3.9 - sirup og flaskepanting

"Sirup" er kallenavnet på den norske karpestammen. Lyse skjellkarper som har fått navn etter kroppsfargen. Ny karpetur. Denne gangen med to stenger - litt mer tradisjonell karpefiskestil enn bare ei stang. Ei stang med alarm og glidetakkel, og ei stang med friline/lett bunnmeite, der takkelet består av en krok og to SSG-hagl. Første napp kom etter en halvtime, et voldsomt napp på frilinestanga. Men fisken var ikke stor, bare rundt kiloen. Men de lar seg ikke stoppe så lett. Fram og tilbake over hele swimmen skal de før de går i håven. Lite som minner om sirup der. Det var flere tegn til spisende fisk enn sist jeg besøkte vannet, nå var det bobling her og der. Så fikk jeg to fisk på bunnmeitestanga. Den siste satte seg fast i vasspesten, og skulle vise seg å være den minste karpa jeg har fått i dammen. Etter denne kom turens største fisk, på 1900 gram. Så var det lunsjpause helt uten takler i vannet, og etter lunsj var det helt stille. Prøvde forgjeves med flytebrød. Dette var ikke dagen for de største, men for fiskeglede. Etter at fisket var ferdig, kunne jeg gjøre dagens gode gjerning. En mindre gledelig en. Haugen med ølbokser på land hadde økt litt siden sist, og fått selskap av ei halvfull colaflaske og et drammeglass.  Jeg klarte å plukke med meg det meste. Da tjuvfiskerne har begynt å drikke Ringnes, kunne jeg pante noen av boksene. Jeg gremmes over å måtte bo på samme klode som disse forsøplerne.