14.9 - maggot, fettfinner og musikk

Høy dunkemusikk inne fra skogen og tåkete 20-åringer på vei hjem fra utagerende festing møtte meg på ferden innover. Kronprinsessen var ikke å se. Begynte å fiske da det hadde blitt lyst, med drivende tåke på vannet. En stor ørret viste seg i overflata midt ute i vika. Hadde først noen forsiktige napp, og så mista jeg en ørret ved land. Ikke det jeg var ute etter, men abboren måtte vel også være sulten? September skal liksom være en abbormåned. Den neste fisken som var interessert i 4 maggot på 14-krok, var også en ørret, og så en til, på 300 og 350 gram. Så bytta jeg plass, og fikk en ørret til på rundt minstemålet ved noen vannliljer og hadde to napp ved et velta tre. Det var stadig vaking å se. Fisk som spiser seg opp før gyting og vinter? Hvor var abboren? Kanskje spinnfiske ville hjelpe? Det gjorde det ikke. Her fikk jeg en påminnelse om at resultatet av fisketurer alltid er usikkert. Jeg lærte også noe nytt: Ørreten er vill etter maggot. På neste tur etter abbor blir derfor bare spinnfiskeutstyret med for å redusere antall bifangster. Det fine været hadde ført til stor trafikk i marka, og på turveien var det stor trafikk. Nede ved parkeringsplassen var dunkemusikken bytta ut med trekkspill.