Pinsen begynte med en formiddagstur i Akerselva, da jeg skulle i familiemiddag om kvelden. Ville det være mulig å få mer brukbar abbor? Det var mye vann i elva, men sikten var god. Eneste tegn til fisk var ei snipe som tok tak i jiggen og slapp like etterpå, og en abbor på rundt 300 gram som fulgte etter.
Dagen etter prøvde jeg litt bevegelig karpefiske i et vanskelig vann der det stort sett er klubbkamerat Edvard som får fisk. Fisketuren begynte i ei vik der det har blitt tatt mye stor fisk. Regnbygene holdt tur- og grillfolket unna. Hadde faktisk napp, og det var en fin mort på 3-400 gram som hadde gapt over boilien. Det har da også blitt tatt mye stor mort på boilie i dette vannet. Bytta plass, men der var det ikke noe liv. Det var ingen synlige tegn til karpe noe sted.
Boilies til stor mort: Mistral Tutti Frutti
Så var det en tur med fluestang til to vann i marka. På det første var det mye folk, men mulig å komme til. Noe vaking var det også, sannsynligvis etter døgnfluene og fjærmyggen, men ingen fisk innen kastehold. Så også to halvtamme stokkender som vralta rundt på land rett ved meg da jeg spiste lunsj. På det andre vannet var det fisk innen kastehold. Ingen store, men de var oppe etter tørrflua uten å sitte. Ikke helt enkelt med fluefiske, altså.
Så en varm lørdag uten regnvær, endelig. Skulle fiske karpe, og det var mye folk ved vannet. Bading, grilling og høy musikk. Dog ikke drum'n'bass-musikken til Alan Blair eller puddelrocken til Julian Cundiff. Skal noen lage karpefilmen "Suburban banks", har jeg tips til hvor det bør filmes. Gikk bort til ei vanskelig tilgjengelig vik og begynte fisket der. Uten at jeg så tegn til fisk. Bytta plass ganske raskt. Noen forbipasserende fortalte om en annen fisker som satt et annet sted på vannet og hadde fått en femkilos. Da jeg ikke så bobler eller annet som kunne tyde på spisende fisk, bakgrunnsmusikken var litt vel høy (diverse slagere fra 80- og 90-tallet, nesten som å være på seminar med jobben), og det var noen høylytte badere på ei flytebrygge rett ved, tenkte jeg at jeg kunne dra bort å se hvem det var som var ute for å fiske. Vi er tross alt ikke så mange karpefiskere i landet. Plassen var tom, så jeg fant ut at jeg kunne sitte der resten av kvelden. Da det hadde blitt mørkt, dukka klubbkamerat Øystein opp for å fiske mort. De største han fikk var rundt 200 gram. Vi snakka om hvor merkelig det er at karussen har blitt borte fra vannet, og var enige om at bakgrunnsmusikken (som kom fra diverse mennesker på motsatt side av vika) kunne vært bedre.
Karpene i Dream lake er heldigvis ikke veldig vanskelige, men heller ikke så store som karpene i det vanskelige tjernet. Helga etter dro jeg på overnatting. Været var nydelig. Det var ikke mye fisk å se. En liten kilosfisk som viste seg inne i flytebladene, og noe plasking utafor kastehold. Hadde med ei duppstang, og prøvde fiske høyt i vannet uten resultat. På bunnmeitestanga hadde jeg det jeg kaller "parabolriggen". Det kan minne litt om en slik snømannrigg enkelte bruker til karpefiske: Et synkende agn nærmest kroken, og et flytende ytterst. I mitt tilfelle ett stk gul ert og en halv pop up-boilie (15 millimeter) med den flate sida vendt utover. Agnet ser altså ut som ei parabolantenne. Med et lengre hår på riggen kan hel boilie brukes, men da må agnet få et annet navn. Omvendt snømann, kanskje? For på en snømannrigg en det synkende agnet størst. På min rigg er det flytende agnet størst. Etter en fiskeløs kveld kalte soveposen. Våkna i grålysningen av noen senenapp, og så kom et riktig hyl, etterfulgt av et plask. Stanga hadde blitt dratt uti, og lå inne i flytebladvegetasjonen, der den satt fast. Fisken satt fortsatt på. Det var en fin speiler på 5400 gram. Morgenen forløp uten for mange tegn til spisende fisk. Begynte å pakke sammen mens jeg fortsatt hadde boltriggen uti. Da soveposen var klar til å bæres tilbake til bilen, var det en fisk som kjente sin besøkelsestid og måtte nappe. Nok en fin speiler i godt hold. Turens største fisk på 5700 gram.
Så nok en fin og varm lørdag etter ei uke med vekslende vær. Tok en siste tur med fluestang før vannet blir for varmt. Dessuten vil jeg bruke juli på andre arter enn ørret. Blanking etter stor karpe, f. eks. Dro opp til elvestubben der det pleier å nappe. Litt lite vann i elva, men jeg hadde et par napp. Greide til slutt å overtale et lite krek av en ørret til å gape over nymfa. Prøvde også tørrflue i vannet som elva munner ut i. Siste halvdel av juni er vulgatatid, og så noen slike store døgnfluer. Det var noe vaking, men all fisken var av mindre størrelse. Hjemturen skulle bli av det kjipe slaget. Slangen på det ene dekket på sykkelen hadde fått ei skramme. Måtte spørre diverse forbipasserende om å låne sykkelpumpe. Det var typisk at den lå igjen hjemme. Så greide jeg å ødelegge ventilen. Dermed lot det seg ikke gjøre å pumpe opp dekket, og jeg måtte trille sykkelen hjem. Kjenner det i beina her jeg sitter og skriver. Skal huske å ta med pumpe og ekstra slange heretter.
Så får jeg ta oppsamlingsoppsummering av tre korte kveldsturer til den lokale elva. På den første turen var det mye vann og sterk strøm i elva, men ingen tegn til snerk. Så en følgefisk i ei bakevje, ellers ingenting å melde. Ellers fikk jeg høre av en hyggelig og pratsom svenske at han hadde fått fin abbor i området. På neste tur var det mindre vann, men ingen tegn til fisk. På den siste var det dramatikk, men ikke på grunn av stor fisk. Kvelden begynte med fint vær, men så begynte det å samle seg noen mørke skyer, det begynte å tordne, og deretter begynte høljregnet. Måtte søke tilflukt ved inngangen til en butikk. Da regnet hadde gitt seg, hadde siktedybden blitt redusert. Gjorde noen kast på trass for å avslutte, til ingen nytte.
Oppdatering til slutt: Måtte ut i det fine været på søndagskvelden, og valget av fiskeplass falt på Nitelva. Flytebrød etter stam var planen. Først prøvde jeg en plass relativt langt oppe i elva. Lite vann og god sikt. Fikk tre stam på rundt halvkiloen, og de var alle forsiktige. Loffbitene forsvant uten en lyd. Jeg var fornøyd med å ha fått fisk, og dro ned til en god, gammel kulp der det har blitt tatt stor stam før, men som ikke ga fra seg noe sist gang jeg prøvde der. Kulpen var til å kjenne igjen, med en glattstrøm nederst og overhengende greiner. Ingen fisk viste seg til å begynne med, men etter noen drift nedover var det napp like før glattstrømmen, og en fin stam på 1850 gram gikk i håven. Artig at gamle plasser fortsatt produserer fin fisk, har inntrykk av at det har blitt mer småfisk i Nitelva.
Hvordan fisker en så med flytebrød? Takkelet er enkelt. Trenger du ikke å kaste langt, går det an å frilinefiske. Du trenger en ganske stor enkeltkrok, størrelse 2-6 er passe. Bruk store loffbiter med skorpe. Kan du ikke frilinefiske, bruker du en dupp som kastevekt. Loafere og avondupper er mye brukt, og de kan godt ta minst 4 gram bly. Så lar du avstanden mellom dupp og krok være en meter.
Begynn fisket med å kaste eller skyte ut noen brødbiter på utvalgte plasser (som bakevjer, glattstrømmer, strømkanter, greiner og buskas som henger utover). Da vil du se om stammen kommer opp og forsyner seg, og du ser hvor du skal fiske. Kast skrått nedstrøms og la takkelet drive mest mulig fritt med strømmen. Kast ut, gi ut sene til takkelet driver fritt. Lås sena til spolen med pekefingeren, og før stanga nedstrøms i takt med takkelet. Når stanga befinner seg nesten parallelt med bredden, gir du ut sene ved å ta pekefingeren vekk fra spolen og føre stanga oppstrøms.
Det kan lønne seg å være bevegelig under flytebrødfiske. Ta derfor ikke med for mye utstyr. Stang, håv og en sekk med plass til det du trenger av annet utstyr, agn, mat, drikke, vekt, veienett og kamera. Det du trenger av kroker, dupper og splitthagl, får plass i ei eske.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar