Siste halvdel av mai og juni

Avslutningen av forsommerfisket i marka skjedde i en innos der det hadde vært fint med mer vann for å få mer aktivitet. Noen døgnfluer var ute, det skal sies. Fikk en ny art på flue, nemlig ørekyt. Og var borti to ørret. I pinsen rakk jeg en tur i saltvann. På Hvaler blåser det, og det er ikke helt enkelt å forsere svaberg. Men det går an å fiske fra land. Fikk drevet litt kastetrening med åpen haspel for nevøen min. Vi rakk en dorgetur også, og fikk en makrell. Med ei hekle kunne vi fått mer fisk, så en slik bør stå på ønskelista. Jeg synes nå det er morsommere med stangfiske, men barn og nybegynnere er nok uenige. Har hatt noen overnattingsturer etter karpe, uten resultat. Det var veldig lite aktivitet og ingen tegn til at fisken spiste. På den siste turen var noen av dem opptatt med gyting. På den første av turene var det en del regn og vind, men heldigvis er brollyen vanntett. Lavtrykk pleier jo å lokke karpene til å spise, men ikke denne gangen. Kommer tilbake i august og satser på at de gidder å spise da. Det morsomste som har skjedd i denne perioden har vært å prøve centerpinfiske. Centerpinfiske har alltid framstått som morsomt. Og så har jeg sett diverse videoer på YouTube der meiteprofiler fisker stor fisk med centerpin. Prøvde snella under karussfiske i et vann der det er relativt enkelt å få fisk, men det var bare abbor som gadd å nappe. Det skal tydeligvis ikke være enkelt i år. På en av turene var det en skoleklasse på overnatting som holdt til i nærheten og underholdt forbipasserende med Tix og Freddy Kalas. Likevel er det artig med ny redskap, og det å kaste med slike sneller er ikke helt enkelt. De store kastelengdene kreves heldigvis ikke på dette vannet. Selve snella er en Korum Stealthmode. En ganske billig sak som sikkert vil få puristene til å fnyse. Men den fungerer godt og passer for nybegynnere. Med kulelagre roterer den ekstra lett og passer til elvefiske. Det har jeg dessverre ikke fått brukt den til hittil, men det kommer nok en anledning. Leveres i eske med smakfull design, og en tøypose kommer med på kjøpet. Korum er en utstyrsprodusent som ellers har mye smart og innovativt, og ikke koster utstyret skjorta heller. Hvis ting endelig løsner i år, får jeg kanskje kjørt større fisk på snella. Det gleder jeg meg til.

Så var det på tide med litt pionervirksomhet. På Hadeland er det flere vann med stor karuss. Noen av dem har gitt fra seg fisk. Bestemte meg for å besøke ett av dem. Steinar satt på motsatt side av vannet og meldte om lite aktivitet. Jeg fant noen plasser som så greie ut, og satte i gang med foring på to swimmer. En der jeg skulle bruke mesteparten av tida, og en i reserve. Der skulle jeg fore og observere, og fiske hvis jeg så tegn til fisk. Som sagt, så gjort.

Det skjedde ingenting hos meg annet enn noen hissige napp fra abbor. Så ingen aktivitet på den andre swimmen heller. Steinar kunne melde om kilosfisk ved midnatt. Neste gang får jeg sette meg på den sida av vannet der det er fisk. Til slutt hadde jeg en ny kveldstur i Nitelva, nå sammen med Steinar og sønn. Vi hadde noen napp. Yngstemann Trym hadde et napp ute i glattstrømmen. Fortsatt lite vann gjorde saker og ting vanskelig, med åpenbart sky fisk. den større stammen og vederbuken hadde nok gjemt seg godt. Men hyggelig å kunne gi en leksjon i flytebrødfiske. Prøvde også trotting uten at det var nevneverdige tegn til spisende fisk nærmere bunnen. Slike korte kveldsturer er uansett hyggelige. Det er viktig når det har vært for mye å gjøre på jobb og pauser fra hverdagen trengs. Ikke trengs det mye utstyr heller. Prøver å pakke så lett som mulig under karpefiske også, i den grad det er mulig. Det skal sies at motivasjonen lett synker når jeg drasser på alt utstyret tilbake til bilen etter en overnattingstur med blanking. Da spør jeg om vi tar fisket for alvorlig. Grunnen til at vi fisker er jo at resultatet er uforutsigbart. Det er klart, å skulle øke sjansene for å få bestemte arter, og gjerne store eksemplarer, gjør fisket mer interessant. Samtidig, i en verden som består av rutiner, regler og planer trengs det noe uforutsigbart. Utelukkende rutiner, regler og planer er neppe sunt. Blir fisket også bare alvor, er det fare for sykemelding. Og det skal ikke være fritidsaktiviteter som fører til sykemelding. Så noen tiltak for å bevare moroa må til. Som centerpinsneller. At ikke alt utstyr er fra samme produsent. I alle fall så lenge en ikke har en sponsor. Og agn- og forbøtte fra Clas Ohlson i stedet for Fox eller Nash. Tips: Leserne jeg muligens har, skal få to tips denne gangen. Først et tips til drikke på tur: Vørterøl

Vørterøl er en fin tørstedrikk på tur når vann blir for kjedelig og du vil ha noe som er bedre for helsa enn brus. Boksen er tilfeligvis fra Aass bryggerier. Det skal sies at drammenserne også har taket på annen drikke enn vørterøl. NB: Her er det ikke snakk om sponsing, boksen har jeg kjøpt på Kiwi. Ringnes og Hansa lager også vørterøl.

Så et karpeagn til bruk ved fiske med partikler. Jeg skal ha skrevet om det tidligere. Agnet består av en halv 15 millimeters popup, pluss en eller to erter. Ved bruk av én stk ert får du et popup-agn, ved bruk av to, som på bildet, får du et kritisk balansert agn - akkurat som en "snømann" - men her sitter det største agnet øverst. Andre partikler, som mais eller kikerter, kan også brukes. Da får en prøve seg fram med størrelse på popup'en og partiklene. Mais er lett og lar seg løfte av en slik halv popup, mens med kikerter bør det kanskje brukes en hel. I mindre utgaver kan dettte agnet brukes til andre arter, som brasme og suter. Kanksje også til å sortere ut større mort.

Siste halvdel av juni og første halvdel av juli

Denne perioden begynte med en avslutning. Avslutning av forsommerfisket i marka. Det var vaking i det første vannet jeg besøkte, men så begynte det å blåse. Ikke mye, men nok til å bryte overflaten såpass at aktiviteten ga seg. Så jeg dro videre til neste vann. Der sto jeg i le, og det var litt vaking der også. Mest sannsynlig abbor. Noen av dem var oppe etter flua, men de ville ikke sitte. Tok avslutningen av turen i en kulp i ei elv, og fikk en liten trøstefisk på nymfe. Av insekter observerte jeg noen vårfluer. Det mest utfordrende i marka kan være å finne ledige plasser. Det er mye folk ute, og mange telter. Ikke alle fisker, sjøl om de telter i vannkanten. Jeg rakk en flytebrødtur til i Nitelva. Nå hadde vannstanden gått ned, og det er tydelig at fisken liker den nye sixpencen min. Fikk en stam og en vederbuk i en kulp der jeg har brukt en del tid tidligere, men ingen av dem kunne kalles store. Det går betydelig større fisk i elva, "men inte den här gången". Fint å se at denne elva fortsatt gir fra seg fisk. Den har vært viktig i norsk meitehistorie. På den ene av plassene jeg prøvde var det en større fisk som var oppe, men uten å interessere seg for loffbitene. Og så var det en bever som kom svømmende seint på kvelden. Gressbakken langs elva å ut som noe som kunne ha brukt på et plateomslag en gang i gamle dager. Særlig innen visesjangeren. Eventuelt må Roger Waters ha befunnet seg ved Nitelva, ikke River Cam, da han komponerte "Grantchester meadows". Eller kanskje ikke. Det var neppe vanlig med isfugl langs Nitelva på slutten av 60-tallet. Jeg så forresten ingen. Og begge elvene er kjent for å huse stam på over fire pund. Sånn så gressbakken ut. Jeg hørte ikke lerker, og så altså ikke isfugl, og heller ikke rev. Men et fint sted å finne seg sjæl.

Så rakk ikke karperekorden fra mai å bli gammel. Jeg tok en ny tur til Dream lake. Det blåste litt vel mye til at jeg kunne bruke særlig tid på duppmeite, og noen tenåringslømler var ute med SUP-brett. Men klokka 06.05 var det en fisk som ide å avbryte dagens første tekopp. På stanga med takkelet på et platå på motsatt side. Først ett pip, og så et ordentlig run. Fisken var over større deler av dammen. Ordentlig tung. Og så kunne jeg innvie den nye Hurricane-vekta. Den viste 8220 gram. Vekta går til 50 kilo, men det får den neppe oppleve. Så var det napp igjen mens jeg holdt på å pakke sammen. En litt mindre en på 4-5 kilo. Den kom seg løs, men det gjorde lite etter morgenens fangst. Nå kan jeg senke skuldrene med tanke på karpefiske resten av sesongen.

Mer karpefiske kan vente, og så kan jeg jo heller bruke tid på karussen. Endelig kunne slippe å drasse på mye utstyr. Bare bruke ei matchstang, litt grunnfor, maggot og mais. Først en kveldstur i "grusgropa" der det bare var mindre abbor som gadd å nappe. Og så en pionertur til Hadeland. Jeg så ikke mange tegn til fisk på plassene jeg prøvde, og fangsten besto til slutt av to mort. Forbedring fra fjorårets forsøk, da det endte med blanking. Hadde også noen solide senenapp. Og så var det mye lokalbefolkning og turister ute i det fine været, blant annet noen svensker. En av dem var spesielt pratsom, og alle kunne høre at han kom fra Göteborg. Nesten som å se en episode av "Albert og Herbert". Han var der ikke for å fiske, men for å bade. Ellers kunne jeg kanskje spurt om hvordan det står til med karpene i Härlanda tjärn. Og så gikk han på feil side av veien tilbake til parkeringsplassen. Hvor har "ordning och reda" tatt veien? Ikke rart det har blitt svenske tilstander. Lokalbefolkningen er av det greie slaget. De har nok med sitt, hva nå det kan være, alt fra vær til trygdeutbetalinger. De snakker ikke alt for mye, og et svar om at fisket ikke er det beste når de spør, holder lenge. Ingen kommenterte at jeg hadde med meg en håv. Det hadde fort skjedd på mer hjemlige trakter. Jeg skal ikke gi opp for tidlig. Det er ikke alltid karussen viser seg. I den nevnte grusgropa er det f. eks veldig sjelden at jeg har sett rulling og bobler. Eventuelt er det andre vann som kan prøves. Og dette er ikke makrellfiske. Det bør alle som har tenkt på å prøve karuss i nye vann ha klart for seg.

Og regnet har ført til mye vann i den lokale elva. På en kveldstur dit kunne jeg observere kreps. Og så en rev som hadde fått tak i kveldsmat i form av fugl.

Siste halvdel av mai og første halvdel av juni - variert fiske

Forsommeren er en hektisk periode. Både når det gjelder fiske og andre ting. Fisket etter ørret i marka kan være bra på grunn av insektklekkinger. Det har gjerne blitt helt isfritt, og vanntemperaturen har ikke blitt for høy. For meitefiskeren er det også høysesong etter karpe, mort, stam og suter. Dessverre er det også den tida på året mye forskjellig skal skje ellers i livet, fra konfirmasjoner til seminar på jobben. Mange må nok kansellere fiskeplanene. Jeg har et forslag til landets arbeidsplasser: Seminarer med tilhørende foredrag, trøstedrikking og forsøk på dans bør heller gå av stabelen i november. Da er det lite annet som skjer.

Først i denne perioden var det varmt for årstida. Og tørt. Ikke ønskevær for fluefiske. Men det fins plasser der fisken nesten alltid vaker. Jeg tok den årlige turen til en elvestubb. Det skulle visst være vanskelig å få fisken til å ta, til tross for stadig vaking. Så fant jeg ut av det. Kasting på skrå oppstrøms slik at jeg kunne fiske av ei bakevje. Da fikk jeg fisk. Tre bekkørret kom på land. Mot slutten av turen kom det faktisk en regnskur. Ellers var det mye pollen på vannet. Det så ut som snerk. Sånn snerk som Oslolosen snakker om. Og vannet i denne elvestubben havner i Akerselva til slutt. Muligens var folk på Sagene nødt til å spise snerk fordi de ikke hadde råd til mat. Nok ei forklaring på hvorfor levealderen på Sagene er så kort.

Helga etter hadde det blitt juni. Altså sommer. Da er det på tide med litt sommerfiske. Matchfiske etter karuss en formiddag. Fikk fisk opp til 640 gram. Det er fisken på det første bildet i innlegget. Animalske agn tidlig i sesongen, har jeg fått tips om. Og det fungerte. Pinkies og rekebiter var det jeg brukte. Det blir litt bifangster i form av abbor, og bifangster må regnes med fordi karussen er såpass beskjeden at annen fisk gjerne forsyner seg først. Særlig diverse småfisk, som alltid later til å være sultne. Kvelden etter fulgte det mer sommerfiske, flytebrødfiske og trotting etter stam. Stammen var dessverre søkk borte, til tross for fin vannføring. Leseren får nøye seg med et bilde av duppen jeg helst bruker til trotting.

Så har det også blitt tid til noen korte spinnfisketurer i noen nærvann og i nærelva. Da fikk jeg innvidd den nye lettspinnstanga (en Abu Vendetta, og for ordens skyld nevner jeg at jeg har ingen sponsorer) med ørret på spinner og abbor på jigg. Ørreten finner altså på å ta en spinner under vulgatasverminger. Men jeg kan ikke huske å ha sett noen fluefiskere den kvelden. På siste tur i nærelva var det Over Oslo oppe i åsen. Heldigvis uten Postgirobygget.

Juni - helt greit fiske

Juni har vært en helt grei fiskemåned. Helt grei. Mye har gått veien, og noen fine fangster har det blitt.

Første dag i måneden tok jeg en kveldstur til et nytt vann der det skulle være muligheter for stor mort. Sparsommelig foring med pellets, og noen 100-grammere kom på land. Neppe mange som meiter der, men det går an å prøve en gang til. For å få klarhet i hvor stor morten faktisk blir der. Så var det positive overraskelser i Nitelva. I alle fall hva stam angår. Det har blitt tatt flere tokilosfisk der i år. Var ute to kveldsturer for å fiske med flytebrød. På den første turen fikk jeg en kilosfisk og mista en større. På den siste kom en flott fisk på 2250 gram på land etter mindre enn en times fiske. Godt å se stor stam derfra igjen. Flytebrødfiske hører sommeren til, og er et enkelt fiske. Det trengs ikke så mye utstyr. Passende stang og snelle (f. eks match- eller avonstenger og haspelsneller i størrelse 2500-4000), sene på 0.20-0.25 og kroker i størrelse 2-6. En større skorpebit av loff som agn, og du er klar for et spennende fiske. Dessuten trenger du håv, veienett, vekt og kanskje noe å sitte på. En stolsekk er faktisk ideell til dette fisket. Kast gjerne ut noen brødbiter først for å se om det er fisk som spiser i overflata. La agnet drive avgårde med strømmen, og vær rask med tilslaget når det napper. Nappene kan være forskjellige. Fra hørbar plasking til at brødbiten bare forsvinner av seg sjøl, tilsynelatende. Under flytebrødfiske kan det lønne seg å være bevegelig og fiske av flere plasser under en tur.

Da hetebølgen så vid hadde begynt, rakk jeg en tur til elvestubbene i Nordmarka. Der er det enkelt å få fisk på flue, og det er ingen telt og hengekøyer i umiddelbar nærhet. Det stinker heller ikke stekt flesk, og da er det ikke engangsgriller jeg tenker på, men diverse bleikfeite mennesker som skal sole seg. Altså fine plasser for en lørdag med sol og varme. Fikk seks ørret på nymfe på det ene stedet. Kunne sikkert fått mer hvis jeg hadde blitt stående. På det andre stedet hadde jeg tre napp. Det nye fluesnøret fra LTS fungerer som det skal. Fikk også tatt en overnattingstur på Dream lake. Varmt og fint vær er kanskje ikke det beste for karpe, men det er fint å slippe å måtte tørke utstyret når en kommer hjem. Som agn brukte jeg et kombinasjonsagn som har vist seg å fungere: Erter og popup-boilie. En 12-millimeter løfter to erter opp fra bunnen. Passer fint, da jeg gjerne forer med erter og andre partikler. Det var ikke synlig aktivitet før utpå kvelden. Først fikk jeg en fin fisk som kom seg av matta og ut i vannet igjen før veiing. Surt, og jeg vurderte å gå over til bingo eller fingerhekling der og da. Etter at jeg hadde lagt meg, var det fisk på igjen. Ville knuten til leadcore-fortommen holde? Det gjorde den. Til slutt kom det en lett gjenkjennelig fisk på land, selveste Ludvig, som veide 6900 gram. Ikke den smukkeste fisken i dammen, men blant de tyngste, og ny pers.

Kunne sove lenge morgenen etter, og det skjedde ingenting hele formiddagen. Ingen mindre fisk på duppstanga en gang. Men jeg kommer tilbake. For å oppleve flere øyeblikk som det på bildet under.

Så har "projekt ruda" blitt satt i gang. Først med noen raske kveldsturer til "grusgraven". Loff og maggot som agn, og foring med pellets og most brød. På den første turen var det null aktivitet, på den andre var det først tullenapping på en plass, og deretter spisende fisk litt lengre bort. Jeg plasserte duppen der, og da var det napp med en gang. Fisken som kom opp var rundt 500 gram, og så liten fisk tar jeg ikke bilde av, til tross for at den var helt feilfri. Når jeg får karuss, da er det sommer på ordentlig. Og i juli fortsetter prosjektet, blant annet med litt pionerarbeid.

Junifiske

Har ikke vært helt motivert for blogging, så nå tar jeg meg sammen og skriver litt. Det får bli en samletråd for fisket i juni, uten å gå i detalj om datoer. Været i juni var vekslende med både tropevarme og lavtrykk. Jeg har hatt langt bedre fiske i denne måneden tidligere år, det skal sies. Noen lyspunkter skal likevel nevnes. Hadde en nostalgitur med flytebrødfiske i Nitelva. Det blir ikke sommer uten en flytebrødtur etter stam, og jeg dro oppover utstyrt med ferske baguetter. På første stoppested var det napp umiddelbart. En stam på 1300 gram gikk i håven. Leserne får greie seg uten bilde, da jeg ikke vil ta bilde av absolutt all fisk jeg får, og de som leser bloggen er klar over hvordan en stam på den størrelsen ser ut. Dro videre nedover elva. På neste stoppested fikk jeg en vederbuk på rundt kiloen, mens stammen ikke var interessert. Så gikk jeg ned til en hittil uprøvd plass der det ikke var tegn til fisk. Det var hyggelig å se denne elva igjen, og været var upåklagelig. Men om jeg kommer til å få stam på over to kilo der igjen, tviler jeg mer og mer på.
Fisket i marka har blitt nedprioritert. Jeg rakk å prøve i ei av elvene på to kveldsturer, og fikk se noen nye plasser som bør besøkes igjen. Kanskje like greit å bruke mer fisketid andre steder, for det har vært merkbart mer folk i marka, med telt og hengekøyer. Mange har nemlig vært nødt til å gjøre noe uvant: Bruke nærområdene sine i stedet for å reise langt ut i provinsen eller til utlandet. Det var fornøyelig å lese om familien som vanligvis pleide å dra på hytta, men som nå hadde fått øynene opp for friluftsmulighetene innen sykkelavstand hjemmefra.
Det har blitt en del karpefiske, et satsningsområde i år. På en tur til Dream lake var det mye synlig aktivitet, men få napp. Til slutt kom dette smykket av en fisk opp:

 

Ikke av dammens største, men det er noe eget med å få dem på dupp. Har også vært noen turer i et vann med stor karpe som ligger innen kveldsturavstand. Her pleier det å være mye telting, bading og festing. Har derfor besøkt vannet på dager med lavtrykk, som skal være karpevær. Da er det også mindre bading, telting og festing, og følgelig lettere å finne ledige plasser. Det har vært lite synlig aktivitet, men karpebestanden er ikke stor. Har hatt med ei stang til mortefiske for å prøve å få like stor mort som på den kveldsturen i mai, men bare noen standardfisk på 100-150 gram har kommet opp. På en foringsrunde observerte jeg rullende fisk, og dro ut kvelden etter. To andre klubbmedlemmer møtte også opp i løpet av kvelden for å fiske karpe. På motsatt side av vannet satt det noen svensker. Burde ikke de vært i karantene? 

Kveldsturer i april

Med hjemmekontor åpner det seg gode muligheter for fisketurer på kveldstid. Kvelder i april med fint vær, gress som så vidt begynner å bli grønt og det spesielle lyset som bare kan oppleves nettopp på kvelder i april, bør brukes ute hvis mulig. Ingen transportetapper til og fra jobb og fleksibel arbeidstid gjør at en får bedre tid og mulighet til å sove ut etter seine kveldsturer.

En slik kort kveldstur gikk til en liten bekk jeg har tenkt på å prøve mange ganger. Nå var det på tide. Ørreten blir ikke så stor, men jeg ville se hva som fantes av fisk der. Begynte med nymfe, men bytta til friline og maggot etter noen kast. Da var det napp med en gang, og en bekkørret kunne landes. Kanskje 150 gram? Fikk to til de to timene jeg holdt på, og fant noen trivelige fiskeplasser mens joggerne passerte med propper i ørene.

Liten bekk, men med fisk

Så en ny tur til Nitelva. Nå var det sol og varmt. Begynte på samme plass som sist. Hadde uti et takkel med reke på en firerkrok mens jeg pelte reker og fukta grunnfor. Planen var litt feederfiske. Det gikk kort tid før avon quiver-stanga sto i spenn. Årets første stam. En fisk rundt kiloen. Så står det fortsatt fisk i kulpen. Gikk litt oppstrøms etter en time og prøvde i en ny kulp, og returnerte til utgangspunktet litt seinere. Ikke noe mer aktivitet, men mye fuglesang.

Kveldstur til Nitelva igjen to dager etter. Mer vann i elva enn sist. Prøvde bunnmeite med og uten feeder på tre forskjellige plasser uten resultat. Jeg får komme tilbake om sommeren og fiske med flytebrød, da.

Øystein meldte om fin stam i Leira og fin vannføring. Hadde lyst til å prøve noen nye plasser der. Har fått stam i Leira tidligere, men da langt opp i elva. Utfordringa er å finne tilgjengelige plasser i krattet langs land. Tråkka langs en gårdsvei og fant noen åpninger.

 

På den første plassen svingte jeg takkelet under ei grein. Akkurat som Martin Bowler ville gjort. Hadde noen tydelige napp på den hele reka. Nedskalering til halv reke og noen maggot ga resultat. Ikke stam, men en vederbuk rundt halvkiloen. Satte meg i bilen og kjørte oppover. Veiarbeid gjorde at plan A fikk vente til en seinere anledning pga. omkjøring. Plan B så ikke helt umulig ut. Busker og kratt langs land, men tilgjengelig så vidt det var. En bever lagde noen plask da jeg hadde begynt fisket. Det er altså mulig å ha naturopplevelser også i områder nær forstadsbebyggelse og gårder i full drift. Problemet er at verdien av ubebygde friområder nær bebyggelse ofte kommer i konflikt med boligbygging, idrettsanlegg og annet. Og ingen kjenner til verdiene. Ingen er klar over at det lever fisk i elva. Aller minst kommunepolitikere og entreprenører som innbiller seg at friluftsliv må oppleves fra hytta på Sjusjøen, eller må etterfølges av en pinne for landet i Hemsedal og Trysil. Var borti ei snipe som stakk av med reka. Elva skal besøkes igjen. Beklager for øvrig at denne posten ikke inneholder bilder av fisk, men de vil dukke opp plutselig.

19.7 - kveld ved kulpen

Ny tur til en tidligere besøkt kulp for mer utforskning. Denne gangen i sol. Geiteramsen hadde slått ut i full blomst, og det var ordentlig sommerstemning. En polakk med frue befant seg på motsatt side da jeg satte i gang, og gjorde livet utrygt for mort og laue. Arbeidet med å prøve å finne en eventuell stor abbor i kulpen forløp uten at jeg hadde ett eneste napp. Heldigvis var tapet av redskap ganske lik null, da bunnen er ryddig og rein leirebunn. I motsetning til i enkelte andre vann.

6.7 og 8.7 - abborblanking

Første tur var en kort kveldstur, en nostalgitur til en kulp jeg har besøkt før. Der har jeg fått vederbuk på flytebrød. Nå skulle jeg se om det gikk an å få abbor der. Plassen var brukt før av noen andre, det fortalte tomme maisbokser og en medtatt stol på elvebredden om. Ellers var det meste som før. Telefonledningen over elva fungerte fortsatt som slukfelle, og gresset på elvebredden like høyt. Dengte jigg og spinner uten at noe skjedde. Bunnen er såpass grei at det lar seg gjøre å fiske med jigg på jigghode. Et trivelig gjensyn med en trivelig plass, og tanken på enda en tur dit virker ikke frastøtende.

Den andre turen var en ny bolk i framhaldssoga om skogsabboren. Regn på formiddagen, men opphold på kvelden, og til og med sol. Lite folk ute midt i ferien, en nytelse å unngå syklende mellomledere i Birken-rus og tenåringslømler i telt for en gangs skyld.Vannstanden var lavere enn sist. Begynte å fiske med jigg. Bytta plass, og der var bunnen så vanskelig at jeg gikk over til popper. Hadde sett noen sniper plaske i overflata. Hadde faktisk et slag etter popperen. Og jeg så noen småabbor inne ved land. Fint med rekruttering i et vann der abborbestanden tydeligvis er liten. Kvelden og knottsvermene kom, og jeg tok de siste kastene i et vann lenger ned i vassdraget, uten at noe skjedde der heller.

24.6 - klamt

Det var været denne kvelden. Varmt, med lavt skydekke og regnbyger. Begynte langt oppe i Hakadalselva (elva heter det oppstrøms Rotnes). Så ikke tegn til stam, så det er mulig den arten ikke fins i den aktuelle kulpen. Hørte bilene som kjørte på riksveien. På vei til ferie? Gjorde som sist, dro ned til den velprøvde plassen. Det var én fisk som viste seg i glattstrømmen, men jeg så den aldri igjen. Til slutt fikk jeg en mort på duppmeite. Nitelva er tydeligvis ikke hva den var.

Diverse fiske - 7.6, 10.6, 11.6, 12.6, 14.6

Det har blitt noen korte og lengre turer med variert fiske og variabelt resultat.
Første tur innebar mer stamfiske. Tok med loff, mais og reker, og var dermed forberedt på både flytebrødfiske og duppmeite. Prøvde de samme plassene som sist. Vannstanden hadde gått noe ned. På den første plassen var det ingen bever å se denne gangen, og heller ingen fisk av interessant størrelse. Kjørte ned til "gode gamle"-plassen. Måtte hive ut noen brødbiter først, og en av dem forsvant rett ved glattstrømmen før stryket. Det var signalet om at flytebrød kunne prøves. Jeg fikk da også en stam der. Den svømte oppover kulpen. Hadde den gått motsatt vei, ville den gått rett ned stryket. Så stam er en fornuftig fisk. Denne fisken veide 1800 gram og var tydelig utgytt. Gikk oppover elva. Enga var helt gul av blomster. Så ut som en reklamefilm. Fant meg en mindre kulp. Så en stam på rundt halvkiloen som tok rekebitene jeg kasta ut, men den ville ikke ta.

Neste tur var en kort spinnfisketur. En del av vitsen var å prøve jiggfiske med texasrigg. Riggen fungerte som den skulle. Ingen bunnapp, og jiggen gikk fint i vannet. Fisk var det dårlig med. Så noen følgefisk og hadde et napp.

Lørdag 11. var det på tide å få årets første karpe. Dro bort til klubbdammen. Noen av de andre, faste fiskerne kunne melde om fisk i håven. Begynte med duppmeite nær ei vannliljeklynge etter foring med erter og hampfrø. Så noen bobler her og der, så fisken måtte da spise. Mista en fisk som gikk fast i vannliljene. Brukte D-Fender-stanga, og det gikk greit å kaste dupptakkelet med den, men neppe ideelt. Bytta plass og metode, gikk over til frilinefiske. Fikk først en suter, og så ei mindre skjellkarpe. Ellers var sommerkvelden lys, og det var mye knott de siste timene.

Har brukt mer tid på fluefiske i år enn i fjor. Leserne av bloggen er kanskje ikke interessert i den slags, men det skal sies at metoden er morsom. Det var sommer, sol og søndag, og da det hadde vært mye vaking på foregående turer med sveipa, tok jeg turen til et myrtjern med mye fisk. Det var jevn vaking, og mye fjærmygg ute på tur. Typisk nok sto mesteparten av fisken ved ei grunne med siv og tjønnaks midt utpå. Gikk oppover innløpsbekken, og der hadde jeg et slag etter flua, i det minste. Den største naturopplevelsen hadde jeg på vei hjemover. Passerte et tre og hørte skriking. Det kom fra noen grønnspettunger, og mor var travelt opptatt med å mate dem. Men hvor var Sverre M. Fjelstad?

Så var det en av disse hverdagskveldsturene. Det var meldt om vulgata i marka. Tidligere har jeg opplevd selektiv fisk mens jeg var utstyrt med spinn- eller meiteutstyr. Nå ga jeg fluefisket en sjanse til. Kjenner til en odde der det går an å kaste med flue uten å bruke vadebukser, og ofte kan fisken vake nær land også. Det var jevn vaking, nok en gang mye fjærmygg å se, og seint på kvelden kom det dalende ned noen vulgataspinnere som la seg på vannet for å dø. Hadde to slag etter Parachute'n.

1.6 - for tidlig

Mer stamfiske, og med det fine været kunne jeg jo prøve flytebrød? Begynte på en plass langt opp i Nitelva. Vannføringa i elva var middels. På vei bort til fiskeplassen så jeg en bever sitte på land. Den forsvant ut i vannet. Og det skulle bli turens største opplevelse. Mulig at vannet fortsatt er litt kaldt til overflatefiske, så jeg gikk over til duppmeite. Heller ikke det ga noe resultat Skal jeg trekke en konklusjon må det bli at enten venter jeg med flytebrødfiske eller tar med mer for og agn til duppmeite.

17.7 - loffing

Hva skal en ellers kalle det når agnet er loff? Tale for loffen er dikterne mye flinkere til enn meg, men jeg kan skrive et referat fra fisketuren: Kveldstur i for en gangs skyld behagelig temperatur til en velprøvd elvestrekning der det pleier å stå stam. Ikke overraskende, da strekningen inneholder glattstrømmer og stryk, bakevjer og overhengende greiner. Håven lå igjen hjemme, og i henhold til Murphys lov må det nappe da. Første post på programmet er som alltid foring. Det var fisk oppe etter loffbitene med en gang, og det fortsatte utover kvelden. Lokkematen forsvant ned i gapet på fisken på høyst forskjellige måter: Med plasking, slurping, strømvirvler uten lyd, og så den måten som er mest mystisk: Sporløst borte, helt uten lyd eller andre tegn. Loffbiter med krok i var ikke like interessant. Jeg hadde to napp, og så var det slutt. Håven hadde jeg ikke fått bruk for, dessverre. Eller heldigvis.

12.6 - ny kulp

De gode, gamle plassene i Nitelva har vist seg å ikke være så gode lenger. Skulle jeg få stam der, måtte jeg prøve et nytt sted. Været var fint, og jeg skulle fiske med flytebrød. En trost hilste meg velkommen med å gjøre fra seg på lueskyggen i det jeg gikk under treet den satt i. Noen lang strekning å fiske på er det ikke på denne plassen. Jeg fant en liten kulp og ei bakevje som så interessante ut. I bakevja sto det en stam på 1825 gram. Har aldri fått stam så langt opp i elva før. Oppdraget kan kalles utført.

25.4 - blanking i regnet

På denne tida pleier vederbuken å gå i stim oppover Nitelva. Jeg møtte opp ved Åros for litt feederfiske. Vannstanden var ikke for lav, slik den har vært noen år tidligere. To andre fiskere slo seg ned et stykke oppstrøms, men de dro da det begynte å regne. Været var like nitrist som en gammel Derrick-episode. Jeg hadde to veldig forsiktige napp, der fisken hadde tygd på mais/maggot-agnet. Jeg hadde også en del senenapp. Spørsmålet er om fisken er i gang med å gyte allerede pga. tidlig vår. Et annet vårtegn ved bredden, er søppel. Plastposer, flasker, hermetikk- og ølbokser og utstyrsemballasje. Det var dessverre like tilstedeværende som alltid. Det er forstemmende at noen ikke greier å bære med seg søpla til søplekassa på parkeringsplassen.

11.7 - rekognosering

I det fine været kunne det passe med en rekognoseringstur med innlagt fiske i Nitelva (egentlig Hakadalselva). En ny strekning skulle prøves. Jeg gjorde noen stopp på vei oppover langs elva. Det var lite vann, så lite at det vanskelig kunne la seg gjøre å fiske på noen plasser. Det var én strekning som skulle utforskes med mer enn øynene. Først prøvde jeg med flytebrød i et stryk. Så fant jeg to kulper som så fine ut, også på lav vannstand, men ingen tegn til større fisk. Den siste aktuelle kulpen var opptatt av en annen fisker. Jeg dro ned for å fiske på den "faste" sommerplassen min den siste timen. Der var det heller ikke mye liv, annet enn småfiskvaking. Da bruker jeg heller tid og krefter andre steder enn Nitelva resten av sesongen.

25.6 - stusselige greier

Fisket i Nitelva har vært nettopp det i år. Men jeg måtte prøve en gang til. Sommeren er flytebrødtid - det mest spennende fisket etter stam og vederbuk. Begynte først langt opp i elva, der den heter Hakadalselva, i kulpen jeg prøvde i vår. Kulpen så fiskbar ut også med halvparten så mye vann. Spørsmålet er nå om det faktisk er stam der, eller om den ikke finnes så langt opp i elva. Noen resultatløse drift nedover hadde jeg tid til. Så dro jeg ned til en annen kulp. Der var det heller ikke mye liv. Ingen fisk var oppe etter brødbitene. Jeg fikk en mort på duppmeite, og det var alt.

30.5 - for tidlig?

Først ei morgenøkt etter karuss. Vanntemperaturen måtte da være riktig nå, til tross for at jeg ikke pleier å begynne før i juni? Den var for øvrig 16 grader. Men det var lite aktivitet. Bare noen få bobler, og jeg hadde to sikre napp. Det ene resulterte i en fisk som kom seg unna. Mort? Bedre lykke neste gang... Det var en del stokkender på vannet som stadig undersøkte duppen, og så hadde canadagjessene greid å grise til på land. Kommunen hadde begått pøbelstreker ved å felle trær, blant annet ved en av swimmene jeg pleier å fiske på. Bading, grilling og gressplener er visst viktigere for livskvaliteten enn fiske her i byen, og da blir det dårligere plass for oss som setter pris på ro og fred en tidlig morgen eller sein kveld ved vannet.

På kvelden prøvde jeg i Nitelva. Det var middels vannføring. To timers fiske med vekselvis flytebrød og duppmeite ga bare småfisknapp. Må jeg vente lenger før jeg prøver igjen?

14.5 - rolig kveld

Nytt forsøk etter stam i Nitelva, men ikke bare det: Når det står på som verst på jobben, er det fint å kunne lade batteriene ute. Derfor fisker jeg. Fortsatt over middels vannføring i elva, og heldigvis god sikt. Etter noen kast med feederen hadde jeg noen napp fra småfisk, og under innsveiving var jeg borti noe større, som glapp. Muligens gjedde. Jeg hørte både svarttrost og bokfink, så naturopplevelsen var det ikke noe å utsette på. Men etter fjerde turen etter stam på ett sted uten resultat, bør jeg gjøre noe annerledes neste gang.

1.5 - for seint

Med forskjøvet vår var jeg klar over at jeg ville komme for seint til vederbukfisket i Nitelva, i alle fall for de største fiskene. Da blir det en trøstetur i stedet. Jeg møtte opp ved Åros for litt feederfiske. Det var mer vann enn på siste tur, men strømmen var svak. Mais/maggot og loff var dagens agn. Etter noen kast var morten på plass. Ingen store, den største kanskje 300 gram, og så en liten vederbuk. Så bytta jeg plass. På den nye plassen var det også mort. Og vederbuk litt lengre ut i elva, skulle det vise seg. Dagens siste fisk veide 1300 gram. Utgytt, men stor nok til å lage bue på stanga. Akkurat det jeg trengte etter mye blanking.

26.4 - plan B og C

Plan A var å fiske vederbuk i Nitelva. Problemet var bare at brannvesenet hadde okkupert parkeringsplassen ved Åros i forbindelse med en øvelse. Stigebil, jolle og full pakke. Da måtte det bli plan B: Prøve en ny strekning for å se om det gikk an å få stam der. Riktignok på formiddagen, ikke et ideelt tidspunkt. Jeg prøvde likevel, for å bli kjent. Den ser ut som ei lærebok i stamfiske, med dyprenner, strømkanter og overhengende greiner. Det var mye vann i elva, og jeg rakk å fiske på to swimmer med feeder og reke uten resultat. Konklusjon: En fin strekning, kanskje noe for flytebrødfiske...
Avslutningen var plan C. En av de vanlige stamkulpene. Her var det heller ikke noe liv. Men været var fint.