Januar og februar, og et tips om bygging av lette ismeitestenger

To måneder med mye og ustabilt vær. Rakk noen turer etter abbor der det viktigste var at jeg fikk fisk, og så en improvisert klubbtur etter lake. På den turen fikk Simen tre mindre fisk. Det mest spennende var likevel turene etter mort. Skulle egentlig prøvd i begynnelsen av påsken i fjor, men måtte gjøre vendereis pga. at isen hadde blitt usikker inne ved land. Flere klubbkompiser fikk stor fisk på isen i fjor. Og i år fikk jeg endelig prøvd vannet. Morten lot seg fange på både mormysjka og ismeite. Ismeitet foregikk med et veldig enkelt takkel, en krok og et BB-hagl. Krok 8 skal være stort nok til å sortere vekk småfisk. Agnet var loff, og fisket skjedde rett over bunnen. Jeg brukte 0.20-sene, men ned til 0.15 skal gå fint. Forsiktig foring med grunnfor eller most brød. Ismeitestanga var ei ombygd fluestang med mormysjkatupp. Den viste seg å være morsom å kjøre fisk på, men litt stivere enn den egentlig burde være. Det er ikke ideelt ved bruk av tynnere sene. Mista en fin fisk på mormysjka på den første turen og traff på en ikke ukjent specimenfisker fra Nes. På den andre turen satt jeg på blank is en formiddag i sterk vind. Største fisk veide 380 gram, men langt større fisk er tatt på vannet. Veldig morsomt å prøve noe nytt. På en av abborturene passerte jeg et takrørbelte på vei tilbake over vannet etter at fisket var over, og tok med meg litt materiale til dupper. Det var turens mest interessante fangst. Takrør er glimrende som materiale til wagglere, bare de får tørke ordentlig.

Så et tips: Slik bygger du ei ismeitestang til det letteste ismeitet/stang til mormysjkafiske etter større fisk Du trenger: Ei kassert fiskestang, føletupp til mormysjkafiske og eventuelt et toppøye, baufil, fil eller sandpapir, elteip, tokomponentlim Ismeitestanga jeg brukte på turene etter mort, er som nevnt ei ombygd fluestang i klasse 5. Ei hvilken som helst lettspinnstang eller lettere fluestang vil kunne brukes. Tuppen på den aktuelle stanga hadde knekt, så da var det bare å kappe tuppen og file den tynne enden slik at jeg hadde ei klinge uten skader igjen. Ikke helt ideelt som nevnt med tanke på aksjonen ismeitestanga ville få, men dette var mitt første forsøk som stangbygger. Det beste er en tuppdel helt uten skader. Det er den som skal bli klinga til ismeitestanga. Jeg har ikke satt på noe nytt toppøye, men det skader neppe å gjøre det. Imidlertid har jeg satt på en føletupp til mormysjkafiske. Sett den på før du eventuelt limer fast et toppøye. Jeg var nødt til å bygge opp underlaget med ei surring med elteip for at føletuppen skulle sitte godt fast.

Det jeg beskriver i de kommende setningene, har jeg dessverre ikke noen bilder av, men det fins diverse videoer på Youtube som kan brukes hvis du vil prøve deg som stangbygger eller reparere ødelagte stenger. Klinga som sitter nærmest håndtaket må sages av med baufil. Den er hul, og tuppdelen skal skyves på plass så den ender på høyde med den nederste enden av håndtaket. Du må antakelig kappe noe av tuppdelen eller fjerne noen ringer for at det skal gå. Jeg brukte altså ei fluestang. Snellefestet måtte jeg fjerne, og så sagde jeg av en bit av håndtaket for å at stanga ikke skulle bli for baktung. Til slutt limte jeg fast et stykke kork helt i enden av håndtaket. Hvis "emnet" er ei haspelstang, kan du beholde snellefestet, og eventuelt kappe litt av det bakre håndtaket. Jeg lagde noen surringer med teip for at klinga (altså tuppdelen av den gamle stanga) skulle sentreres. Så fylte jeg håndtaket med tokomponentlim, skjøv klinga på plass og lot hele stasen tørke. Snella jeg bruker på stanga er ei gammel fluesnelle. Den kunne jeg feste med teip, slik bildet viser. Det kunne også gått an å stripse den fast.

< Når det gjelder sneller til slike stenger, er det mye annet som fungerer også. Ultralette haspelsneller og slike enkle isfiskesneller som likner fluesneller kan også brukes. Uansett, nå har du ei ismeitestang til det letteste ismeitet etter mort, harr og sik. Eventuelt ei stang til mormysjkafiske som egner seg til større fisk (stor abbor, røye og sik, f. eks)