Høstfiske

Perioden fra slutten av august og til og med oktober har vært lite begivenhetsrik. Det eneste det har vært nok av, var stress på jobben. Jeg hadde to karpeturer med blanking. En overnattingstur, og så en dagstur for å avslutte sesongen i "syndikatvannet". Ingen synlig aktivitet, og da blir det gjetting når jeg plasserer agn. Været var heller ikke på min side. Plutselig synkende temperatur og mye kaldt regn før den siste fisketuren var neppe bra. Men jeg klager ikke, for jeg har fått stor fisk i år.

Resten av denne perioden har gått med til å avslutte fisket. Rakk en tur til den nærmeste elva før fredningen inntraff. Spinnfiske med jigg og spinner resulterte i noen napp, men ingen fisk som ville sitte ordentlig. Så var det også på tide med en siste fluetur i marka. Flytetorvene var våte etter alt regnet tidligere i uka. Det var faktisk noe vaking til tross for nordavinden, og jeg fikk to ørret på tørrflue, en Parachute i størrelse 14. Det hjalp å trekke flua litt inn. Begge fiskene var mørke i fargen, og det kan bety at det ikke var lenge til gyting. Det skal for øvrig være mulig å få fisk i oktober også, så lenge det er noe insektaktivitet.

Tok noen kveldsturer etter mort der jeg satt til det hadde blitt mørkt. Med både quiver og alarm. Fikk fisk, men ingen av de større viste seg. Den største jeg fikk var kanskje på 200 gram. I oktober kom det mye regn, men den siste helga i måneden var det greit vær. Hadde en tur til Indre Østfold på lørdagen. Det var mye vann i den lille elva, men sikten var heldigvis OK. Fikk noen mort på maggot med en gang, mens stammen var borte vekk på den første strekningen. Det var en stille dag på landet. Akkurat det jeg trengte for å slappe av. De fleste fuglene hadde reist til Syden, og løvet hadde falt av trærne. På den andre strekningen jeg prøvde, var det mer liv. Kunne det skyldes at strømmen var noe sterkere? Fikk til sammen fire stam, den største rundt kiloen. Alle på reke. Ikke hel reke, men nærmest ei kvart reke. Fisken hadde forsynt seg av rekebitene og det moste brødet jeg hadde lagt ut. Ingen fangst som framkalte noe Trygve-glis, mer et beherska Jonas-smil over at det kunne gått mye verre.

Og på søndagen var det en aller siste tur. Etter mort i "klubbvannet". Med alarm og helikopterrigg. Tenkte det var mer bekvemt enn feeder med tanke på lav vanntemperatur og muligens lite aktivitet. Og ganske riktig: Det var lite aktivitet. Hadde bare noen senenapp. Det var håpløst, men jeg ga meg ikke. Og så var sesongen slutt. Har planer om å få prøvd et "nytt" mortevann på isen der flere klubbkompiser har fått fisk, og håper det klaffer. Hvis det da ikke blir lenge til islegging og jeg må fiske lake i åpent vann i stedet. Eventuelt sjøørret.

Månedens tips: Løkkeskjøt er kanskje ikke den mest elegante måten å kople hovedsene og fortom på, eller spiss til fortom, hvis du er fluefisker. Og lett å bytte krokfortommer eller spisser. For syns skyld har jeg brukt andre materialer enn sene for å vise hvordan du går fram. Det kan oppstå litt forvirring med tanke på begrepsbruken her. For meitere snakker om hovedsene og fortom, rettere sagt krokfortom (hooklength), som er et stykke sene der kroken sitter. Når vi snakker om fluefiske, blir det snakk om fortom og spiss. Ikke selve snøret. Hovedsena (eller selve fortommen, hvis det er snakk om fluefiske) er oransje, fortommen (eller spissen hvis det er snakk om fluefiske) er grønn. Lag først ei løkke (f. eks ei kirurgløkke) i enden av begge senene

Tre først hovedsena gjennom øyet på fortommen (eller fortommen gjennom øyet på spissen hvis det er snakk om fluefiske)

Trekk fortommen gjennom øyet på hovedsena (den observante fluefisker vil skjønne at spissen skal gjennom øyet på fortommen)

Det skl se slik ut til slutt hvis du har gjort det riktig

Og som om ikke det var nok, kan en fortom av monomateriale festes til en svivel på følgende måte:

(Knuten ser litt halvveis ut på det siste bildet, men med sene er det lettere å stramme tilstrekkelig)

Siste halvdel av juni og første halvdel av juli

Denne perioden begynte med en avslutning. Avslutning av forsommerfisket i marka. Det var vaking i det første vannet jeg besøkte, men så begynte det å blåse. Ikke mye, men nok til å bryte overflaten såpass at aktiviteten ga seg. Så jeg dro videre til neste vann. Der sto jeg i le, og det var litt vaking der også. Mest sannsynlig abbor. Noen av dem var oppe etter flua, men de ville ikke sitte. Tok avslutningen av turen i en kulp i ei elv, og fikk en liten trøstefisk på nymfe. Av insekter observerte jeg noen vårfluer. Det mest utfordrende i marka kan være å finne ledige plasser. Det er mye folk ute, og mange telter. Ikke alle fisker, sjøl om de telter i vannkanten. Jeg rakk en flytebrødtur til i Nitelva. Nå hadde vannstanden gått ned, og det er tydelig at fisken liker den nye sixpencen min. Fikk en stam og en vederbuk i en kulp der jeg har brukt en del tid tidligere, men ingen av dem kunne kalles store. Det går betydelig større fisk i elva, "men inte den här gången". Fint å se at denne elva fortsatt gir fra seg fisk. Den har vært viktig i norsk meitehistorie. På den ene av plassene jeg prøvde var det en større fisk som var oppe, men uten å interessere seg for loffbitene. Og så var det en bever som kom svømmende seint på kvelden. Gressbakken langs elva å ut som noe som kunne ha brukt på et plateomslag en gang i gamle dager. Særlig innen visesjangeren. Eventuelt må Roger Waters ha befunnet seg ved Nitelva, ikke River Cam, da han komponerte "Grantchester meadows". Eller kanskje ikke. Det var neppe vanlig med isfugl langs Nitelva på slutten av 60-tallet. Jeg så forresten ingen. Og begge elvene er kjent for å huse stam på over fire pund. Sånn så gressbakken ut. Jeg hørte ikke lerker, og så altså ikke isfugl, og heller ikke rev. Men et fint sted å finne seg sjæl.

Så rakk ikke karperekorden fra mai å bli gammel. Jeg tok en ny tur til Dream lake. Det blåste litt vel mye til at jeg kunne bruke særlig tid på duppmeite, og noen tenåringslømler var ute med SUP-brett. Men klokka 06.05 var det en fisk som ide å avbryte dagens første tekopp. På stanga med takkelet på et platå på motsatt side. Først ett pip, og så et ordentlig run. Fisken var over større deler av dammen. Ordentlig tung. Og så kunne jeg innvie den nye Hurricane-vekta. Den viste 8220 gram. Vekta går til 50 kilo, men det får den neppe oppleve. Så var det napp igjen mens jeg holdt på å pakke sammen. En litt mindre en på 4-5 kilo. Den kom seg løs, men det gjorde lite etter morgenens fangst. Nå kan jeg senke skuldrene med tanke på karpefiske resten av sesongen.

Mer karpefiske kan vente, og så kan jeg jo heller bruke tid på karussen. Endelig kunne slippe å drasse på mye utstyr. Bare bruke ei matchstang, litt grunnfor, maggot og mais. Først en kveldstur i "grusgropa" der det bare var mindre abbor som gadd å nappe. Og så en pionertur til Hadeland. Jeg så ikke mange tegn til fisk på plassene jeg prøvde, og fangsten besto til slutt av to mort. Forbedring fra fjorårets forsøk, da det endte med blanking. Hadde også noen solide senenapp. Og så var det mye lokalbefolkning og turister ute i det fine været, blant annet noen svensker. En av dem var spesielt pratsom, og alle kunne høre at han kom fra Göteborg. Nesten som å se en episode av "Albert og Herbert". Han var der ikke for å fiske, men for å bade. Ellers kunne jeg kanskje spurt om hvordan det står til med karpene i Härlanda tjärn. Og så gikk han på feil side av veien tilbake til parkeringsplassen. Hvor har "ordning och reda" tatt veien? Ikke rart det har blitt svenske tilstander. Lokalbefolkningen er av det greie slaget. De har nok med sitt, hva nå det kan være, alt fra vær til trygdeutbetalinger. De snakker ikke alt for mye, og et svar om at fisket ikke er det beste når de spør, holder lenge. Ingen kommenterte at jeg hadde med meg en håv. Det hadde fort skjedd på mer hjemlige trakter. Jeg skal ikke gi opp for tidlig. Det er ikke alltid karussen viser seg. I den nevnte grusgropa er det f. eks veldig sjelden at jeg har sett rulling og bobler. Eventuelt er det andre vann som kan prøves. Og dette er ikke makrellfiske. Det bør alle som har tenkt på å prøve karuss i nye vann ha klart for seg.

Og regnet har ført til mye vann i den lokale elva. På en kveldstur dit kunne jeg observere kreps. Og så en rev som hadde fått tak i kveldsmat i form av fugl.

Siste halvdel av mai og første halvdel av juni - variert fiske

Forsommeren er en hektisk periode. Både når det gjelder fiske og andre ting. Fisket etter ørret i marka kan være bra på grunn av insektklekkinger. Det har gjerne blitt helt isfritt, og vanntemperaturen har ikke blitt for høy. For meitefiskeren er det også høysesong etter karpe, mort, stam og suter. Dessverre er det også den tida på året mye forskjellig skal skje ellers i livet, fra konfirmasjoner til seminar på jobben. Mange må nok kansellere fiskeplanene. Jeg har et forslag til landets arbeidsplasser: Seminarer med tilhørende foredrag, trøstedrikking og forsøk på dans bør heller gå av stabelen i november. Da er det lite annet som skjer.

Først i denne perioden var det varmt for årstida. Og tørt. Ikke ønskevær for fluefiske. Men det fins plasser der fisken nesten alltid vaker. Jeg tok den årlige turen til en elvestubb. Det skulle visst være vanskelig å få fisken til å ta, til tross for stadig vaking. Så fant jeg ut av det. Kasting på skrå oppstrøms slik at jeg kunne fiske av ei bakevje. Da fikk jeg fisk. Tre bekkørret kom på land. Mot slutten av turen kom det faktisk en regnskur. Ellers var det mye pollen på vannet. Det så ut som snerk. Sånn snerk som Oslolosen snakker om. Og vannet i denne elvestubben havner i Akerselva til slutt. Muligens var folk på Sagene nødt til å spise snerk fordi de ikke hadde råd til mat. Nok ei forklaring på hvorfor levealderen på Sagene er så kort.

Helga etter hadde det blitt juni. Altså sommer. Da er det på tide med litt sommerfiske. Matchfiske etter karuss en formiddag. Fikk fisk opp til 640 gram. Det er fisken på det første bildet i innlegget. Animalske agn tidlig i sesongen, har jeg fått tips om. Og det fungerte. Pinkies og rekebiter var det jeg brukte. Det blir litt bifangster i form av abbor, og bifangster må regnes med fordi karussen er såpass beskjeden at annen fisk gjerne forsyner seg først. Særlig diverse småfisk, som alltid later til å være sultne. Kvelden etter fulgte det mer sommerfiske, flytebrødfiske og trotting etter stam. Stammen var dessverre søkk borte, til tross for fin vannføring. Leseren får nøye seg med et bilde av duppen jeg helst bruker til trotting.

Så har det også blitt tid til noen korte spinnfisketurer i noen nærvann og i nærelva. Da fikk jeg innvidd den nye lettspinnstanga (en Abu Vendetta, og for ordens skyld nevner jeg at jeg har ingen sponsorer) med ørret på spinner og abbor på jigg. Ørreten finner altså på å ta en spinner under vulgatasverminger. Men jeg kan ikke huske å ha sett noen fluefiskere den kvelden. På siste tur i nærelva var det Over Oslo oppe i åsen. Heldigvis uten Postgirobygget.

September - og et tips om nappindikatorer

Det har vært mye vær denne høsten. Regnvær. Likevel har det vært mulig å komme seg ut. Men fisket har ikke vært det beste. Mulig det skyldes at jeg har mista gnisten. Og jeg er sikkert ikke motivert nok. Men jeg hører ikke på coachene. Motivasjonspreik er for psykopater, kort og godt. Og coachenes tyranni må vi verge oss mot, som vi bør gjøre mot alle påståelige mennesker med fikse ideer som ikke ser sine egne begrensninger. Jeg har vært på en siste overnattingstur på Dream lake Ei helg med fint vær måtte brukes. Det var lite aktivitet. Trøstestanga med dupp og partikler greide å redde turen med en liten kilosfisk. Jeg kan late som jeg er Martin Bowler når jeg fisker karpe med dupp. Ellers har jeg hatt noen turer etter abbor i elv og lokale vann uten aktivitet. Vannføringa i elva skulle være grei, men tydeligvis ikke nok til å skape aktivitet. Så har det blitt litt mortefiske - nå med 10 mm boilie som agn. For å se om det kan være noe til de større eksemplarene. Korte kveldsturer. Fikk fisk på det "nye" agnet på første tur. Prøvde også en tur med alarmfiske og glidetakkel. JRC-alarmen lager så høy lyd også på laveste volum at den kan overdøve bergensere. Fikk et ordentlig run i mørket, og da kom en fin mort på 410 gram på land. Riktignok på mais. "En mort er da ikke noe til fisk", kan jeg høre forutinntatte mennesker som forviller seg inn på bloggen si. Jo da, en stor mort er noe av det fineste som fins. En mort på 400 gram begynner å likne noe. Den begynner å bli stor. Folk går av skaftet for ørret på samme størrelse. Og den er objektivt sett ikke like stor. Nemlig. To turer i marka har det også blitt. Med fluestang, og så lettspinnstanga som reserveløsning. Fint høstvær, men lite vaking. Det er fortsatt fisk i "mine" tjern, så jeg får komme tilbake. Siste dag i måneden var det avslutning på Dream lake. Ja, det er sikkert mulig å fortsette litt inn i oktober, men jeg fant ut at det fikk holde. Hadde noen senenapp og så noen bobler. Mye kaldt regn har nok ikke vært gunstig. Altså ikke noe drømmeresultat. Men uten fiske hadde det vært vanskelig å karre seg gjennom tilværelsen. Er det ikke mulig å skape mening på jobb, får vi gjøre det på fritida.

Så er månedens tips en enkel nappindikator som kan lages på egen hånd. En såkalt hanger. Det går an å greie seg med enklere ting. En kvist som knekkes kan også fungere, men det er jo greit med indikatorer som er lagd for formålet og som varer lengre.

Du trenger: Et stykke av ei stangklinge, ei hårnål, silikonslange eller gummiperler, et passende antall kulesøkker og litt backing eller braid. Når det gjelder vekt, kan det holde med to gram bly til de aller letteste hangerne til nærdistansefiske. Fire gram er ei anvendelig vekt som også kan brukes på mellomdistanse. Først kapper du stangklinga med baufil i en passende lengde. Deretter klipper du av de to øverste centimetrene av hårnåla. Deretter limer du fast stykkene av silikonslange eller gummiperlene. Dette skal være festet for sena. Se bildet under. Festet med silikonslange er mest følsomt og registrerer det minste napp. Her skal sena klemmes fast mellom slangebitene.

Knyt fast backingen til hårnåla. Tre kulesøkket/søkkene inn på backingen og lag ei løkke i den andre enden. Denne er til for å festes på banksticken ved å tre den over gjengene slik som på bildet.

Så surrer du en tilstrekkelig mengde elteip eller tilsvarende rundt den nedre delen på hårnåla. Delen med festet til sena skal ikke være dekt av teip. Til slutt skal hårnåla tres på plass inni kroppen så den sitter godt fast. Så fyller du på med Araldit og lar tørke. Husk å lime fast kulesøkket til kroppen. Senefestet kan justeres for å få det strammere eller slakkere ved hjelp av ei tang. Jo strammere det er, jo mer kraft trengs for at hangeren skal løsne fra sena. Hangeren kan males i en lett synlig farge. Jeg har valgt hvit.

Juli - første halvdel

Juli begynte med en fortsettelse av "projekt ruda". Denne gangen med litt pionerarbeid i et vann der karussen skal bli stor. Har vært der om vinteren for å fiske andre arter. Av disse artene er det først og fremst abboren som kan opptre som bifangst. Ved å unngå mark og maggot som agn, kan de unngås. Dermed falt valget av agn på loff og mais. Det er neppe mange som har prøvd å se om karussen er i spisehumør, og sannsynligheten for at jeg kjenner dem, er stor. Det norske meitemiljøet er oversiktlig. En lokal mente det var "potensielle muligheter" der. En pleonasme der, altså. Satt riktignok bare ettermiddag og kveld. Fant noen interessante plasser med de obligatoriske vannliljene, men uten å se riktig art. En trivelig kveld på landet var det. Pionervirksomhet er det for lite av, og det er synd. For akkurat når det gjelder karuss er det nok av muligheter for den som vil oppdage nye vann med stor fisk. Bare i området jeg besøkte, skal det være flere andre vann som bør prøves. Foringskampanjer på forhånd er det beste, men med dagens bensinpriser er det mindre aktuelt pga. mer enn en times reisevei. Da er det bedre å spare pengene til selve fisket. Blanking var uunngåelig, men jeg prøver gjerne igjen.

Det eneste som ikke har fungert i det hele tatt til nå, er fisket i den lokale elva. Har vært der noen blanketurer. I juni måtte en tur avbrytes tidlig da bøylen på snella tok kvelden, og en tur i juli med jigg til abbor og popper til snipe, ga null fisk. Dette fisket skal ikke være krevende i det hele tatt. Får komme tilbake til høsten. Hvis det blir bedre vannføring, da. Så tok jeg en kort tur til et karpevann. Da ting har gått bra i år, tenkte jeg at det ville løsne. Her nytter det ikke uten forhåndsforing, fikk jeg en påminnelse om. "Fail to prepare, prepare to fail". Ingen tegn til fisk. Og måkene lagde leven og oppførte seg som dyr. Neste sesong, kanskje. En morgentur til "grusgraven" ga noen karuss rundt halvkiloen på løftemetoden med loff/maggot. Ingen store, men fine å se på. Av og til er karussfisket enkelt. Hadde fisken vært tre ganger større, hadde de nok også vært tre ganger vanskeligere å få.

September - og noen tips om agn

Oppsummering av fisket i september må bli at jeg har fått fisk, men ingen oppsiktsvekkende fangster. Denne måneden er uansett ei fin tid å være ute på. Tidvis fortsatt varmt om dagen, og høstfargene blir tydelige i siste halvdel av måneden. Først en drømmetur til Dream lake - en dagstur. Grunnen er at det kan bli litt vel masete å slepe med seg seng og telt på hver tur. Og det er mulig å få fisk på dagtid. Olav hadde fått noen fine der mens han hadde utekontor. Denne turen endte med tre mindre fisk, 2025, 2025 og 2600 gram. Fikk fisk på dupp, og det er ekstra morsomt. Uansett størrelsen på fisken.

Så har jeg rukket to turer i Akerselva med lite vann, og følgelig lite aktivitet. På den siste turen dro jeg ned til bebyggelsen i Nydalen og stilte meg opp på en avsats ved et næringsbygg. Ei snipe gapte over en svart Droppen, og jeg unngikk blanking. Den mest urbane fisken jeg har fått, med gateadresse, til og med. Abboren så jeg ingenting til. Hadde også en tur til Nordmarka for å fiske med flue. I det første tjernet jeg besøkte var det litt vaking, og en fisk som var oppe etter flua uten å ta ordentlig. I det andre tjernet var det lite aktivitet. Da jeg skulle gå tilbake til dit jeg hadde parkert sykkelen, greide jeg å ramle og fylle den ene støvelen med vann. Ikke morsomt, men veldig fornøyd med at det skjedde etter at fisket var over. Deretter var det to feriedager i slutten av måneden. Først, torsdag 29., sto jeg opp tidlig og dro en tur til framhaldssogevatnet. Vannstanden var litt over normalen etter mye regn. Jiggfiske ga ingen resultater, og jeg fikk heller ikke svar på om spinnere i høstfarger fortsatt fanger abbor. Den sto i hvert fall fint til fargene på løvet. Bare se på det øverste bildet i innlegget. Avslutning med popperfiske for å se om noen sniper var med på leken, men det var de ikke. Ikke det letteste vannet jeg besøker, men det kan bli flere bolker. For det er trivelig i marka. I alle fall på en hverdag en har tatt fri og det ikke er køer av mosjonister (det er fristende å kalle noen av dem masochister, i alle fall de som liker å slepe minst ett dekk etter seg) på veiene og det ikke er teltleirer på land. Og så, fredag 30. og den siste dagen i måneden, avslutning av karpesesongen. Olav hadde utekontor og greide å lande en femkilos mens jeg takla opp. Det var den eneste fisken som kom på land mens jeg var der. Etter det var det helt stille. Men sesongslutt må markeres uansett. Med venting bak stengene, havregrøt og varm drikke på termos. Olav ga en oppvisning i bruk av baitboat, og det hele så ut som en marinemanøver. Min egen foringsteknikk med sprettert blir som en HV-øvelse i sammenlikning. Tre blanketurer på rad til slutt. Slik er det av og til. Omtrent som Lotto, for ikke å snakke om Extra Joker nord. Uten at jeg kan peke på en årsak. Mye regn og synkende temperatur? Nedsatt aktivitet etter den halvårlige sirkulasjonen i vannmassene? Enkelte ting vil vi neppe finne noe godt svar på... Bilde av stenger på stanghvilere eller pod er en klassiker blant meitere. Til venstre avkrokingsmatte og vannbøtte. Riktig behandling av fisk er viktig. Ansatte i Mattilsynet som forviller seg inn på denne bloggen i bakfylla, skal være klar over det.

Så litt høstfarger. Napper det ikke, kan fisketurene om høsten avbrytes av fotografering.

Så kommer noen tips om agn Agn til meite kan det skrives egne bøker om. Og utvalget kan virke forvirrende. Men her er en forsøksvis enkel oversikt. Først og fremst til ferskvannsfisk.

Maggot og mark: Fungerer til all ferskvannsfisk. Karpefisk, laksefisk og abbor. Bør oppbevares kjølig når du ikke er på fisketur. Når det gjelder mark, kan du glemme alle råd om at krokspissen ikke skal være synlig. Maggot tres på kroken i den "butte" enden. Vær forsiktig så maggoten ikke sprekker. Reker: Frosne reker er et godt agn til saltvannfiske. Men ferskvannsfisk liker dem også. Først og fremst er reker et godt agn til stam og suter, men abbor er også glad i reker. Må tines før bruk om noen var i tvil, og mange foretrekker å rense dem også. Kan enkelt kappes i småbiter til foring. Hel reke tres på kroken i "bøyen". Brød: Et godt agn til karpefisk. Det er helst loff som brukes. Biter med skorpe flyter, og kan brukes til overflatefiske. Biter uten skorpe flyter ikke. De passer til duppmeite og bunnmeite. De siste festes til kroken ved å foldes over krokskaftet og klemmes fast.

Partikler: En samlebetegnelse på alle slags bønner og frø som kan brukes til agn og for, først og fremst til karpefisk. Mais, erter, kikerter, hvete, hampfrø. Det er ikke bare alternativtantene på Nesodden som spiser dette, også fisken gjør det. Fiske med partikler forutsetter gjerne at du forer med dem først for å venne fisken til dem. Hermetiske partikler kan brukes som de er rett fra boksen. Tørre partikler må bløtlegges og kokes før bruk. Dette er en grei oversikt over bløtleggings- og koketid for ulike partikler: https://perfectedparticles.co.uk/how-to-prepare-particles-for-carp-fishing/ En hovedregel for valg av agn kan være at animalske agn brukes til rovfisk, og vegetabilske agn brukes til fisk som ikke er det. Men ingen regel uten unntak. Maggot og mark fungerer som nevnt til all fisk. Ta gjerne med deg noen forskjellige typer agn, så kan du bytte for å se hva som fungerer best. Agn kan kombineres. Kombinasjoner som mais/maggot og mais/mark fungerer godt til mange forskjellige arter. Krokstørrelse velges ut fra størrelsen på agnet. Liten krok til et lite agn, og stor krok til et stort. Til én enkelt maggot kan en krok i størrelse 18 passe, mens du bør bruke en i størrelse 4 til hel reke eller en stor brødbit. Når det gjelder størrelsen på agnet, kan det stemme at stort agn gir stor fisk. Men glem ikke at også stor fisk kan foretrekke små agn.

Flere typer agn kan smaksettes. Maggot kan smaksettes med forskjellige typer kryddere, som anis eller gurkemeie. Legg et passende antall maggot i en boks og strø krydder over. Til partikler kan du bruke ulike slags væsker med smak (som den fra Mainline på bildet). Hell partiklene over i en boks, hell deretter litt væske over og rør rundt. Her kan også saker og ting fra nærbutikken brukes, som diverse typer saft eller essenser. Til smaksetting av agn som allerede er satt på kroken, fins det sprayer med diverse lukt og smak, som den fra van den Eynde på bildet. Akkurat den lukter jordbær og skal visstnok passe til karpe, men fungerer også til annen fisk. Når det gjelder type lukt og smak, mener mange at søte smaker og lukter fungerer best når det er kaldt i vannet, mens f. eks lukter som minner om skalldyr (som krabbe eller krill) er tingen om sommeren.

Opp- og nedturer i juni

På tide å sette seg ved EDB-apparatet og blogge litt igjen. I begynnelsen av juni kom finværet. Første fisketur denne måneden gikk til Nitelva. Det varme været satte meg på ideen å prøve flytebrød. Fiske med flytebrød etter stam vil jeg gjerne oppleve hvert år, men labre resultater i denne nærmeste elva med stor stam gjør at det bare skjer en gang i året. Tidligere gikk det an å få en del fisk her, gjerne i størrelsen 1400-2000 gram, og så noen riktig store. Nå er det lengre mellom hver mellomstore til store fisk. Jeg begynte i ei bakevje der det pleier å stå fisk. Som regel ingen store, men å få stam på flytebrød er alltid stas, uansett hvor stor eller liten fisken er. I denne bakevja fikk jeg to stam, den største på rundt kiloen. Så gikk turen til en annen del av elva. Først skulle jeg prøve en for meg uprøvd plass. Der var det ikke fisk. Så gikk jeg bort til en kulp der jeg har fått stor fisk før. Bare én eneste fisk var oppe etter brødbitene jeg skjøt ut med min trofaste Drennan-sprettert (snakk om produktplassering), og etter noen drift så jeg meg nødsaget til å forandre metode. Det skjedde ved å flytte litt på duppen og noen splitthagl, så var jeg klar for litt trotting. Og jeg bytta ut loffbitene med ei hel reke. Kaste ut, gi ut sene, låse sena, holde litt igjen, føre stanga nedover, og så gi ut sene mens stanga føres oppover igjen. Har ikke brukt mye tid på duppmeite i elv på noen år, men teknikken satt raskt. Et tips er å fiske seg gradvis lengre og lengre ut i elva for hvert kast. I dyprenna på motsatt side var det endelig napp litt før klokka 22. Fisken svømte oppstrøms og snøt meg for en fight som kunne vært morsom. Det viste seg å være en riktig fin stam, 2325 gram. En lett gjenkjennelig skade på halen hadde fisken også.

Så ville jeg gi det "nye" tjernet i marka en sjanse til før vanntemperaturen gikk til himmels for alvor. Det var strålende sol og mange mennesker ute på tur, men ingen ved dette tjernet. Det var fisk som viste seg innen kastehold også, men verken tørr maur eller Montana var den interessert i. Dro derfor videre til et annet tjern. Spredt vaking der også. Tok avslutningen i en innos der det muligens er i grunneste laget. Der var det ingen aktivitet.

Har også tatt noen kveldsturer i Akerselva. Der hadde vannstanden sunket betraktelig. Aktiviteten hos fisken hadde følgelig gått ned, og elva viste seg som ei møkkaelv igjen. En feilkroka abbor på spinner var alt jeg fikk, så jeg får utsette fisket der til det eventuelt kommer mer vann. Det er jo uansett en fin plass for kveldsturer når været er mindre badevennlig. Og mulighet for en og annen større abbor, sjøl om det ikke alltid er like lett å få dem. Da det er lite telting langs elva, er det mulig å komme til på flere steder. Ulikt mange nærvann i marka i år, dessverre. De har sett ut som det reineste Larkollen camping. Så til årets viktigste prosjekt: Karpefisket. Har hatt to overnattingsturer på Dream lake, og fått til sammen seks mindre karper og hatt mange napp. Var også borti en litt bedre som kjørte seg fast. Det har blitt mye småfisk i dammen, og det jobbes med å ta ut fisk under tre kilo. Gir vannet noen forsøk til for å se om det er mulig å komme i kontakt med fisk over fem kilo igjen. For den større fisken er der jo fortsatt, om omgivelsene er trivelige. Riktignok kom det dunkemusikk fra et hus i nærheten på den siste turen. Har også vært noen turer i et vanskelig karpevann. Her har det vært snakk om fisketurer morgen og kveld. På en tur var det fisk som holdt på å gyte, muligens suter. Ellers har det vært noe rulling å se. Må jeg lide meg gjennom ei overnatting her for å oppnå resultater? For vannet er et mye brukt turmål, med bading og inntak av drikkevarer med aldersgrense. Ja, til og med spontan seksuell omgang har blitt observert av noen klubbkamerater. Men også dette vannet er et trivelig vann.

Og nærvann med stor fisk er ekstra artig, for det er ikke alltid en har tid til lange og demotiverende transportetapper eller dra på lengre ekspedisjoner når en er ute og fisker. Slike ting kan dessverre bidra til å fjerne det viktigste ved fisket: Avkopling, fred og ro. Tidsklemma er en realitet for mange, og vi skal heller ikke glemme at en kveldstur i ny og ne hjelper mot stress og mas. Nærfiske er jo en rød tråd på denne bloggen. Det er ikke alltid slikt får den oppmerksomheten det fortjener, og inntrykket mitt er at en alltid skal se på sportsfiske i sammenheng med turisme og næringsutvikling i distriktan. Og dermed se bort fra at sportsfisket i seg sjøl bidrar til økt livskvalitet for mange. Det blir som å påstå at trening er synonymt med trening i kommersiell regi på treningsstudio. Eller å stå over kveldsturen fordi den ikke er det samme som å sykle Trondheim-Oslo. Ikke minst kan nærfisket gjøres så enkelt en vil. Fisken trenger ikke alltid være stor (men det fins altså nærvann med stor fisk også). Det handler mer om å kunne ta pauser i hverdagen og nyte også de små opplevelsene. Omgivelsene er ikke alltid spektakulære, men de er ikke uinteressante for det. En eldre slektning sa en gang at vi må se på blomstene i veikanten, for de kan også være fine. Så her er et bilde av blomstene i veikanten:

Så til det alle som fisker karpe snakker om, nemlig rigger. Her er et bilde av helikopterriggen jeg ofte bruker. Avstanden ned til søkket bestemmes av en duppstopper, som ikke kom med på bildet. Denne avstanden bestemmes igjen av bunnen. Det er en rigg for bløt bunn, og er mudderlaget på bunnen 10 cm dypt, blir avstanden mellom søkke og duppstopper 10 cm. Har ikke brukt leadcorefortom, noe som ellers anbefales (men dette medfører en ekstra knute). For å forhindre slitasje på sena, sitter derfor svivelen der riggen er festa på et stykke riggtube med en gummiperle i hver ende. Hullet i gummiperlene er såpass vidt at den tidligere nevnte duppstopperen kommer gjennom. Dermed vil også selve riggen med kroken løsne fra hovedsena hvis denne ryker. Sikre rigger er viktig! Søkket bør ikke være for tungt, 30-50 gram er passe. Riggen ellers er en enkel kombirigg, og den er utstyrt med en pop up-boilie. Balanserte krokagn ("wafters") kan også brukes. Enklere utgaver av en slik rigg, med krokfortom av nylon, bør kunne fungere til andre arter, som brasme, mort og suter.

Siste tur i juni brukte jeg i et nytt vann etter en gammel favorittart, karuss. Kort kveldstur med dupp og mais/maggot. En annen meiter hadde fått noen fine eksemplarer der på rundt 500 gram. Ikke rekordstor fisk, men dette fisket er så trivelig at det ville være dumt å la være å prøve. Jeg fant ei vannliljeklynge som så interessant ut. Det var ingen synlig aktivitet mens jeg satt der, men vannet skal få en sjanse til.

Høsten begynner

Så har det blitt september. Antydning til høstfarger. Kjølige netter og klare morgener med dogg i gresset. September skal være tida for abbor. Dro avgårde en morgen, og passerte flere el-sparkesykler langs veien. Formerer de seg? Brukte agn i høstfarger og hadde to napp. En annen fisker anbefalte bruk av UV-lampe på agnet. Han kommenterte at det var mye løv på vannet. Måtte ut en kveldstur noen dager etter, og da var det fast fisk. På spinner høyt i vannet. En abbor i normalstørrelse. Jiggen greide ikke å lokke fisk til napp. Hadde bare følgefisk etter den. Det blir årets sist elvetur etter abbor, for snart blir det fredning. I hele år har vannstanden i elva vært liten, og strømmen svak. Fisket har vært dårlig.

Kunstagn i høstfarger

Samletråd for mai

Følger opp med en samletråd for mai, riktignok uten detaljerte opplysninger om dato. Fisket har vært veldig varierende, med mye blanking. Jeg begynner med ørretfisket. Isgangen i marka skjedde tidlig, men så kom det en kjølig periode, og det var lite insekter og følgelig lite aktivitet de første gangene jeg dro oppover med fluestanga. På den faste turen til noen av elvestrekningene i Nordmarka (og det er ikke så mange av dem) viste det seg at det var lite vann. Ikke optimalt. På den første plassen, som pleier å være sikker, så jeg ett eneste vak. På den neste var det mer vaking. Der dukka det opp en annen fisker. Han stilte seg så nær at jeg syntes det var uhøflig, og da han ikke hilste, gadd jeg heller ikke det. Var det lagersjef Fleksnes som har blitt permittert og hadde behov for å komme seg ut? Eller var det Stutum som har gått på kastekurs? Eller har det blitt så galt at folk mener de bare kan ta seg til rette uten å vise hensyn? For øvrig har det vært mye stress i marka, med mye folk på grusveier og stier. Håper ting roer seg ned i løpet av året. Først da jeg gikk over til frilinefiske med maggot i et stryk, var jeg borti fisk. Den var langt under minstemål, så like greit at den kom seg unna.
Vannstanden i Akerselva har vært lav, men det var noen vak å se, og to kveldsturer resulterte i henholdsvis et forsiktig napp og en følgefisk. Abbor så jeg ingenting til.

Meitefisket har gått litt bedre. Årets første tur til Dream lake skjedde rekordtidlig, nemlig 2. mai. Vannet var kaldt, og det var ingen synlig aktivitet. Jeg har en mistanke om at de nye alarmene (Fox MX) har skylda for at jeg ikke fikk fisk. Men det var godt å kunne begynne karpefisket på en fin vårdag med fuglesang, og spre litt boilies og partikler på plassen. Skulle ut en tur en kveld i mai til et annet vann for å se om karpene ville vise seg. Fikk det for meg å ta med ei stang til mort også. Det skulle vise seg å være tenkt. Så ingenting til karpene, men jeg fikk mort. Også på karpestanga med en 10mm boilie. Men det var quiverstanga som ga flest mort. Heldigvis. Og de største også. Mista en som kjentes tung ut. Så fikk jeg et tydelig napp. En fisk på hele 750 gram kom på land. Så stor mort har jeg aldri sett for meg at jeg skulle få. Har fått noen 400-grammere i vannet tidligere, og klubbkompiser har fått enda større. Nå var det endelig min tur.  Dessverre lå 2-kilosvekta igjen hjemme, så den måtte veies på 10-kilosvekt. Visse feilmarginer er derfor sannsynlig. Fisken kom seg ut av veienettet og la på svøm før jeg fikk tak i kameraet. Noe skal gå galt, som vanlig. Den neste morten jeg fikk var litt mindre, 550 gram. Den fikk jeg tatt bilde av. Og til slutt fikk jeg en stor mort til, men feilkroka. Suksess eller fiasko? Kommer til å ta med ei stang til mortefiske på disse korte karpeturene framover. Og har fått en påminnelse om at en kort tur på rett sted til rett tid er bedre enn ei hel helg på feil sted til feil tid.

Stor mort - endelig

Så kom pinsen med fint vær. Tok en overnattingstur til Dream lake. Fisken var mer interessert i å cruise rundt høyt i vannet enn å spise. Duppmeite om kvelden ga noen napp. Eller var det senenapp? Som vanlig måtte jeg våkne tidlig av fuglesangen. Klokka 04.30 var det napp på boltriggen som var plassert rett ved tjønnaksbeltet. Morsom lyd i disse MX-varslerne. Årets første karpe kom på land. Bare 3850 gram, men en hyggelig fangst. På motsatt side av vannet var det noen fisk som var opptatt av gyting.

Speilkarpe

 

Agnet jeg fikk fisk på, har jeg bilde av under. Valgfri partikkel ( i dette tilfellet en ert) og en halv pop up-boilie (i dette tilfellet 15 mm). Om det er bedre enn å bruke en hel boilie, skal jeg ikke uttale meg om, men når jeg først forer med partikler, går det jo an å bruke dem som agn også.

 



Siste fridag i pinsen var riktignok 1. juni, men tar den med i dette innlegget. Brukte noen timer med fluestang i to mindre myrtjern. I det første var det ingen tegn til fisk, og det er et spørsmål om det faktisk er fisk der. I det andre var det jevn vaking, og hadde et napp på tørr maur.

Påskefiske 2020

Ikke dra for langt. Holde avstand til andre. Høres ikke vanskelig ut, men når tusener av mennesker må holde seg borte fra hytta og lufte seg i de samme områdene, kan det by på vanskeligheter, som å måtte passe seg for joggere som trener tre i bredden.
Først en kortreist morgentur til den lokale elva 7.4, for å se om det gikk an å få abbor på jigg. Vårfiske etter abbor fra land har forblitt uprøvd. så det var på tide å få prøvd det også. Oslo er riktignok ikke Skåne, og stimer med fisk som hiver i seg laue kan glemmes. Men hvorfor la være å prøve? Det endte med blanking, men ei snipe fulgte etter jiggen, og jeg prøvde noen kast med spinner i et stryk, og da var det en ørret som nesten lot seg friste. Det var heldigvis lite folk ute, og enklere å holde avstand enn antatt.

Soloppgang ved Akerselva

Så gikk turen til Indre Østfold 8.4.
Ingen problemer med å holde avstand når de nærmeste menneskene kjører forbi i bil og vi har en åker mellom oss. Lite vann i den lille elva, og svak strøm. Lerka og flere av de andre fuglene (ikke gjøk, for den hørte jeg ikke) i den kjente barnesangen lagde lyd og minte meg om at det er vår. Av de fire plassene jeg prøvde før lunsj, var det bare aktivitet på én. Et forsiktig napp som kunne være stam. Den kom seg unna i et for tidlig tilslag. Husk: Ikke gjøre fullt så tidlig tilslag neste gang. Dro videre oppover og prøvde to nye plasser der elva er grunnere og strømmen sterkere. Den ene av dem var en stor kulp med ei bakevje som bør være verdt å prøve med mer vann i elva.

Marsipan til fiskeren, reker og mais til fisken

Ny tur til den lokale elva 10.4. Den var kaldt om morgenen. Så kaldt at det la seg noen isflak på ei bakevje. Fikk trent på dropshotting i en kulp. Ingen napp.

En kveldstur til en god, gammel plass i Nitelva 13.4 fikk avslutte påskefisket. Hadde fått meldinger om passe vannføring i elva. Det var sur vind, men jeg hadde med varm drikke på termos og lange underbukser. Kulpen var den samme, gamle, med en strømkant der det kan stå stam. Den var ikke hjemme, men det var et fint gjensyn med en fin plass der jeg har fått stam på over 2000 gram tidligere.

8.9 og 14.9 - nye bolker i framhaldssoga

En liten oppvarmingstur på lørdag formiddag måtte til, for å avslutte fisket i Akerselva. Der var det lokkeflom av hensyn til fisket etter "sølvturister", og sterk strøm mange steder. Holdt på to timer i småregnet, og så var sesongen over for min del. Konklusjonen for årets sesong blir at det går fin abbor der, men om de vokser seg over kiloen, er fortsatt uvisst. En fin elvestrekning for korte turer.

Så var det ny bolk i framhaldssoga om skogsabboren. Den begynte som den pleier om høsten. Kjøretur oppover i mørket, og begynne fisket rundt soloppgang. Nå med lavtrykksaktivitet, skyer og litt regn. Vannstanden var høy etter mye regn. Først klokka 9 var det endelig napp, og det på et sted jeg aldri har fått fisk tidligere. Relativt rein bunn der, og fint for jiggfiske, men det var en svart Vibrax-spinner fisken tok. Det kan virke som et antikvarisk og gubbete agn, men av og til går jo fisken litt høyere i vannet, og da kan spinner være løsningen. En skogsabbor i fine farger på 590 gram var det jeg fikk. Det var den eneste kontakten jeg hadde med fisk i løpet av turen. Slik er akkurat dette vannet: Det napper sjelden. Så også noen store fugler som kan ha vært lom.

 

Hyggelige omgivelser ved vannet

 

 

Og en bolk til: Lørdag med tilskyende vær. Hadde et forsiktig napp på den første plassen jeg prøvde. Og det var det. Baska meg trøyt rundt større deler av vannet for å pælme jigg, spinner og til slutt popper. Uten kontakt med fisk. Det skal ikke være lett å få skogsabbor. Større abbor i Nordmarka er ikke som i Østfold. De blir ikke fullt så store, og napper ikke hver dag. Det kan virke kjedelig, men som Hallstein Bronskimlet vil jeg si at det handler om "indre spaning".

Ikke rakk jeg å handle gjær og sukker på kooperativen etterpå, slik som Guringuten og Hjalte, men det kan nå også være det samme. Redaktør Frimand Pløsen i Flåklypa Tidende fant det nødvendig å advare om "disse stadige innkjøpene av gjær og sukker" og advarte mot fylla: "En skal ikke lengre enn til dette bladets sportsredaksjon før en kan påtreffe et stundom snøvlende individ". Det har til og med vist seg at en viss friluftskjendis ifølge NRK pleide å drikke med både hender og føtter en periode. Før han begynte med hunder og telting i stedet, og kom på TV. Så å ty til flaska gjør bare vondt verre. Til slutt skal leserne få et agntips.

 

 



Texasrigg til skogsabbor: Jeg bruker ofte en miniutgave med curlytailjigg (her med dobbel hale) på 7 cm og en liten offsetkrok (str. 4). Prosjektilsøkke på 7 gram og gummiperle for å beskytte knuten. Krokspissen gjemmes vanligvis inne i jiggkroppen. Dermed setter ikke jiggen seg fast like ofte som med et vanlig jigghode og fri krokspiss. For skogsvann er fulle av synketømmer og stein.