25.9 - for stor!

Det varme været ga meg lyst til å ta en siste tur på klubbvannet. På dagtid for en gangs skyld. Nye ølbokser hadde blitt slengt i krattet, og jeg håper forsøplerne støter på overinspektør Haug til neste år. Etter en halvtimes fiske kom den første skjelleren på land, med vannplanter og løv på slep. Tenkte det kunne bli årets siste karpe. Men det skulle det ikke. Nok en skjeller lot seg friste av partiklene, men den kom seg løs i et utras. Den neste satt bedre, men greide å bøye kroken da den ruste fram og tilbake. For øvrig en av de minste karpene jeg har fått i dammen. Ikke veid, men anslått til under kiloen. Hadde med for få rigger til glidetakkelfiske, så måtte improvisere med kroken rett på hovedsena og en duppstopper foran søkket. Både fisken og jeg tok det rolig etter lunsj. En vånd kom svømmende, og noen løse hunder hadde det travelt på stien bak meg. 13.30 var det napp på klubbvannet for siste gang i år. Typisk nok holdt fisken på å rive med seg stanga. Jeg kjente at denne fisken var merkbart tyngre enn de første, og den var utholdende. Her hadde D-Fenderen fått noe å jobbe med. Men kongens bue var ikke for svak under dette slaget, i motsetning til buen fra kongesagaene, og både stanga og 0.25-sena holdt. Da skjelleren kom på land så jeg at den var lengre enn bredden på avkrokingsmatta, og den er ca. 66 cm. For andre gang noen sinne gikk 5-kilosvekta i bånn. Kjedelig, og at det skulle skje på klubbvannet var ekstra kjedelig. Men det går da flere store i dammen, og neste år tar jeg med større vekt. Takk for i år, og takk for all sirupen.