Fiske i juli og august

Det dårlige fisket fortsatte i juli og august. Det vekslende været også. Det har medført skrivesperre, og motivasjonen har blitt satt på prøve. Juli begynte med en sjelden saltvannstur under et besøk på Hvaler, der noen familiemedlemmer har kjøpt hytte. En kveldstur resulterte i at jeg var borti to makrell og fikk en feilkroka horngjel. Karpefisket var treigt. Før sommerferien rakk jeg en tur, og hadde med ei trøstestang til mort. Fikk to mindre eksemplarer og så en på minst 400 gram som kom svømmende i overflata. Karpene var søkk borte, men det er dagligdags i det vanskelige vannet. Hadde også en kveldstur i et vanskelig karussvann som endte med blanking. Så var det ferie, og den begynte med et forsøk etter brasme. Dro til en god, gammel plass sammen med Madsen, som var blant de første meiterne som oppdaga at det går stor brasme i elva det er snakk om. Jeg har vært der en gang tidligere, faktisk, en gang i begynnelsen av meitekarrieren. Så skulle jeg se om noen års erfaring kunne være til hjelp. Brukte ei stang til aktivt feederfiske og ei til passivt alarmfiske. Madsen fikk to brasmer på over 3000 gram, og jeg hadde noen veldig forsiktige napp. Ikke ofte jeg fisker brasme, så det var morsomt¨å prøve igjen, sjøl om trekilosfisken ikke kom denne gangen. Og jeg fikk øvd på skyting av forballer med sprettert.

En litt for opplagt bildetekst: Bånn i bøtta? Mye grunnfor må til på brasmefiske. For anledningen Swedbait Braxen Panka. En tur til Dream lake i vind og regn resulterte i en feilkroka fisk. Heldigvis ikke stor, men det er like kjedelig hver gang det skjer. Men riggen lå på riktig plass, kan jeg si. Kveldstur etter karpe. Telting rett ved fiskeplassen, men det har jeg vent meg til, og det gikk fint. Ingen dumme spørsmål eller plagsom glaning. For en gangs skyld parkerte jeg på en plass hele kvelden, med to karpestenger med helikopterrigg for fiske på bløt bunn. Prøvde et kritisk balansert krokagn på den ene karpestanga, og det hadde jeg napp på. Tok med quiverstanga for litt trøstefiske. Ingen voldsom aktivitet på den, men fikk to mort, den største på 2-300 gram, og så et gledelig gjensyn: Suter. Bare rundt kiloen, men har ikke fått suter på noen år. Og de blir dobbelt så store i vannet. Det begynte å skumre, en tenåringsgjeng med ghettoblaster holdt på med sitt like bak meg ("välkommen til förorten", der altså) og noen svømmere peste seg fram og tilbake over det stille vannet og kikka på pulsklokka i stedet for kveldshimmelen. Dro på hytta. Været var stort sett bra. Fisket ikke så bra. Vannet jeg besøkte første gang i fjor fikk flere besøk, og jeg greide å få et lite krek av en ørret på første turen. Ellers mye rekognosering, og jeg fant noen trivelige plasser. Fisket i elvene kan oppsummeres med jevn vaking og følgefisk. Det var mye småharr å se. Et lyspunkt var årets viktigste fisketur. Niesa mi ville ha fisk. Hun har vært med på fisketur tre ganger tidligere, men uten resultat. Vi dro til ei elv på høyfjellet, full av bekkørret. Onkel fikk først fire bekkørret på flue. Og så var det junioravdelingas tur: Det en veldig glad niåring som fikk sin første fisk på toppknytt og maggot. Bekkørreten kom susende i en bue etter tilslag og havna i vierkrattet.

Etter ferien har det blitt fiske i helgene. Først overnatting på Dream lake i sterk vind. Det var aktivitet inne ved land om kvelden, og det fortsatte om morgenen. Fikk en kilosfisk på boilie med tunfisksmak. De store lar vente på seg i år, hvis de i det hele tatt kommer. Ei siste morgenøkt i det vanskelige karpevannet ga null karpe, og fire trøstemort på quiver. Spørsmålet blir nå: Popup eller kritisk balansert agn? Det får jeg ta opp på et klubbmøte. Ingen kom for å bade, og det som huskes best fra denne turen er rødstrupen som satte seg på stangklinga. Hadde dessverre ikke med maggot til den. Rakk ikke å ta bilde av fuglen. Denne bloggposten får en kritisk avslutning: Stortinget vedtak i august ei lovendring i lakse- og innlandsfiskeloven som i praksis forbyr fang og slipp. Erik Grimsøen har skrevet om dette på http://teamcolibri.blogspot.com. Fisk skal "avlives umiddelbart". Det er noen forvaltningsmessige problemer som dukker opp i den forbindelse: Det har blitt innført størstemål på gjedde i nedre Glomma (et eksempel til etterfølgelse, spør du meg), og i fluesonene i diverse elver (Hemsila m. fl.) er det også størrelsesbegrensninger og kvoter. Hva skjer med disse reglene framover? Skal loven tolkes mest mulig strengt, vil det få konsekvenser for mange fiskebestander når også store og verdifulle eksemplarer må avlives. Så kan det tenkes at noen innvender etter å ha lest dette: "Hvis det er så lite fisk at bestanden ikke tåler uttak, bør den fredes". Jeg er ingen ekspert på forvaltning av fisk, men jeg vil da svare med et nytt spørsmål: Hvordan skal en unngå å måtte totalfrede? Den som innbiller seg at dette vedtaket er et skritt framover med tanke på naturforvaltning, må tenke seg om minst en gang. Videre fins det også en del fisk som har sportsfiskemessige kvaliteter, men som ikke er spesielt god mat (eksempler er stam, stor abbor og stor gjedde). Disse artene er en interessant, men lite kjent sportsfiskeressurs. Ikke minst fordi utbredelsesområdet sammenfaller med typiske tilflyttingsområder som Indre Østfold og Romerike. "Street fishing" har vært en trend i langt mer urbaniserte land. Fisker en i et bebyggelsesnært vann, får en gjerne spørsmål fra forbipasserende om det fins fisk der. Her har altså sportsfiskere viktig kunnskap om hva slags arter som lever hvor. Og vi er interessert i at fiskebestandene skal overleve, og at vann og elver nær bebyggelse tas vare på. Om det samme kan sies om tilfeldig forbipasserende som jogger med øretelefoner og dermed stenger ute naturinntrykk, er neppe sikkert. Ødelegges slike vann, betyr det at mange mennesker får færrre muligheter til å drive friluftsliv i sitt eget nærmiljø. Personlig har jeg hatt mange minneverdige fisketurer i slike vann som "mannen i gata" neppe tenker på som interessante. Stortingsrepresentantene har neppe tenkt over dette. Jeg er ingen konspirasjonsteoretiker, så jeg tenker at dette vedtaket skyldes uvitenhet. Det eneste partiet som stemte mot, var Senterpartiet. Som kjent er det slik at klokker som står stille viser rett to ganger i døgnet.

Diverse fiske - 7.6, 10.6, 11.6, 12.6, 14.6

Det har blitt noen korte og lengre turer med variert fiske og variabelt resultat.
Første tur innebar mer stamfiske. Tok med loff, mais og reker, og var dermed forberedt på både flytebrødfiske og duppmeite. Prøvde de samme plassene som sist. Vannstanden hadde gått noe ned. På den første plassen var det ingen bever å se denne gangen, og heller ingen fisk av interessant størrelse. Kjørte ned til "gode gamle"-plassen. Måtte hive ut noen brødbiter først, og en av dem forsvant rett ved glattstrømmen før stryket. Det var signalet om at flytebrød kunne prøves. Jeg fikk da også en stam der. Den svømte oppover kulpen. Hadde den gått motsatt vei, ville den gått rett ned stryket. Så stam er en fornuftig fisk. Denne fisken veide 1800 gram og var tydelig utgytt. Gikk oppover elva. Enga var helt gul av blomster. Så ut som en reklamefilm. Fant meg en mindre kulp. Så en stam på rundt halvkiloen som tok rekebitene jeg kasta ut, men den ville ikke ta.

Neste tur var en kort spinnfisketur. En del av vitsen var å prøve jiggfiske med texasrigg. Riggen fungerte som den skulle. Ingen bunnapp, og jiggen gikk fint i vannet. Fisk var det dårlig med. Så noen følgefisk og hadde et napp.

Lørdag 11. var det på tide å få årets første karpe. Dro bort til klubbdammen. Noen av de andre, faste fiskerne kunne melde om fisk i håven. Begynte med duppmeite nær ei vannliljeklynge etter foring med erter og hampfrø. Så noen bobler her og der, så fisken måtte da spise. Mista en fisk som gikk fast i vannliljene. Brukte D-Fender-stanga, og det gikk greit å kaste dupptakkelet med den, men neppe ideelt. Bytta plass og metode, gikk over til frilinefiske. Fikk først en suter, og så ei mindre skjellkarpe. Ellers var sommerkvelden lys, og det var mye knott de siste timene.

Har brukt mer tid på fluefiske i år enn i fjor. Leserne av bloggen er kanskje ikke interessert i den slags, men det skal sies at metoden er morsom. Det var sommer, sol og søndag, og da det hadde vært mye vaking på foregående turer med sveipa, tok jeg turen til et myrtjern med mye fisk. Det var jevn vaking, og mye fjærmygg ute på tur. Typisk nok sto mesteparten av fisken ved ei grunne med siv og tjønnaks midt utpå. Gikk oppover innløpsbekken, og der hadde jeg et slag etter flua, i det minste. Den største naturopplevelsen hadde jeg på vei hjemover. Passerte et tre og hørte skriking. Det kom fra noen grønnspettunger, og mor var travelt opptatt med å mate dem. Men hvor var Sverre M. Fjelstad?

Så var det en av disse hverdagskveldsturene. Det var meldt om vulgata i marka. Tidligere har jeg opplevd selektiv fisk mens jeg var utstyrt med spinn- eller meiteutstyr. Nå ga jeg fluefisket en sjanse til. Kjenner til en odde der det går an å kaste med flue uten å bruke vadebukser, og ofte kan fisken vake nær land også. Det var jevn vaking, nok en gang mye fjærmygg å se, og seint på kvelden kom det dalende ned noen vulgataspinnere som la seg på vannet for å dø. Hadde to slag etter Parachute'n.

30.8 - morgen ved klubbvannet

Opptakling i halvmørke etterfulgt av noen sprettertladninger med for. Så kunne fisket begynne. Hadde noen senenapp på bunnmeite, og fikk etter hvert fisk på duppmeite. En liten suter, og så en ny art: Solabbor. Nå har jeg fått den jeg også. En gåseflokk slo seg ned midt på dammen, og på motsatt side var Ketil Stokkand i gang med å øve på et nytt Melodi Grand Prix-bidrag. Trafikken på veien kom i puljer. Først noen biler klokka 07, og så noen flere klokka 09. Antakelig slik at de som jobber i butikk kom kjørende først, og så kundene. Klokka 09.15 hadde jeg et voldsomt run som nesten fikk bunnmeitestanga til å havne i bakken. Fisken slapp dessverre. Skal ikke klage, den forrige turen var fiskerik. Klokka 11 passerte de første turgåerne på stien, og en halvtime etter det, kalte jeg det for en tur (ikke en dag, det var bare formiddagen). På vei hjemover kjørte jeg forbi tre godt voksne syklister. Ikke alle som deltar i Birken, tydeligvis.

7-9.6 - diverse pinsefiske

Pinsen begynte med en overnattingstur til klubbvannet. På slike turer pleier jeg å bruke to stenger: Ei duppmeitestang for fiske med løftemetoden, og ei bunnmeitestang. Den siste med methodfeeder. Fisket om kvelden kan oppsummeres med mye suter. På begge stengene. Nesten slitsomt med to stenger da, særlig når methodfeederfiske betinger at det kastes om ofte. Noen gakkgakker begynte å dykke over foret, og da gikk det slik det måtte gå: En av dem greide å gape over agnet. Ikke morsomt med and på methodfeeder. Skulle jeg pakke sammen ved midnatt likevel? Men de stakk av etter den hendelsen. Siden det var sommer, var det liv og røre på stranda like ved, med et band som spilte musikk. De måtte bare spille Postgirobygget (som alle mener de kan tekstene til), deretter "Den du veit" så Marius Müller ville rotert i grava, og diverse ihjelspilte låter. Jeg har før skrevet en gang at det var engelsk krimseriestemning ved vannet en kveld. Og denne kvelden skulle det også bli det, sjøl i oppholdsvær.Utpå kvelden fikk vannet besøk av noen tjuvfiskere som kom kjørende helt fram. Da må "oppsynet" kontaktes. Bengt, som satt på den vanlige swimmen sin, ringte Charlie, som konfronterte de ubudne gjestene og ba dem om å forlate vannet. Takk! Bortvisningen skjedde til tonene av "Splitter pine".
Nå hadde det blitt så seint at det var best å gjøre et forsøk på å sove. Klokka 02.30 hadde jeg et spektakulært run. Fisken kom seg unna i tilslaget. Klokka 04 begynte jeg med duppmeite igjen, og turens første karpe trakk duppen under. En liten sak på rett over kiloen. Neste karpe kom klokka 06, på feederen. Den var fram og tilbake langs land før den gikk i håven. Moro når fisk på 1800 gram kan kjempe slik. Den vil huskes lenge.

På kvelden rakk jeg en liten tur til Overfloden for å trotte litt. Heller ikke den kvelden ville ørreten nappe. Men den var der. Og så er det flere andre plasser i elva som kan prøves.

Mandagen tok jeg først en liten sykkeltur til Blankvannsbråten, og på kvelden ville jeg fiske abbor i et nærvann. Abboren hadde tydeligvis fått dilla på døgnfluer, for det var jevn vaking  utover kvelden uten at den var interessert i maggot. Endring av fiskedybde, periodevis innsveiving, lite hjalp. Ikke helt greit når en ikke får fisk på en så enkel metode som duppmeite med maggot, og så abbor, da. En kan miste motet av slikt. Kanskje jigg neste gang?

31. 5 - Overfloden og klubbvannet

Det er merkelig at jeg ikke har prøvd å fiske der før. Lett tilgjengelig, også for korte kveldsturer. Elva KLM har gjort kjent som Overfloden, og jeg mistenker også at det er denne elva som også kalles Skrukkedalsrenna. Nok av det. Det første som møtte meg på parkeringsplassen var en bilstereo med eurodance for bokstavelig talt full musikk. Heldigvis hørtes ikke bråket helt ned til elva. Jeg fikk prøvd meg noen timer med duppmeite. Da får jeg også prøvd plasser der det er for dårlig plass for fluesveiping. Jeg fant da også noen plasser som egner seg for slikt. Mange trivelige kulper, og det var litt vaking å se. Hest var det også mye av langs bredden, men ikke så plagsomt mye at jeg ikke gidder å besøke elva igjen. Fortrinnsvis på kvelder med mindre strøkent vær. Følg med i neste episode...

Så dro jeg til klubbvannet for en liten kveldstur. Først prøvde jeg flytebrød. Karpene gikk langt utpå, utafor rekkevidde. Ved bytte til duppmeite høyt i vannet fikk jeg suter, og jeg fikk til sammen 7 slike. Ingen fisketurer er like, får bli konklusjonen.

24.5 - ny pers på karpe

Årets første tur til isdammen. Rigga meg til med ei bunnmeitestang med glidetakkel og ei duppmeitestang. Foret var diverse partikler. Det varme været hadde fått karpene til å våkne, og de svømte rundt i overflata. Det fikk meg til å prøve flytebrød. Fisken ville bare ha brødbiter uten krok, så jeg foretok omrigging til løftemetoden. Da fikk jeg 5 suter i rask rekkefølge. Jeg hadde et run på bunnmeitestanga, og fisken hadde på merkelig vis greid å stikke av med hele krokfortommen. Seint på kvelden så jeg fisk i overflata som gikk og tok brødbiter som hadde blitt liggende. Omrigging igjen, ut med agn og noen mindre loffbiter. Fisken forsynte seg i tur og orden, og nå tok den også riktig bit til slutt. Duppen forsvant, og karpa fikk det travelt. Da den kom på land syntes jeg den var noe større enn annen fisk jeg har fått der. Vekta viste 3175 gram, og det er ny pers. Karpe på flytebrød var et av årets mål, og nå er det nådd.

Fra helvete til himmel

Dro på overnattingstur til Flesjøvannet for å få større suter enn det som går an i isdammen. Ute på motorveien kom jeg på at jeg hadde glemt foret (Rudakung, PV1 og strøbrød). Returnerte og tok med meg for, balje og en pakke med knekkelys. Blå sådanne. Så bar det til Svinndal. Ved Moss kunne jeg se at det hadde kommet noen regnbyger, og det så lummert ut. Vel framme måtte swimmen til duppmeite beskjæres. Så fora jeg med grunnfor på bunnmeiteswimmen og mais og hampfrø på duppswimmen. Like før 21.30 begynte fisket, og det kom en regnbyge.Jeg hadde noen run på bunnmeite, og klokka 23 kom første fisk, og det var riktig art. Suter på 1200 gram. Det var litt spredt torden rundt omkring. Halvtimen etter måtte jeg avbryte på grunn av regn og torden, og satte meg i bilen for å sove. Natta forløp med torden og lyn, og jeg hadde ikke trua da jeg sto opp 03.30. Nå må han derre senildemente og inkontinente sulliken som styrer været der oppe fra pensjoneres hvis det er slikt sommervær han lager. Tør jeg foreslå herr Gjerstad fra Snåsa som en etterfølger? Eventuelt må han der oppe konsultere salig Vidar Theisen når det gjelder vær. Foret hadde stått ute og blitt for vått til å brukes. Jeg satte i gang likevel. Det var mest aktivitet på bunnmeite en periode. Jeg fikk 5 suter på bunnmeite, den største en hannfisk på 1775 gram, og dessuten to sørv. På duppmeite fikk jeg tre mort. De siste timene konsentrerte jeg meg om duppmeitet, da det var mye bobler på swimmen. Her fikk jeg to suter til slutt, den største på 1900 gram. Hann det også. Så bar det hjemover for å tørke utstyret.

Samlerapport fra klubbvannet

Det har blitt flere turer i klubbvannet i sommer. Den første var en kveldstur som foregikk i regnbyger. Jeg fikk de vanlige suterne på dupp, mens methodfeederen ikke var interessant for fisken. Jeg hørte ugle i mørket, og det var engelsk krimseriestemning da jeg gikk tilbake til bilen mellom løvtrærne i regnet.
Neste tur var en overnattingstur i bedre vær. Kvelden forløp med musikk fra bebyggelsen. Klokka 23.15 fikk jeg et run som holdt på å dra stanga uti, og jeg fikk en påminnelse om å stramme baitrunnerbremsen en smule. Det var skjellkarpe, og den veide 1950 gram. Så hørte jeg det rasle i krattet bak meg, og en grevling kom etter hvert til syne. Den romsterte rundt uten å legge merke til meg.
Fikk meg litt søvn før det var napp igjen, denne gangen fra en suter. Om morgenen mista jeg nok en fisk på methodfeeder. Grevlingen var fortsatt opptatt med sitt, og jeg hørte sang fra både bokfink og gransanger, og rop fra svartspett.
På den siste turen prøvde jeg en ny og grunnere swim. Nå har det blitt varmt i været, så jeg prøvde litt flytebrød da jeg så cruisende karper. En fisk var oppe og smakte på loffbiten. Jeg fikk noen sutere på duppmeite. Bunnmeitetakkelet hadde jeg nok plassert vel nær land, for på den hadde jeg bare et senenapp.

25.08 - kvalitetstid

Specialiststanga hadde blitt døpt på Gjøvik med en hork, og nå skulle den konfirmeres i klubbvannet. Jeg dro ned en varm ettermiddag, og fikk takla opp. Specialiststanga med shock-boltrigg (delvis glidende med en duppstopper 15 cm fra fortommen og krok 6, og ei matchstang. På den skulle jeg bruke løftemetoden og krok 10. Dupptakkelet skulle fiskes nær land, bunntakkelet ut mot dypkanten. Foret jeg brukte var Idkung (!) og mais. Grunnfor og mais til bunntakkelet, bare mais til dupptakkelet. Jeg hadde noen napp på duppen umiddelbart etter start, og på det tredje nappet var det fast fisk: Karpe. Det er utrolig hvor sterke de små karpene i klubbvannet er. Etter et basketak der jeg måtte holde fisken unna sivet, gikk den i håven. Rundt kiloen, returnert uten veiing. Så fikk jeg et par suter på duppen. Til sammen fikk jeg 5 slike. Mens jeg satt der, kunne jeg følge med på boblinga her og der langs dypkanten. Det var stadig vekk noen bobler å se, og jeg observerte også en orm som kom svømmende. Det begynte sakte, men sikkert å bli mørkere. Bunntakkelet hadde blitt liggende urørt, men klokka 19.30 var det endelig et run, og nok ei karpe fikk en tur på land. Den veide 1650 gram. Rundt 21.30 hadde jeg et run til, men den fisken ville ikke sitte. Den siste halvtimen satt jeg og hørte på ei tutende ugle på motsatt side av vannet. Alt i alt en vel anvendt kveld i fredelige omgivelser.

6.7 - bonus

Det varme været ga meg håp om litt aktivitet blant varmekjær fisk. Duppstanga og en boks mais fikk bli med på en kveldstur. På grunn av ferie var det lite mennesker ute, og jeg kunne velge og vrake i plasser. Valget falt på en litt utilgjengelig en. Fint å kunne sitte i fred. Agnet var mais maggot, fiska rett over bunnen. Jeg hadde noen løftenapp som viste seg å stamme fra mort, og jeg fikk en del av dem. Med jevne mellomrom så jeg bobler inne i det tette vannliljebeltet. Klokka 22.45 kunne jeg endelig kroke noe annet, som jeg først trodde var karuss, men som viste seg å være en suter på rundt kiloen. Første gang på lenge jeg har fått suter i akkurat det vannet. Morsom bonus. Etter hvert kom det stadig kraftigere regnbyger, og jeg kunne pakke sammen med en mistanke om at sommeren i år er over før den har begynt.

23.6 - tur til klubbvannet

Klubben jeg er medlem i, Gullfiskeren, har et klubbvann med karpe. På sankthansaften hadde vi kurs i karpefiske. Den første delen var en instruksjonsdel, og så var det tid for praktisk fiske så lenge en ville. Først var det foredrag i regnbygene, demonstrasjon av dybdelodding med markørdupp, foring og knyting av enkle hairrigger.

Da jeg begynte å rigge utstyret rundt klokka 16, kunne jeg se bobler på swimmen. Vannet er fullt av mindre karpe. Jeg valgte å fiske med løftemetoden på matchstanga, og så brukte jeg feederstanga sammen med en utlånt alarm. Foret var Rudakung og mais. Som agn brukte jeg mais/maggot.
Den første fisken som tok på dupptakkelet, greide å slite fortommen under tilslag. Så skjedde det samme en gang til, og deretter var det alarm. Den fisken greide å gå fast i en sivgard, og under kjøring kunne jeg se et løftenapp på duppen. Den fisken ville jeg ikke gå glipp av. Småkarpene er sterke, og de er morsomme å kjøre på matchstang. Første karpe på land veide 1450 gram. Seinere fikk jeg ei karpe på 2000 gram på bunnmeite. Ny pers. Utpå kvelden bestemte jeg meg for å bare fiske med dupp. Mye greiere å konsentrere seg med ett takkel ute. Kort oppsummert fikk jeg tre karper til (ingen veid) og en drøss med småsuter. Alt sammen akkompagnert av lyden av sankthansfeiring og uforsvarlig bilkjøring. Et kvarter før midnatt greide en suter å forårsake floke på sena under landing og avkroking. Da var det på tide å pakke sammen, mett av inntrykk. Takk til alle oppmøtte, og særlig takk til Charlie og Knut som arrangerte hele greia.