. Det var fisk som viste seg innen kastehold også, men verken tørr maur eller Montana var den interessert i. Dro derfor videre til et annet tjern. Spredt vaking der også. Tok avslutningen i en innos der det muligens er i grunneste laget. Der var det ingen aktivitet.

Har også tatt noen kveldsturer i Akerselva. Der hadde vannstanden sunket betraktelig. Aktiviteten hos fisken hadde følgelig gått ned, og elva viste seg som ei møkkaelv igjen. En feilkroka abbor på spinner var alt jeg fikk, så jeg får utsette fisket der til det eventuelt kommer mer vann. Det er jo uansett en fin plass for kveldsturer når været er mindre badevennlig. Og mulighet for en og annen større abbor, sjøl om det ikke alltid er like lett å få dem. Da det er lite telting langs elva, er det mulig å komme til på flere steder. Ulikt mange nærvann i marka i år, dessverre. De har sett ut som det reineste Larkollen camping. Så til årets viktigste prosjekt: Karpefisket. Har hatt to overnattingsturer på Dream lake, og fått til sammen seks mindre karper og hatt mange napp. Var også borti en litt bedre som kjørte seg fast. Det har blitt mye småfisk i dammen, og det jobbes med å ta ut fisk under tre kilo. Gir vannet noen forsøk til for å se om det er mulig å komme i kontakt med fisk over fem kilo igjen. For den større fisken er der jo fortsatt, om omgivelsene er trivelige. Riktignok kom det dunkemusikk fra et hus i nærheten på den siste turen. Har også vært noen turer i et vanskelig karpevann. Her har det vært snakk om fisketurer morgen og kveld. På en tur var det fisk som holdt på å gyte, muligens suter. Ellers har det vært noe rulling å se. Må jeg lide meg gjennom ei overnatting her for å oppnå resultater? For vannet er et mye brukt turmål, med bading og inntak av drikkevarer med aldersgrense. Ja, til og med spontan seksuell omgang har blitt observert av noen klubbkamerater. Men også dette vannet er et trivelig vann.

Og nærvann med stor fisk er ekstra artig, for det er ikke alltid en har tid til lange og demotiverende transportetapper eller dra på lengre ekspedisjoner når en er ute og fisker. Slike ting kan dessverre bidra til å fjerne det viktigste ved fisket: Avkopling, fred og ro. Tidsklemma er en realitet for mange, og vi skal heller ikke glemme at en kveldstur i ny og ne hjelper mot stress og mas. Nærfiske er jo en rød tråd på denne bloggen. Det er ikke alltid slikt får den oppmerksomheten det fortjener, og inntrykket mitt er at en alltid skal se på sportsfiske i sammenheng med turisme og næringsutvikling i distriktan. Og dermed se bort fra at sportsfisket i seg sjøl bidrar til økt livskvalitet for mange. Det blir som å påstå at trening er synonymt med trening i kommersiell regi på treningsstudio. Eller å stå over kveldsturen fordi den ikke er det samme som å sykle Trondheim-Oslo. Ikke minst kan nærfisket gjøres så enkelt en vil. Fisken trenger ikke alltid være stor (men det fins altså nærvann med stor fisk også). Det handler mer om å kunne ta pauser i hverdagen og nyte også de små opplevelsene. Omgivelsene er ikke alltid spektakulære, men de er ikke uinteressante for det. En eldre slektning sa en gang at vi må se på blomstene i veikanten, for de kan også være fine. Så her er et bilde av blomstene i veikanten:

Så til det alle som fisker karpe snakker om, nemlig rigger. Her er et bilde av helikopterriggen jeg ofte bruker. Avstanden ned til søkket bestemmes av en duppstopper, som ikke kom med på bildet. Denne avstanden bestemmes igjen av bunnen. Det er en rigg for bløt bunn, og er mudderlaget på bunnen 10 cm dypt, blir avstanden mellom søkke og duppstopper 10 cm. Har ikke brukt leadcorefortom, noe som ellers anbefales (men dette medfører en ekstra knute). For å forhindre slitasje på sena, sitter derfor svivelen der riggen er festa på et stykke riggtube med en gummiperle i hver ende. Hullet i gummiperlene er såpass vidt at den tidligere nevnte duppstopperen kommer gjennom. Dermed vil også selve riggen med kroken løsne fra hovedsena hvis denne ryker. Sikre rigger er viktig! Søkket bør ikke være for tungt, 30-50 gram er passe. Riggen ellers er en enkel kombirigg, og den er utstyrt med en pop up-boilie. Balanserte krokagn ("wafters") kan også brukes. Enklere utgaver av en slik rigg, med krokfortom av nylon, bør kunne fungere til andre arter, som brasme, mort og suter.

Siste tur i juni brukte jeg i et nytt vann etter en gammel favorittart, karuss. Kort kveldstur med dupp og mais/maggot. En annen meiter hadde fått noen fine eksemplarer der på rundt 500 gram. Ikke rekordstor fisk, men dette fisket er så trivelig at det ville være dumt å la være å prøve. Jeg fant ei vannliljeklynge som så interessant ut. Det var ingen synlig aktivitet mens jeg satt der, men vannet skal få en sjanse til.