Juni-august

Nå har jeg hatt lang pause. Og jeg er tilbake. Årets sommerfiske kunne by på en del fangster, men ingen oppsiktsvekkende. Fisket på Dream Lake har vært litt treigt for min del. Andre kamerater med baitboat og mulighet til å frakte riggene langt avgårde, har fått bedre fangster. Jeg har likevel fått fisk, og har opplevd både gyting under fisket (som alle gikk ut fra ville skje seinere - burde nesten hatt et viltkamera ved vannet) og tordenvær under fisket. På den siste turen fikk jeg fisk på ei ny stang. Ingen stor fisk, men fint at jeg fikk "døpt" den nye stanga. Det er en Daiwa Black Widow på 10 fot og med tre punds testkurve. Mer om den på slutten av innlegget. Har som i fjor brukt en del tid på karuss. Både i det vanskelige vannet på Hadeland og et "nytt" nærvann. I det siste vannet har jeg bare vært to ganger tidligere, etter andre arter. Her er ikke fisken like vanskelig, men heldigvis stor nok til å være en morsom fangst på matchstang. Sumpen på Hadeland har blitt besøkt. På første tur fikk jeg en påminnelse om at det vokser mye vasspest der. Før neste tur tok jeg med ei rive klubbkompis Charlie hadde liggende. Et nytt tau og noen ekstra strips for å sikre de to rivehodene litt bedre, så var den klar til dyst. Stadige rullinger om kvelden var et oppløftende syn om at fisken er på plass og spiser.

Viggo var med på den neste turen, og vi fikk rakt vekk en hel del vasspest før vi begynte å fiske. Observerte noen rullinger. I august hadde Viggo meldt fra om at han fått fisk der, den største på over 1500 gram. Vi tok sesongens siste tur. Jeg hadde et tydelig løftenapp uten at jeg greide å kroke fisken, og det var det. For tidlig tilslag? Ingen blir utlært når det gjelder stor karuss. Var enige om at det bør rakes mer. Helst fra båt. Og så er det flere andre vann som kan være aktuelle - kanskje går det karuss på over to kilo der. Den som lever, får se.

Fisket i det "nye nærvannet" begynte en kveld det var enorme mengder knott. Fant noen plasser som så interessante ut. Typiske plasser med vannliljer. Skulle heldigvis få fisk på de neste turene, og da var det rullinger å se. Og fast fisk! Spesielt morsomt var det å kjøre fisk på centerpin. Den største veide 740 gram.

Centerpinsnella fikk også prøvd seg på fjellet. Riktignok var det lite vann i elva og veldig lav grunnvannstand i "tjønnan" etter en tørr juli.

Men fisket var bedre enn i fjor. Fikk stort sett fisk på spinnfiske denne sommeren. Tidvis mye vind gjorde det vanskelig med andre metoder. Første fisk på land var en harr, på spinner. Feriens beste fisk kom til å bli en ørret på 990 gram. 49 cm og tynn. Så kan de ikke akkurat svømme rundt og gomle småsik eller krøkle slik som på Mjøsa. Men nesten ny tjønnrekord (har fått én som har vært større) var det morsomt å lande en kveld etter at det hadde blitt mørkt. Var det følgefisken jeg så i fjor? Agn? En Tasmanian Devil. Jeg har muligens skrevet en gang før at Stig Werner går god for den sluken. Det gjør han sikkert uansett, uten at jeg har spurt.

På årets viktigste fisketur prøvde vi først elva. Så dro vi til "tjønnan" og fant ut at ørekytene var i støtet. Det er ikke så farlig om fisken er liten så lenge nevøen min på 10 kan få fisk. Har vi en kommende artsfisker her? Eller en konkurransefisker?

Så over til noen tips. Først den nye stanga jeg har fått prøvd. En Daiwa Black Widow EXT, 10 fot lang og tre punds testkurve. Ei karpestang av typen der den nederste delen er teleskopisk. Kort transportlengde kan jo være en fordel. Stanga virker myk nok i tuppen til at det var moro å kjøre karpe i fishery-størrelse på den. Så håper jeg at jeg får prøvd den på større fisk. Den stanga fås også i en utgave med testkurve på 3,5 pund, og jeg tenker at den sikkert også egner seg til rovfiskmeite, gjerne fra båt eller på plasser med overhengende greiner. Og til fiske med mark etter laks og sjøørret. Kanskje også kystmeite, men da er den kanskje i korteste laget? Ikke var den dyr heller, mn det synes ikke. Samme grå og svarte finish som de fleste stenger har nå. Diskret tekst og grafiske detaljer. Smalt EVA-håndtak (enkelte ville helt sikkert foretrukket kork) og spigotholk. Riktig smakfull dezign. Det eneste jeg savner, er en krokholder.

Det andre tipset, er litt mindre smalt. Mange kjenner sikkert til det allerede, men en god ting kan ikke sies for ofte: Tasmanian Devil kan rigges som en gjennomløpssluk. Det du trenger i tillegg til sluken, er en krok og en gummiperle i passe størrelse. Du fjerner ganske enkelt ståltrådbiten med ferdig montert krok som sluken leveres med. Så trer du sena gjennom sluken (rettere sagt det langsgående "røret" av bly, deretter gjennom gummiperlen, og så knyter du fast kroken. Her har jeg dessuten satt et stykke grønn silikonslange på krokskaftet for å pynte litt.