November og første halvdel av desember - isfisket begynner

Disse månedene med navn som en kriminalforfatter syntes hørtes ut som trusler. November var rekordkald, og isfisket begynte tidlig. Siste helg i november var det på tide å børste støvet av isboret for å fiske røye. 10 cm stålis med litt snø på. Fisket begynte litt treigt, og først etter noen hull på det første varpet, kunne jeg lande de første røyene. Fikk ingen flere slike, men på neste plass fikk jeg to abbor. Så det sto til liv. Etter 11.30 var det for det meste stille, unntatt en fisk som tok smakte på opphengeren over balansen da jeg prøvde å se om den kunne friste ørreten i vannet. Godt å være i gang! Og landskapet i Nordmarka er ekstra fint på forvinteren.

For den som ser godt etter, kan det være fine fotomotiver på den første isen. Også når det har kommet litt snø.

Da gjør det ikke noe om det ikke fins høye fjell. En oppblåst pratmaker nordfra som er noe innen media og ut fra fornavnet å dømme oppkalt etter en restaurantkjede, mente at det var så fryktelig ille at det ikke fantes fjell i Oslomarka. Da kan en snakke om å være provinsiell. Jeg gikk ut fra at sånne mediefolk var åpne for nye erfaringer, men det er de altså ikke. Trangsynte og smålige er de tydeligvis i stedet. For jeg savner ikke fjell, og mener at alle typer landskap har sine kvaliteter. Men vi skal ikke se bort fra at den nevnte pratmakeren trives best med høye fjell han kan se på avstand. Han er nok i sitt rette element inne på et serveringssted der han kan forsøke å pådra seg skrumplever. Slik som mediekjendiser har for vane. Etter en lengre kuldeperiode kom det et snøvær og litt høyere temperaturer. Dro for å fortsette med prosjekt storgjedde. Ikke optimalt med all snøen på isen, mn jeg må begynne et sted. Kort sagt hadde jeg ute tre stenger med agnfisk, men ingen antydning til liv. Uka etter dro jeg til samme vann, da temperaturen fortsatt var levelig. Fikk en abbor på mormysjka da jeg skulle supplere agnfiskbeholdningen. På meitestengene skjedde det ingenting. Da får jeg gjøre noe litt annerledes neste gang jeg prøver. Så kan jeg anbefale en podkast om fiske: Amatørfiskepodden, av og med noen yngre herrer som kaller seg Toten amatørfiskelag. Episodene jeg har hørt på har vært verd å lytte til med humor, interessante temaer og de vanlige digresjonene som er vanlige i podkaster. Gledelig at fisket fenger den yngre garden. Forgubbing er et problem i fisket. Da trengs det yngre krefter som kan gjøre ting på en annen måte enn det overmodne menn med tiltakende vannlatingsbesvær ville gjort. Flott at den yngre garden interesserer seg for annet enn gaming og TikTok (da jeg var ung, var det ravefester med tilhørende inntak av tabletter som skapte bekymring, og så kan leseren antakelig regne seg fram til når det var). Mer av slikt! Ellers er det jo et problem i fiskemedia at det blir mye av det samme. Herr Werner fortsetter i samme tralten som forgjengerne sine. Det er som regel klubbkompis Andreas N og en håndfull andre skribenter som greier å tilføre nye ideer. Nytenking og nye krefter trengs. I alle fall for å redde tekstbaserte medier fra undergangen. For folk leser vel fortsatt? Ellers må noen sørge for å komme seg på Youtube og bli det norske svaret på Kanalgratis.