Bokanmeldelse: Att meta är att leva

Det er ikke ofte det gis ut skandinaviske bøker om meite, men det skjer av og til. Carl-Johan Månsson (f. 1976) har skrevet "Att meta är att leva". Jeg har greid å sikre meg et eksemplar. Jeg hadde visse forventninger da jeg begynte å bla i boka. Her skal de som har greid å forville seg inn på bloggen få en kort bokanmeldelse. Årsaken til forventningene er at mange bøker og artikler om meite som er skrevet av skandinaver, handler mest om utstyr og teknikk. Det kan være nyttig nok. Men det trengs også bøker som formidler stemninger og opplevelser. Endelig har en skandinav greid å skrive ei slik bok med meitefisket som ramme. "Att meta är att vara ett med naturen och uppleva spänning" skriver forfatteren i innledningen. Jeg påstår at slike bøker spiller en viktig rolle, både når en vil rekruttere nye meitere og sørge for at sporten får et godt omdømme blant forvaltningsmyndigheter og mannen i gata. For dette fisket handler jo, med hånda på hjertet, om mer enn rekordjakt og dyrt spesialutstyr. "Vi får inte ta metet på för stort alvar, för de allra flesta är mete inte synonymt med ett larm utan med ett klassisk fyrameters metspö", skriver han i bokas sluttord. Boka handler om meite etter ulike fiskearter, med vekt på karpefisk. Forfatterens opplevelser i løpet av 30 års erfaring med meite danner ei ramme rundt det hele. Fra begynnelsen på fiskekarrieren som gutt, deretter utviklinga som skjer da han og kameratene begynner med mer seriøst meite på 90-tallet og fram til voksen alder, da han har blitt en erfaren meiter som kan dra nytte av erfaringene fra tidligere med gode resultater. Sirkelen sluttes på et vis da han lander ei karpe på over 20 kilo i et karpevann han egenhendig har vært med på å utvikle fra 1994. Vi får bli med på fisketurer i ulike deler av Sverige, og til vann kjent for stor fisk. Han skriver om fiske etter brasme og suter i Hossmoån i Småland, karuss på Gotland og i Nord-Sverige, flytebrødfiske etter stam i Emån og til og med saltvannsfiske på vestkysten med multe og leppefisk som mål. Flere episoder der alle som fisker kan kjenne seg igjen, nevnes. Nybegynnerfeil som huskes som morsomme i ettertid. Måker som tar agnet. Kamerater som knasker på lysstaver og deretter kaster opp. Og til tross for at mye av meitefisket foregår i miljøer som er påvirka av menneskelig aktivitet, mangler det ikke på naturopplevelser. Vårblomster og fugler som kan oppleves ved elvebredden, striregn og knottangrep hører medc. Carl-Johan driver til vanlig som konsulent innen fiskestell og naturforvaltning, og boka inneholder noen betraktninger om miljøvern og forvaltning av fiskevann. Østersjøens sørgelige tilstand tas opp, for å nevne ett eksempel. Nyttige tips om agn og fiskemetoder dukker også opp. Slikt kan være fint å få med seg for nybegynnere. Boka er ikke lang, bare 103 sider. Avsnittene er heller ikke lange, fra ei halv til åtte sider. Det kan være en svakhet. Det er ikke lett å rekke alt på få sider. I alle fall kan det være en ulempe for den som er nysgjerrig på meite og vil vite mer. For den som kjenner til fisket gjør det ikke så mye. Men igjen, dette er ikke ei lærebok. Personlig hadde jeg likt om enkelte avsnitt hadde vært lengre. For nordmenn som er interessert i meite kan denne boka inneholde relevant informasjon. Skal vi bare ta etter engelske forbilder, kan det ende med at vi gjør ting vanskeligere enn de er. Disse forbildene er nemlig vant til andre typer vann, annet klima og ikke minst et langt høyere fisketrykk. Derfor er det hyggelig å kunne lese om meite i vann som likner norske vann, og dermed få inspirasjon til å ta utgangspunkt i norske vann når vi fisker. For i Skandinavia kan mye fortsatt utforskes med tanke på meite. Jeg er overbevist om at det fins fin fisk av ulike arter i vann der ingen har tenkt på å meite tidligere. Likevel får denne leseren en påminnelse om at Norge og Sverige ikke er helt like når det gjelder fiskemuligheter. Karpene i Skåne blir større enn i et hvilket som helst norsk karpevann, den storvokste morten i Lappland må sies å være helt unik, og ikke minst er fisket etter abbor, gjedde og gjørs mer populært og antakelig mye bedre. Til gjengjeld ville ei tilsvarende norsk bok tatt for seg kystmeite etter tungvektere som havål og skater. Det må også nevnes at det til en viss grad fortsatt er tillatt med sportsfiske etter ål i Sverige. Avsnittet om ålefiske er dermed ikke aktuelt her hjemme, hvis en da ikke liker å betale bøter. For å avslutte vil jeg si at dette er ei leseverdig bok, både for nybegynnere og erfarne meitere. Den som vil skaffe seg et eksemplar får ta kontakt med forfatteren og høre om det fins noen igjen.