20.9 - en karpesesong er over

Høyst sannsynlig den siste karpeturen i år, for det ville ikke være godt å si om den høye temperaturen fortsetter. Måtte stoppe på en parkeringsplass for å sjekke om alt var med. Like ved sto det en bil på tomgang, og med en sammenkrøket fører. Som sov? Jeg gikk bort for å spørre om det sto bra til. Der satt Tårnfrid og tasta på mobiltelefonen. Alt vel der i gården. Jeg dro videre. Tåke, klamt og fuktig da jeg spaserte på stien bort til den faste swimmen. Ville D-Fender'en få en ilddåp? Taklene gikk i vannet. Det hadde dukka opp noen vannliljer, de var ikke der før. Så var det noe løv på vannet. Omtrent på samme tid som forrige tur, kom første run. Fisken dro rett utover, men slapp. Fikk i alle fall kjent litt på hvordan nystanga er å kjøre fisk på - noe stivere enn avonstanga. Bør vel bruke tjukkere sene, da. Det var noen løse bikkjer å se langs dammen, og to hundeeiere som konstaterte at badeplassen var opptatt. Badeplass? Brygga er til å fiske fra. Fikk så to solabbor og en suter på dupp. Unngikk totalblanking. Neste karpenapp kom også på duppen. Den fisken kom seg også løs. Og det gjentok seg en gang til på hver stang. Dette skulle altså bli en miste fisk-tur. Jaja. Jeg spiste Real Turmat steinbitgryte til middag og planla retretten. Etter den neste fisken som ikke ville bli med opp. Det siste nappet kom da til slutt. På dupp og mais. I kjent stil var fisken over store deler av  swimmen. Den satt bedre, og 1775 gram sirupskarpe kunne håves. Takk for i år.