Oktober

En eller annen gang i løpet av året kommer den: Metthetsfølelsen. En har rukket det en skulle. Vil gjøre noe annet. Kanskje kan det være lurt å ta noen pauser. For å unngå å bli lei. Slik var det i oktober. Vissheten om at jeg kunne sette fisket på vent. Hadde jeg fått vite at jeg bare skulle leve ei uke til, hadde saken stilt seg annerledes. Da ville jeg kommet meg ut på noen siste fisketurer. I oktober var jeg bare ute på to fisketurer for å markere at sesongen stort sett er slutt for min del. Med forbehold om lakefiske i november og desember. Hvis det ikke er helt feil vannføring. Først en siste fisketur i marka, til noen tjern der det er morsomt å fiske med flue. Eller bare sitte og speide etter vak under lunsjen, slik det ofte er under fluefiske. Det var frost i myra da jeg kom fram. Det var dessverre ingen synlig aktivitet. Det fikk bli blindfiske. Først med tørrflue, og så med nymfe. Til slutt noen kast med spinner. En svart og gul Vibrax. For Stig Werner har skrevet at svarte spinnere er tingen i myrtjern. Det har han nevnt i flere artikler. Så alle bør huske det nå. Med tanke på at Werner også kan være et fornavn, utfordrer jeg fiskeinteresserte menn som skal bli pappa: Blir det en gutt, kan du kalle han for Stig Werner (eller Stig-Werner hvis du foretrekker dobbeltnavn med bindestrek). Om ikke annet for at den nevnte mannens stadige posering med fisk på strak arm ikke skal glemmes for ettertida.

Så var det avslutning av meitesesongen i den lille elva i Indre Østfold. Et sted jeg oppsøker ikke bare for fangstens skyld, men like mye for å få den riktige innramminga rundt meitefisket. Også denne morgenen var det frost på bakken da jeg kom fram. Neppe helt gunstig. Men avslutning er avslutning. Hadde tatt med den gamle DAM-quiverstanga av nostalgiske årsaker. Den er morsom å kjøre fisk på. Som vanlig var det foring først, med reker og mashed bread. Deretter bevegelig fiske. Det fungerer til stam i mindre elver. Akkurat som svarte spinnere gjør til ørret i myrtjern. Fisket var ikke det store. Fikk fem mort og ingen stam. Alt sammen på én plass. Dro videre til en ny plass. En relativt stor kulp med ei bakevje. Plasserte agnet i strømkanten. Der var det napping fra småfisk. Men ingen tegn til noe større. Gikk ned i krokstørrelse og satte noen maggot på kroken for å få dem til å sitte. Ville vite hva det var som interesserte seg for agnet. Det hjalp ikke. Så da var det på tide å pakke sammen og dra nordover.