Fiske i juli og august

Det dårlige fisket fortsatte i juli og august. Det vekslende været også. Det har medført skrivesperre, og motivasjonen har blitt satt på prøve. Juli begynte med en sjelden saltvannstur under et besøk på Hvaler, der noen familiemedlemmer har kjøpt hytte. En kveldstur resulterte i at jeg var borti to makrell og fikk en feilkroka horngjel. Karpefisket var treigt. Før sommerferien rakk jeg en tur, og hadde med ei trøstestang til mort. Fikk to mindre eksemplarer og så en på minst 400 gram som kom svømmende i overflata. Karpene var søkk borte, men det er dagligdags i det vanskelige vannet. Hadde også en kveldstur i et vanskelig karussvann som endte med blanking. Så var det ferie, og den begynte med et forsøk etter brasme. Dro til en god, gammel plass sammen med Madsen, som var blant de første meiterne som oppdaga at det går stor brasme i elva det er snakk om. Jeg har vært der en gang tidligere, faktisk, en gang i begynnelsen av meitekarrieren. Så skulle jeg se om noen års erfaring kunne være til hjelp. Brukte ei stang til aktivt feederfiske og ei til passivt alarmfiske. Madsen fikk to brasmer på over 3000 gram, og jeg hadde noen veldig forsiktige napp. Ikke ofte jeg fisker brasme, så det var morsomt¨å prøve igjen, sjøl om trekilosfisken ikke kom denne gangen. Og jeg fikk øvd på skyting av forballer med sprettert.

En litt for opplagt bildetekst: Bånn i bøtta? Mye grunnfor må til på brasmefiske. For anledningen Swedbait Braxen Panka. En tur til Dream lake i vind og regn resulterte i en feilkroka fisk. Heldigvis ikke stor, men det er like kjedelig hver gang det skjer. Men riggen lå på riktig plass, kan jeg si. Kveldstur etter karpe. Telting rett ved fiskeplassen, men det har jeg vent meg til, og det gikk fint. Ingen dumme spørsmål eller plagsom glaning. For en gangs skyld parkerte jeg på en plass hele kvelden, med to karpestenger med helikopterrigg for fiske på bløt bunn. Prøvde et kritisk balansert krokagn på den ene karpestanga, og det hadde jeg napp på. Tok med quiverstanga for litt trøstefiske. Ingen voldsom aktivitet på den, men fikk to mort, den største på 2-300 gram, og så et gledelig gjensyn: Suter. Bare rundt kiloen, men har ikke fått suter på noen år. Og de blir dobbelt så store i vannet. Det begynte å skumre, en tenåringsgjeng med ghettoblaster holdt på med sitt like bak meg ("välkommen til förorten", der altså) og noen svømmere peste seg fram og tilbake over det stille vannet og kikka på pulsklokka i stedet for kveldshimmelen. Dro på hytta. Været var stort sett bra. Fisket ikke så bra. Vannet jeg besøkte første gang i fjor fikk flere besøk, og jeg greide å få et lite krek av en ørret på første turen. Ellers mye rekognosering, og jeg fant noen trivelige plasser. Fisket i elvene kan oppsummeres med jevn vaking og følgefisk. Det var mye småharr å se. Et lyspunkt var årets viktigste fisketur. Niesa mi ville ha fisk. Hun har vært med på fisketur tre ganger tidligere, men uten resultat. Vi dro til ei elv på høyfjellet, full av bekkørret. Onkel fikk først fire bekkørret på flue. Og så var det junioravdelingas tur: Det en veldig glad niåring som fikk sin første fisk på toppknytt og maggot. Bekkørreten kom susende i en bue etter tilslag og havna i vierkrattet.

Etter ferien har det blitt fiske i helgene. Først overnatting på Dream lake i sterk vind. Det var aktivitet inne ved land om kvelden, og det fortsatte om morgenen. Fikk en kilosfisk på boilie med tunfisksmak. De store lar vente på seg i år, hvis de i det hele tatt kommer. Ei siste morgenøkt i det vanskelige karpevannet ga null karpe, og fire trøstemort på quiver. Spørsmålet blir nå: Popup eller kritisk balansert agn? Det får jeg ta opp på et klubbmøte. Ingen kom for å bade, og det som huskes best fra denne turen er rødstrupen som satte seg på stangklinga. Hadde dessverre ikke med maggot til den. Rakk ikke å ta bilde av fuglen. Denne bloggposten får en kritisk avslutning: Stortinget vedtak i august ei lovendring i lakse- og innlandsfiskeloven som i praksis forbyr fang og slipp. Erik Grimsøen har skrevet om dette på http://teamcolibri.blogspot.com. Fisk skal "avlives umiddelbart". Det er noen forvaltningsmessige problemer som dukker opp i den forbindelse: Det har blitt innført størstemål på gjedde i nedre Glomma (et eksempel til etterfølgelse, spør du meg), og i fluesonene i diverse elver (Hemsila m. fl.) er det også størrelsesbegrensninger og kvoter. Hva skjer med disse reglene framover? Skal loven tolkes mest mulig strengt, vil det få konsekvenser for mange fiskebestander når også store og verdifulle eksemplarer må avlives. Så kan det tenkes at noen innvender etter å ha lest dette: "Hvis det er så lite fisk at bestanden ikke tåler uttak, bør den fredes". Jeg er ingen ekspert på forvaltning av fisk, men jeg vil da svare med et nytt spørsmål: Hvordan skal en unngå å måtte totalfrede? Den som innbiller seg at dette vedtaket er et skritt framover med tanke på naturforvaltning, må tenke seg om minst en gang. Videre fins det også en del fisk som har sportsfiskemessige kvaliteter, men som ikke er spesielt god mat (eksempler er stam, stor abbor og stor gjedde). Disse artene er en interessant, men lite kjent sportsfiskeressurs. Ikke minst fordi utbredelsesområdet sammenfaller med typiske tilflyttingsområder som Indre Østfold og Romerike. "Street fishing" har vært en trend i langt mer urbaniserte land. Fisker en i et bebyggelsesnært vann, får en gjerne spørsmål fra forbipasserende om det fins fisk der. Her har altså sportsfiskere viktig kunnskap om hva slags arter som lever hvor. Og vi er interessert i at fiskebestandene skal overleve, og at vann og elver nær bebyggelse tas vare på. Om det samme kan sies om tilfeldig forbipasserende som jogger med øretelefoner og dermed stenger ute naturinntrykk, er neppe sikkert. Ødelegges slike vann, betyr det at mange mennesker får færrre muligheter til å drive friluftsliv i sitt eget nærmiljø. Personlig har jeg hatt mange minneverdige fisketurer i slike vann som "mannen i gata" neppe tenker på som interessante. Stortingsrepresentantene har neppe tenkt over dette. Jeg er ingen konspirasjonsteoretiker, så jeg tenker at dette vedtaket skyldes uvitenhet. Det eneste partiet som stemte mot, var Senterpartiet. Som kjent er det slik at klokker som står stille viser rett to ganger i døgnet.