Oppsummering av mai - og om motivasjon og fiske

Mai er en besunget måned som gjerne begynner som vår og slutter som begynnelsen på sommeren. Det er mye som skjer og mye fiske som skal rekkes over.

For eksempel hadde jeg noen kveldsturer med feederfiske etter mort i et vann der de blir store. Det endte med noen 300-grammere som de beste fiskene. Så var det karpepremiere mwd en dagstur. Aktiviteten var ikke den største. Hadde først et run på et grunneplatå på motsatt side av dammen, og deretter fast fisk på samme sted. På en pop up-boilie med fruktsmak på en hinged stiffrig. Ville knuten til fortommen holde? Opp kom den en fin sak på 5300 gram.

Bra start på sesongen. Kunne bruke resten av ettermiddagen og kvelden og nyte det særegne lyset det gjerne er på kvelder i mai. Måtte også vanne plen på swimmen etter fjorårets utbedring, slik at gresset skal gro. Det var ingen aktivitet på duppstanga, men det tar jeg nok igjen.

Så gikk isen i marka, og jeg måtte lufte det nye fluesnøret. På den første turen hadde jeg napp på en dypt fiska Montana. På de etterfølgende turene lagde kraftig vind vansker. Været var tørt, så noen store insektklekkinger var det ikke snakk om. Men jeg fikk da fisken til å stige etter flua, så jeg innbiller meg fortsatt at jeg liker dette fisket. Fikk til og med prøvd noen nye vann. Blant annet ett jeg likte spesielt godt, et lite tjern som passer fluefisket mitt. Den eneste fisken som kom på land tok en svart Vibrax. Fiske er ikke alltid behagelig. Ofte blir en enten svett eller kald. Sulten og sliten. Spahotell er nok mer behagelig og avslappende. Men er det mer lærerikt? Opplever en mer? Personlig har jeg et like stort behov for å bli stimulert som å slappe av på fritida. Stimulert vil jeg kanskje ikke bli på spahotell? Kanskje er det derfor jeg fisker. Og livet er ikke alltid bare behagelig. Det er ikke for de nytelsessyke. Men det kan være mening i det. O det kan være mening i fiske. Holde på med et prosjekt. Lære en metode. Bli kjent med vann. Få stor fisk. Dette bringer meg videre til neste tema. Motivasjon er populært. Særlig blant sjefer som sender ansatte på motivasjonsforedrag for å få dem til å holde ut rutinearbeidet og de daglige fornedrelsene. Og foredragsholderen er gjerne en kvikkas med oppblåst sjølbilde som lirer av seg svada. Nettopp en sånn som oftere burde fått beskjed om å sitte ned og holde tåta da han gikk på skolen. Vi som fisker kan forhåpentligvis gjennomskue en del av dette motivasjonspratet. Her er min teori. Ikke vitenskapelig fundert, men det fins kanskje psykologer som har tenkt på det samme? Motivasjon har kanskje noe for seg når det gjelder aktiviteter uten for komplekse årsaks- og virkningsforhold. Som å løpe på tredemølle. Eller bli god til å spille et instrument. Det er ikke nødvendigvis enkelt å bli god. Men sammenlikn med fiske. Da er en nødt til å innse at en ikke har kontroll over enkelte faktorer. Som været. Og fiskens oppførsel. Ei tredemølle står som regel inne og lar seg ikke påvirke av vær og temperatur. Musikkinstrumenter trenger ikke mat og kan ikke flytte seg ved egen hjelp. Det gjør fisk. Og legg til at det ikke alltid er drømmeforhold når du har tid til å fiske, og at fisken ikke alltid spiser da. Her er ikke alt opp til deg. Du må forholde deg til noe som du ikke kan påvirke. Noe er opp til deg. Kasteteknikk. Kjennskap til vannet og til fiskens levesett. Til en viss grad valg av vann. Et vann der det er mye og ikke så stor fisk, men der det napper ofte, eller et vanskelig vann med få og store fisk? Men mye har du ikke styring over, og du må bare gjøre det beste ut av ting. Fiske er slett ikke så enkelt som en får inntrykk av på sosiale og dyssosiale medier. Det kan kanskje sammenliknes med å skulle spille ute i snøvær. Og vind, så noteheftet blafrer. Og messingblåsere i minusgrader? Eller løpe på ei tredemølle som av og til virker. Fisket handler heldigvis ikke bare om å få fisk. Det er avkopling fra en kjedelig jobbhverdag eller pedagogisk anstalt for den som fortsatt går på skole. En mulighet til å være konsentrert og holde på med sitt uten avbrytelser, eventuelt kunne være sammen med gode venner på tur. Kunne senke skuldrene og lukte på blomstene. Ikke stille krav eller bli stilt krav til. Oppleve spenning. Naturopplevelser. En psykolog kunne sikkert sagt mye mer om dette, men konklusjonen er at motivasjonsprat er 90 prosent tull. Nemlig. Og motivasjonsforedragsholder kan ikke regnes som orntli' arbe', det er og blir en tullejobb. Hvis noen føler seg tråkka på nå, har jeg oppnådd noe av det jeg ønsker med å skrive dette.