29.9 og 30.9 - høstfiske i marka

Først en ny bolk i framhaldssoga om skogsabborfisket. Kjølig vær med småregn er neppe abborvær. Det var liten aktivitet første delen av turen. Tilbake til normalen, med andre ord. Likevel hyggelig, med høstfarger og ro og fred. Gikk ned til et annet vann, og hadde noen napp på jiggen. Til slutt kom en abbor på rundt 200 gram med nydelige farger opp. Hva er årsaken til at abboren her har så fine farger? Den av leserne som har et godt svar, bør gripe tastaturet og melde fra.

Dagen etter gikk turen til et ørretvann. Må bruke fluestanga litt innimellom om høsten også. Nå var temperaturen noe høyere enn dagen før, og vinden ikke for sterk. Brukte mye tid på å observere. Så ingen fisk som var oppe, og gikk bort til et mindre tjern borti høgget. Heller ikke der sto det til liv. Gikk tilbake til utgangspunktet på ettermiddagen for å gjøre noen siste kast, og da så jeg to vak.

23.9 - en variert fiskedag

Først ei kort økt på morgenen etter abbor. Det endte med blanking. På ettermiddagen gikk SFK X-CPERTs klubbmesterskap i meite av stabelen. Vi ville satse på stor mort i et nærvann. Viggo, Øystein og jeg møtte opp på en full parkeringsplass, og gikk bort til vika der vi skulle fiske mens turgåerne passerte på veien like ved. Metoden for alle tre var feederfiske. Har ikke prøvd det på lenge, så ferdighetene var litt rustne. Viggo fikk ganske raskt en mort på 475 gram, mens det fortsatt var lyst. Så fikk Øystein en på 360 gram, og jeg fikk en abbor. Morten blir mye større i dette vannet, så klubben fortsetter å satse.

15.9 - spaning i framhaldssoga

Og det var på tide. Utrolig at jeg holder ut, men på den annen side er det et trivelig vann i en trivelig del av Nordmarka. Som jeg gjerne fortsetter å besøke. Hyggelige omgivelser er viktig. I den berømte framhaldssoga til forfattaren Hallstein Bronskimlet frå Volda, står det om Vusvoltjønni. Hovedpersonene vurderer å ta en snarvei over isen for å komme raskere fram til samvirkelaget. Hadde jeg vært redaktør Pløsen i Flåklypa Tidende, ville jeg ha skrevet: "Leserne har krav på å få vite om det er fisk i Vusvoltjønni, Hallstein". Det kan tenkes at det er et slikt vann der det går lang tid mellom hvert napp. Akkurat som dette vannet framhaldssoga på denne bloggen handler om.

 Fire grader da jeg parkerte, så nå er det høst. Regnet helga før hadde fått vannstanden til å stige litt, men det var fortsatt langt igjen til normal vannstand. Begynte fisket mens tåka begynte å lette. Bytta fra en dobbel curly tail til en Westin Ringteez - og jeg kunne fiske uten å gjemme krokspissen, da den lave vannstanden gjorde at jeg unngikk steinblokkene langs land - noe som viste seg å være lurt. Etter noen kast hogg det en fin abbor, som viste seg å veie 590 gram. Ingen kjempe, men en fin fisk til å komme fra et vanskelig vann i marka. 20 minutter etter viste en abbor på rundt 300 gram interesse for den lealøse gummiskapningen. Nei, vent litt. Var det selve  jiggen som gjorde utslaget? Plasseringa av agnet? Presentasjonen? Vi får aldri vite noe helt sikkert. Etter frokost prøvde jeg to andre plasser, og fikk til slutt ei snipe. Vil jeg få større fisk i dette vannet? Eller er det slutt? No vert det spanande.

 

Morgen

 

Texasrigg - til vanskelig bunn. Her med en Westin Ringteez, men andre jigger vil også fungere.

8.9 - mer snerk

Regnet hadde gitt seg, og jeg måtte ut en ettermiddagstur i elva. Nedbøren hadde ikke hjulpet veldig mye på vannføringa. Fikk en feilkroka abbor på spinner. Når turens eneste fisk satt, måtte den være feilkroka. Leste et informasjonsskilt på en av de gamle fabrikkbygningene. Den har nå blitt atelier. Gentrifisering er ikke noe nytt i hovedstaden. Noe liknende har jo skjedd med en viss innflytter fra den tvilsomme drabantbyen Rykkinn. Han bosatte seg blant rikssynsere og mediekjendiser i Ullevål Hageby, og kunne funnet på å si noe om nettopp gentrifisering, der fabrikkene har blitt lagt ned og gjort om til atelierer, men snerket på elva greier de aldri å bli kvitt. Dro nedover grusveien og passerte joggere med øretelefoner. Gjorde noen kast i et mer strømsterkt område til ingen nytte. Igjen: Møkkaelv!

 

Kunst ved fiskeplassen

 

 

Nydalsdammen

1.9-2.9 - mer drømmefisk

Dream lake var ledig. Simen hadde fortalt om fisk på 7 kilo han hadde fått. Jeg måtte prøve. Ettermiddagen var varm, og opptaklinga gikk raskt. Det var ikke mye aktivitet, men noen bobler så jeg. Hadde først noen senenapp. Rundt solnedgang fikk jeg første karpe. 2500 gram. På dupp. Mer skjedde ikke. Så var det bare å legge seg i soveposen og konstatere at det har blitt ordentlig mørkt om natta. Sto opp til et nydelig vær. Septembermorgener kan være fine. Særlig når en får fisk. Og det gjorde jeg. Fikk fisk på 3575 gram, 2300, 2000 og en liten, nusselig en jeg ikke veide. Speilerne kan gjøre ordentlige utras. Morsomt på ei stang med 1.75 punds testkurve. Fikk all fisk på dupp og partikler, det reineste fishery-fisket. Har de slutta å spise boilies, nå?

Høsten nærmer seg

Nusselig karpe

Formiddag i september

26.8 - snerketur i elva

Kort kveldstur etter elveabbor. Det var noe snerk på vannet i form av løv. Like lite vann som sist. Det endte med blanking. Møkkaelv. Og ja, egentlig burde jeg fått Harald Eia til å lese dette innlegget høyt for å få den riktige lokalhistoriske tonen.

25.8 - nytt forsøk etter vanskelig karpe

Prøvde meg nok en gang i tjernet med landets største og muligens vanskeligste karper. Møtte opp en tidlig morgen, før joggere og badere dukka opp. Var utstyrt med ei eneste stang, pellets og boilies for bevegelig fiske. Begynte på en lett tilgjengelig plass langs ei vannliljeklynge, uten at noe skjedde. Riktignok var det bobler å se et stykke ute på vannet, men var det fisk? Det var likevel en stor opplevelse å fiske stor karpe i dette vannet. Med boilies. Og hair-rigg. Rigger er viktige i karpefisket, og jeg brukte en kombirigg. Agnet var en Mistral pop up. Husker jeg leste en artikkel om karpefiske av Rune Johansen i Jakt og Fiske en gang på 90-tallet. Det så ut som et spennende fiske. Og mange år etter kan jeg skrive under på at det er det. Har faktisk fått karpe i tjernet som bifangst to ganger under karussfiske, med nervepirrende fighter på matchstang. Den største var 67 cm, og den var for tung for 5-kilosvekta. Tilbake til turen: Jeg bytta plass, til et sted der jeg veit det har blitt tatt stor fisk før. Heller ikke der skjedde det noe. På vei til siste fiskeplass fikk jeg øye på noen stenger på rod pod i vannkanten, og kom på at Edvard, Simen og Sven Martin også befant seg ved vannet. De hadde nettopp våkna, og kunne melde om lite aktivitet. Jeg dro videre til siste stoppested, bare for å blanke der også. Det skal ikke være lett. Pakka sammen og la utstyret i bilen, og gikk bort for å sosialisere med de andre karpefiskerne etterpå. Vi observerte fisk på en utilgjengelig plass. Jeg skal ikke utelukke at det blir flere turer.

 

"Morgenstund har gull i munn". Eller var det "er tull i grunn"?