Å løpe rundt på den samme gamle flekken er ikke sunt. Heller ikke å sitte og ruge på den samme gamle fiskeplassen fordi kompisen til vaktmesteren i gården der grandonkelen til naboen bodde, fikk en rugg der i '64. Årets to første turer gikk derfor til Mjær, et helt nytt vann for meg.
Jeg så fram til et veritabelt haraball da jeg gikk ut på stålisen mens Ytre Enebakk var i gang med å våkne. Hugin og Munin kom flygende over vannet, og en svartspett klagde fra skogen.
Ikke et vondt ord om skogsvann med bergknauser og krokfuruer, men lavlandsvann med sivgarder liker jeg virkelig. Mjær er egentlig begge deler.
Haraballet gikk rolig for seg, til tross for avfisking av alle vannlag. På den første plassen skjedde det null. På den andre var det derimot mer liv. Jeg kunne heise årets første abborer opp av det første hullet der. I det neste sa en fisk på rundt halvkiloen takk for seg ved hullkanten. Etter lunsj fikk jeg en abbor på 490 gram på Karismax'en i såkalt papegøyefarge. Jeg kan kalle det en slags start.
Dagen derpå var mindre begivenhetsrik. Kan det ha vært for livlig på samfunnshuset kvelden før? To abbor og ei remse forsiktige napp var alt som er verdt å fortelle om. Men jeg vender nok tilbake en dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar