September - og noen tips om agn

Oppsummering av fisket i september må bli at jeg har fått fisk, men ingen oppsiktsvekkende fangster. Denne måneden er uansett ei fin tid å være ute på. Tidvis fortsatt varmt om dagen, og høstfargene blir tydelige i siste halvdel av måneden. Først en drømmetur til Dream lake - en dagstur. Grunnen er at det kan bli litt vel masete å slepe med seg seng og telt på hver tur. Og det er mulig å få fisk på dagtid. Olav hadde fått noen fine der mens han hadde utekontor. Denne turen endte med tre mindre fisk, 2025, 2025 og 2600 gram. Fikk fisk på dupp, og det er ekstra morsomt. Uansett størrelsen på fisken.

Så har jeg rukket to turer i Akerselva med lite vann, og følgelig lite aktivitet. På den siste turen dro jeg ned til bebyggelsen i Nydalen og stilte meg opp på en avsats ved et næringsbygg. Ei snipe gapte over en svart Droppen, og jeg unngikk blanking. Den mest urbane fisken jeg har fått, med gateadresse, til og med. Abboren så jeg ingenting til. Hadde også en tur til Nordmarka for å fiske med flue. I det første tjernet jeg besøkte var det litt vaking, og en fisk som var oppe etter flua uten å ta ordentlig. I det andre tjernet var det lite aktivitet. Da jeg skulle gå tilbake til dit jeg hadde parkert sykkelen, greide jeg å ramle og fylle den ene støvelen med vann. Ikke morsomt, men veldig fornøyd med at det skjedde etter at fisket var over. Deretter var det to feriedager i slutten av måneden. Først, torsdag 29., sto jeg opp tidlig og dro en tur til framhaldssogevatnet. Vannstanden var litt over normalen etter mye regn. Jiggfiske ga ingen resultater, og jeg fikk heller ikke svar på om spinnere i høstfarger fortsatt fanger abbor. Den sto i hvert fall fint til fargene på løvet. Bare se på det øverste bildet i innlegget. Avslutning med popperfiske for å se om noen sniper var med på leken, men det var de ikke. Ikke det letteste vannet jeg besøker, men det kan bli flere bolker. For det er trivelig i marka. I alle fall på en hverdag en har tatt fri og det ikke er køer av mosjonister (det er fristende å kalle noen av dem masochister, i alle fall de som liker å slepe minst ett dekk etter seg) på veiene og det ikke er teltleirer på land. Og så, fredag 30. og den siste dagen i måneden, avslutning av karpesesongen. Olav hadde utekontor og greide å lande en femkilos mens jeg takla opp. Det var den eneste fisken som kom på land mens jeg var der. Etter det var det helt stille. Men sesongslutt må markeres uansett. Med venting bak stengene, havregrøt og varm drikke på termos. Olav ga en oppvisning i bruk av baitboat, og det hele så ut som en marinemanøver. Min egen foringsteknikk med sprettert blir som en HV-øvelse i sammenlikning. Tre blanketurer på rad til slutt. Slik er det av og til. Omtrent som Lotto, for ikke å snakke om Extra Joker nord. Uten at jeg kan peke på en årsak. Mye regn og synkende temperatur? Nedsatt aktivitet etter den halvårlige sirkulasjonen i vannmassene? Enkelte ting vil vi neppe finne noe godt svar på... Bilde av stenger på stanghvilere eller pod er en klassiker blant meitere. Til venstre avkrokingsmatte og vannbøtte. Riktig behandling av fisk er viktig. Ansatte i Mattilsynet som forviller seg inn på denne bloggen i bakfylla, skal være klar over det.

Så litt høstfarger. Napper det ikke, kan fisketurene om høsten avbrytes av fotografering.

Så kommer noen tips om agn Agn til meite kan det skrives egne bøker om. Og utvalget kan virke forvirrende. Men her er en forsøksvis enkel oversikt. Først og fremst til ferskvannsfisk.

Maggot og mark: Fungerer til all ferskvannsfisk. Karpefisk, laksefisk og abbor. Bør oppbevares kjølig når du ikke er på fisketur. Når det gjelder mark, kan du glemme alle råd om at krokspissen ikke skal være synlig. Maggot tres på kroken i den "butte" enden. Vær forsiktig så maggoten ikke sprekker. Reker: Frosne reker er et godt agn til saltvannfiske. Men ferskvannsfisk liker dem også. Først og fremst er reker et godt agn til stam og suter, men abbor er også glad i reker. Må tines før bruk om noen var i tvil, og mange foretrekker å rense dem også. Kan enkelt kappes i småbiter til foring. Hel reke tres på kroken i "bøyen". Brød: Et godt agn til karpefisk. Det er helst loff som brukes. Biter med skorpe flyter, og kan brukes til overflatefiske. Biter uten skorpe flyter ikke. De passer til duppmeite og bunnmeite. De siste festes til kroken ved å foldes over krokskaftet og klemmes fast.

Partikler: En samlebetegnelse på alle slags bønner og frø som kan brukes til agn og for, først og fremst til karpefisk. Mais, erter, kikerter, hvete, hampfrø. Det er ikke bare alternativtantene på Nesodden som spiser dette, også fisken gjør det. Fiske med partikler forutsetter gjerne at du forer med dem først for å venne fisken til dem. Hermetiske partikler kan brukes som de er rett fra boksen. Tørre partikler må bløtlegges og kokes før bruk. Dette er en grei oversikt over bløtleggings- og koketid for ulike partikler: https://perfectedparticles.co.uk/how-to-prepare-particles-for-carp-fishing/ En hovedregel for valg av agn kan være at animalske agn brukes til rovfisk, og vegetabilske agn brukes til fisk som ikke er det. Men ingen regel uten unntak. Maggot og mark fungerer som nevnt til all fisk. Ta gjerne med deg noen forskjellige typer agn, så kan du bytte for å se hva som fungerer best. Agn kan kombineres. Kombinasjoner som mais/maggot og mais/mark fungerer godt til mange forskjellige arter. Krokstørrelse velges ut fra størrelsen på agnet. Liten krok til et lite agn, og stor krok til et stort. Til én enkelt maggot kan en krok i størrelse 18 passe, mens du bør bruke en i størrelse 4 til hel reke eller en stor brødbit. Når det gjelder størrelsen på agnet, kan det stemme at stort agn gir stor fisk. Men glem ikke at også stor fisk kan foretrekke små agn.

Flere typer agn kan smaksettes. Maggot kan smaksettes med forskjellige typer kryddere, som anis eller gurkemeie. Legg et passende antall maggot i en boks og strø krydder over. Til partikler kan du bruke ulike slags væsker med smak (som den fra Mainline på bildet). Hell partiklene over i en boks, hell deretter litt væske over og rør rundt. Her kan også saker og ting fra nærbutikken brukes, som diverse typer saft eller essenser. Til smaksetting av agn som allerede er satt på kroken, fins det sprayer med diverse lukt og smak, som den fra van den Eynde på bildet. Akkurat den lukter jordbær og skal visstnok passe til karpe, men fungerer også til annen fisk. Når det gjelder type lukt og smak, mener mange at søte smaker og lukter fungerer best når det er kaldt i vannet, mens f. eks lukter som minner om skalldyr (som krabbe eller krill) er tingen om sommeren.