Paternostertakkel til bunnmeite

Etter artikkelen med vekt på bunnmeite med quivertip, kan det passe med en artikkel om hvordan du knyter et paternostertakkel til bunnmeite. Det er et enkelt og velfungerende takkel som passer til både stille og strømmende vann. Paternostertakkelet består av en krokfortom, som utgjøres av hovedsena, og en søkkefortom, som utgjøres av et stykke tynnere sene. Er hovedsena på f. eks 0.20, kan du bruke 0.16 til søkkefortommen. Den lengste fortommen skal være omtrent dobbelt så lang som den korteste. Takkelet jeg viser her, har en krokfortom som skal være lengre enn søkkefortommen. Det går også an å knyte et omvendt paternostertakkel der søkkefortommen er lengst. Det passer bedre til sterk strøm og vanskelige bunnforhold. 1. Legg senene parallelt med hverandre. For å gjøre det så synlig som mulig, bruker jeg et stykke backing fra ei fluesnelle for å illustrere hovedsena, og et stykke blå monosene til søkkefortommen. Du bruker monosene av nylon til begge fortommene. Skal krokfortommen være 50 cm, må du nå ha 70 cm sene fra punktet der den kommende knuten sitter og til enden av hovedsena. For at det skal bli enklere å forstå hvordan knuten knytes, kan du forestille deg at du knyter knuten ute "i felt", altså på bredden, og med ei ferdigmontert stang med snelle. Hovedsena vil da trekkes av snella fra høyre mot venstre. Du kan tenke deg at enden av hovedsena befinner seg til venstre for bildet, og snella til høyre for det.

2. Lag ei løkke med begge senene.

3. Selve knuten du bruker, er en kirurgknute med fire tørner ("four turn water knot"). Altså samme knute som kan brukes for å skjøte sene og lage opphengere. Fire tørner av begge senene skal tres gjennom løkka.

Et tips når du knyter takkelet, er at selve søkkefortommen skal utgjøres av den enden av senestykket som peker i motsatt retning av enden på krokfortommen. På bildet blir det altså til høyre. Dermed vil søkkefortommen peke vekk fra hovedsena. Bruker du derimot enden som peker samme vei som hovedsena, vil resultatet bli ei god, gammeldags floke. Det vil ingen ha når de fisker. Så tar du tak i senene på hver side av knuten samtidig og drar knuten sammen litt etter litt, passer på at senene legger seg riktig, og justerer hvis nødvendig. Før du strammer knuten forsiktig helt til slutt, fukter du den med spytt. Dette for å unngå friksjon og skader, og dermed redusere risikoen for senebrudd. Så kapper du tampen på knuten, altså den delen av sena til søkkefotommen som nå ligger nesten parallelt med krokfortommen. Den ferdige knuten skal se slik ut:

Her har vi et eksempel på et ferdig takkel. For å unngå å slite hele takkelet ved bunnapp, kan du slå en eller to overhåndsknuter på søkkefortommen, slik at bare den ryker. Søkke eller feeder kan festes med en vanlig slukknute, eller du kan lage ei kirurgløkke som er noe større enn søkket eller feederen. Så trer du løkka gjennom øyet på søkket/feederen, som du trer gjennom løkka. Til slutt drar du løkka over søkket/feederen slik at resultatet blir som på bildet.

Her er et bedre bilde av et ferdig takkel lagd av monosene. Merk at både krok- og søkkefortommen er lagd så korte som mulig for å få plass på bildet.

Til slutt kan jeg nevne at du kan knyte ei kirurgløkke i enden av krokfortommen. Selve kroken skal da knytes fast i en egen fortom på 10-15 cm. Bruk sene i litt lavere bruddstyrke enn hovedsena. I motsatt ende av denne fortommen knyter du ei kirurgløkke. De to fortommene festes til hverandre med ei løkkekopling. Denne korte fortommen er det som kalles "hooklength" på engelsk. Med denne løsningen blir det enkelt å bytte krok hvis du vil gå opp eller ned i krokstørrelse. Knyt gjerne noen ferdige fortommer med kroker i ulike størrelser som du tar med deg på fisketur. Her har jeg dessverre latt være å strekke den ferdige fortommen jeg har brukt på bildet, så resultatet ser ikke så bra ut som det burde.